Usikker

[AnonymBruker]

Jeg har ett forhold til en mann, dette har pågått i ca ett halvt år. Det har vært veldig mye frem og tilbake, pga hans usikkerhet / redsel for forhold / stole på folk. Det er først de siste to mnd at vi har innrømmet til hverandre at vi er kjærester, uten at det direkte er en videre plan om en felles fremtid / samboerskap .

Dette er en mann som har vært singel i mange år, vi har begge barn fra tidligere forhold. Han er betegnelsen på en skikkelig mann. Jeg er 100 % trygg på at han ikke driver med flere damer samtidig og hvis han bestemmer seg for ett liv med meg, går han all inn, da er det eneste fokuset han har. Han har brent seg i forhold og vennskap tidligere og er derfor reservert når det kommer til nye bekjentskaper, spesielt kvinner som han føler han kan falle for.

Jeg er en dame som går for det jeg vil ha, likevel er jeg tolmodig og forståelsesfull ovenfor den andre når behovet er der. Denne kombinasjonen har gjort at han har blitt forelsket i meg, sier at han elsker meg og at han aldri har sluppet noen så nært seg. Jeg er enkelt forklart spesiell for han og han for meg.

Problemet mitt nå, er at når jeg spurte han om han noen ganger tenkte på en annen dame. Om det var noen han følte han ikke var kommet over eller om det var noen han tenkte at han kunne tenkt seg å bli kjent med , på en måte noe uprøvd/ uoppgjort på kvinnefronten.

Denne skikkelige og ærlige mannen svarte ja på spørsmålet mitt. Det var en dame han tenkte litt på , en han egentlig ikke kjente og var på hils med. Han forstod ikke selv hvorfor han syns denne damen var så spesiell...

Jeg sa da at jeg hadde ikke noe ønske om å være ett andre valg, at jeg vil at han skal ha det best mulig og at jeg mente at han skulle bli kjent med henne. Det er vondt for meg å skulle gi slipp på han til fordel for en annen kvinne som det kanskje aldri blir noe med, men det er også vondt at han har ei Anna dame som han ser på som spesiell / uprøvd.

Han ville ikke prøve å bli kjent med henne, for da mistet han meg. Han har vondt av at jeg føler som jeg gjør, men at han følte han måtte svare ærlig, fordi han følte seg " mentalt utro"

Hva hadde dere gjort i min situasjon? Har veldig blandede følelser her kjenner jeg.

Anonymous poster hash: 0c754...4e1

[etram3]

Shit. Kjip følelse. Aner ikke hva jeg hadde gjort. Men når du først har spurt og fått svar så må du nesten bare svelge det og gå videre. Vet ikke helt hva jeg ville gjort i den situasjonen. Men virker dramatisk å skulle gå videre(kutte han ut) bare fordi han svarte som han gjorde. Siden du først har spurt, kanskje du skulle spurt hva han synes var så spesielt med henne? Slik at dere kan plukke det ifra hverandre, og evt bli litt klokere begge to?

[AnonymBruker]

Hvorfor stilte du ham det spørsmålet?

Anonymous poster hash: 6e4b3...e07

[AnonymBruker]

Takk for godt svar. Tror jeg skal spørre igjen hvorfor han ser på henne som spesiell.

Grunnen til at jeg spurte var at jeg har hatt en følelse av at " noe" har vært i veien. At vi har det perfekt sammen , men at det mangler en liten bit. Dette er en veldig tenkende mann, så jeg fryktet at det kunne være noe slikt. At han mentalt går igjennom alle for/ imot ett seriøst forhold med meg.

HI

Anonymous poster hash: 0c754...4e1

[AnonymBruker]

Takk for godt svar. Tror jeg skal spørre igjen hvorfor han ser på henne som spesiell.

Grunnen til at jeg spurte var at jeg har hatt en følelse av at " noe" har vært i veien. At vi har det perfekt sammen , men at det mangler en liten bit. Dette er en veldig tenkende mann, så jeg fryktet at det kunne være noe slikt. At han mentalt går igjennom alle for/ imot ett seriøst forhold med meg.

HI

Anonymous poster hash: 0c754...4e1

Avhengig av hvor forelsket du er, ville jeg kanskje latt denne mannen gå. Hvis det alltid er du som må være forståelsesfull, alltid du som må vente, alltid du som må være usikker på hva den andre føler, da er det vel egentlig ikke verdt det? På disse områdene bør det være en bedre balanse mener jeg. Det kan ikke være sånn at den ene hele tiden skal forsøke å tilpasse seg den andre, uten at denne situasjonen noen ganger snus.

Jeg som skriver dette, er/har vært i et lignende datingforhold selv. For tiden prøver jeg å distansere meg mer fra denne mannen. Det er vanskelig, men jeg tror det går.

Anonymous poster hash: 6e4b3...e07

[AnonymBruker]

Forstår at du foreslår det siste anonym. Jeg har selv tenkt dette en mengde ganger, hadde bestemt meg for at etter sommeren var over måtte ting være forandret til min favør.

Det har blitt store endringer de siste to månedene. Han trygger meg som best han kan når jeg blir usikker. Det går mer begge veier nå enn det gjorde tidligere. Jeg er ikke usikker på hans følelser for meg lenger og han involverer meg stadig mer inn i sitt liv med venner og familie .

Jeg vet at jeg er spesiell for han, det er bare sårende at det er en annen som muligens i hans / mitt hode kan likestilles med meg...

HI

Anonymous poster hash: 0c754...4e1