Lik og ulik kjæresten...

[Millus]

så sitter jeg her da, nyforelsket (vært sammen med kjæresten i 6 uker) og vil så gjerne få dette til å fungere..

Men (er der ikke alltid et men?) vi er veldig forskjellige..

Jeg er den sosiale, som skravler med alt og alle, og har en del venner i alle fasonger og typer.. han har en god venninne, og synes det er nok, egentlig... de få gangene vi har vært med mine venner, svarer han pent på spørsmål, men engasjerer seg ikke, deltar ikke frivillig i samtalen osv. Jeg vet han er utrolig sjenert, og at dette kanskje vil gå over etterhvert, men..

Vi er veldig forskjellig politisk, faktisk så forskjellig at vi bare har sluttet å diskutere det :-? Vi har litt lik humor, men liker forskjellige filmer, bøker og iallefall musikk.. Jeg er mer på techno og rock, han elsker country (som jeg får magesår av å høre for mye på )

Men det største hinderet er dette sosiale.. jeg føler meg råtten hver gang jeg gjør noe annet en kveld, fordi jeg vet han da sitter hjemme alene og vil være med (bare) meg.. han sier han ikke vil stå i veien for at jeg skal se mine venner, og selv om han ikke nekter meg så forstår jeg jo at han helst vil at jeg skal være hjemme med ham. Jeg tilbyr ham å være med, men det er sjelden han sier ja, og han har enda ikke sagt ja med glede.. :cry:

Så hva gjør jeg? er denne sjenansen noe som vil gå over, eller må jeg belage meg på et liv hvor jeg farter rundt med venner og har konstant dårlig samvittighet?

Han sier også hele tiden at han bare venter på at jeg skal gjøre det slutt, fordi han tror han er kjedelig, og jeg er alt for pen til å holde ut med ham.. :o Hvordan skal jeg få ham til å forstå at jeg er forelsket i ham, liker ham, synes han er kjekk og sexy og alt det der??

Dette ble kanskje litt langt og vanskelig, men hører gjerne fra andre som har opplevd det samme, eller som bare klarer å se situasjonen litt mer objektivt enn meg..

[Mina22]

Jeg vet alt om det å være ulike hverandre. Samboer'n og jeg er utrolig forskjellige. Likevel har vi klart det i over 1 år, og vi har til og med flyttet sammen!

En viktig ting er å rett og slett godta den andres interesser og meninger. Det jeg har lært til nå, er at jeg må kompromisere, jeg er nødt å bli med han på den irske puben ennå jeg aller helst kunne tenke meg å dra på disco... Også til gjengjeld får han bli med meg på de utestedene jeg vil på en annen gang... Må faktisk innrømme at pubene ikke er å forakte... mye mer intimt og romantisk!

Det som kanskje kan bli det verste for din del, er det at når du vil ut, så vil ikke at han at du skal, men han vil heller ikke være med. Der er jeg heldig, samboer'n liker å pusle litt alene, mens jeg har et stort behov for sosial omgang med venninner.

Kan kanskje berolige deg med at dere fortsatt er nyforelsket (regner jeg med) og at han (muligens) ennå har et stort behov for å sitte inne og pleie kjærligheten med deg... Det kan være en sannsynlighet. Mens det virker som om du allerede nå vil ut og kose deg med venner.

Alle er vi jo forskjellige.

At han er sjenert hjelper nok ikke på situasjonen... var selv veldig sjenert i begynner av forholdet... men nå har jeg blomstret! Det vil nok han også! Men det er viktig at du gjødsler denne blomstringen... kanskje det er verdt å ofre litt av din sosiale omgang i begynnelsen for å få dette til å funke?... Du vet hva du har, men ikke hva du kan få...

[Millus]

Jeg tror nok mitt behov for å være med venner, er det at jeg har vært veldig sjenert og innesluttet selv, og har brukt mye tid og krefter på komme dit jeg er nå. Og er fryktelig redd for å miste dem..

Så jeg har en veldig forståelse for hvordan han har det, jeg har vært der selv.. Men jeg vil så gjerne hjelpe ham ut av det!

Vi finner nok ut av det, vi er blitt veldig glad i hverandre veldig fort, og har det veldig godt når vi er sammen. Jeg vil så gjerne at dette skal fungere :kgsmil:

Men det er vel bare å ta tiden til hjelp, føler at dagene ikke er lange nok, det er så mye som skal passe inn overalt! Men kanskje det rett og slett er jeg som må prøve å roe ned litt, og ta ting som de kommer litt mer..

Men takk for svaret, det var godt å høre at det finnes noen som får det til!

[Midnattsol]

Dette er jo veldig vanskelig da. Man må jo bare ta tiden til hjelp. For noen går det bra, for andre ikke.

Håper for din del at dette går bra og at dere finner ut av ting.

LYKKE TIL!!!

[Klips]

Du må i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet når du går ut alene i blant.

Å sitte oppå hverandre hver ledig tid av døgnet er langt fra det beste du kan gjøre for et forhold.

Lev deres egne liv, så vil dere fortsette å ha noe å gi hverandre.