Til dere som har kuttet kontakt med familiemedlemmer

[Gjest Booker]

- Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten?

- Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen?

- Hvordan følte du deg i ettertid?

- Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere?

Takker for svar!

[Gjest Gjest_Hello Kitte]

- Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten?

Slitsomt. Jeg er for feig, så jeg tør ikke si ifra, så jeg ble ofte sittende å høre på klaging og sutring hele dagen fra den personen.

- Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen?

En krangel mellom den personen og min mann. Så man kan på en måte si at jeg brukte han som en unnskyldning for å klare å kutte kontakten

- Hvordan følte du deg i ettertid?

Lettelse og befrielse

- Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere?

Skulle ønske jeg hadde klart å gjøre det mye tidligere

[AnonymBruker]

- Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten?

 

Jeg kuttet kontakten med store deler av familien min av type tanter, onkler og søskenbarn. Oppveksten bar preg av mye forskjellsbehandling, krangling, baksnakking, utestenging, men også mange gode øyeblikk. Som barn har man ikke like mye forståelse for hva som skjer, og hvilke baktanker enkelte mennesker har.

- Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen?

 

Jeg ble beskyldt for ting og baksnakket. Prøvde å rette opp i det en siste gang, men forstod da at det løpet var kjørt, og at dama var fullstendig gal.

- Hvordan følte du deg i ettertid?

 

Jeg følte meg elendig i en lengre periode. Tenkte på det hver dag, begynte etterhvert å tro at det var jeg som var gal, ikke dem. Nå har jeg det helt fantastisk, og det å bryte med slekten er det beste jeg noensinne har gjort.

- Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere?

 

Ikke et eneste sekund. Tenk at jeg er fri, etter 22 år med tyranni. Dette er 5 år siden nå, og jeg blir alltid glad når jeg tenker på at jeg aldri trenger å forholde meg til dem igjen.

Anonymous poster hash: cc33b...66d

[AnonymBruker]

Nå ble jeg veldig takknemlig og glad for at jeg har et så godt forhold til familien. Får vondt av dere  

Anonymous poster hash: 855ce...5ab

[AnonymBruker]

- Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten?
Dårlig, Det var mest enveis fra min side, derifra hørte jeg kun om det var ønske om å komme på ferie(bo og spise gratis) Eller når hun trengte hjelp økonomisk.

- Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen?
Da hun ikke følte det var viktig å fortelle meg at min far som hun var skilt ifra men hadde felles venner med, døde. Da jeg fikk vite det via omveier ved midnatt, følte jeg det var viktig å fortelle henne dette, hun svarte at dette hadde hun da visst siden tidlig om morgenen.

 

- Hvordan følte du deg i ettertid?
Lettet, jeg har ikke dårlig samvittighet og syntes hun kan seile sin egen sjø.

 

- Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere? 

Det eneste jeg angrer på er at je lot det gå så lang tid, hun fikk treffe barnebarna og har såret dem selvom de og har gjort opp status nå, var det vondt for dem at mormor ikke var interessert i annet en seg selv.

Anonymous poster hash: 789c7...dba

[AnonymBruker]

Både jeg og mannen har kuttet ut forholdet til flere i familien. For min del har jeg ikke kontakt med svært mange i familien av diverse grunner, men akkurat dem jeg tenker på ved disse svarene er foreldrene og søsken til en av mine foreldre. 

 

- Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten?

For meg var dette mennesker jeg var tvunget til å holde kontakt med i barndommen, og som jeg så i et nytt lys som voksen.

For mannen så gjaldt det dårlig forhold helt fra barnsben av. Han har kuttet ut foreldre/søsken.

- Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen?
Egentlig bare personlighet og ting som har blitt gjort i fortiden. 

For mannen var det egentlig bare mye som bygget seg opp over lang tid... De er komplett idioter, og har hele livet behandlet mannen som dritt. For å si det sånn, da han fortalte at han skulle begynne å studere (som første av noen i den familien) så var det første moren sa: Får se hvor lang tid det tar før du gir opp da. Det der kommer du aldri til å klare. Eller så har det vært så ekstremt mye baksnakking, vold, fysisk og psykisk mishandling, osv. 

- Hvordan følte du deg i ettertid?

Jeg føler bare godt om det! Tenker knapt på noen av dem i det hele tatt. 

Mannen er delt egentlig. For det er så mye han gjerne skulle sagt til dem, så mye vonde følelser ovenfor hva som har skjedd. Men vi vet begge to at ingen vil vedkjenne seg fortiden, de avfeier det og "kan ikke huske" f.eks drapsforsøk. Så dermed nytter det ikke å snakke med dem likevel. Bortsett fra det føler han seg mye friere! 

- Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere? 

Jeg skulle ønske min mor hadde kuttet dem ut så snart hun ble voksen siden ingen av dem har gjort henne noe godt hverken før eller etter. De består av pur ondskap, det er jeg sikker på. Jeg angrer ikke på mitt valg. 

Mannen angrer heller ikke. Igjen er dette mennesker som kun fokuserer på seg selv. Han har gjort alt for familien sin i alle år, og kun fått dritt tilbake. Så jeg tror ikke han angrer nå som han ser at han har det bedre uten dem. Men det er vondt å innse at ens egen familie er slik da.. 

Anonymous poster hash: 88d56...65d

[AnonymBruker]

Jeg har brutt med søster og bror og angrer ikke et sekund! Det er de som har kuttet ut meg mange ganger, når jeg ikke har danset etter dems pipe.. Det var grusomt hver gang de gjorde det- de har alltid rottet seg sammen og endelig er jeg kvitt dem for godt og denne gangen er det ingen retrett og jeg er endelig fri!!

Anonymous poster hash: a8598...27d

[rosa_smurf]

- Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten?

Vi hadde et dårlig forhold, hadde lite å snakke om. Det var min bestemor. Jeg var den eneste av barnebarna hun ikke hadde bilde av på veggen, utav 10. Hun har aldri vist glede over å treffe meg.

- Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen?

Hun gikk til andre familiemedlemmer og snakket stygt om meg og min sønn som da var bare 3 år. Gjorde narr av meg for at jeg slet psykisk på den tiden og kalte min sønn for en stygg horunge.

- Hvordan følte du deg i ettertid?

Glad og lettet.

- Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere?

Jeg angrer overhodet ikke. Nå skulle jeg ønske jeg gjorde det før, men jeg måtte på den tiden være helt sikker før jeg gjorde det. det siste året før jeg brøt kontakten traff jeg henne bare 2 ganger.

[AnonymBruker]

- Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten? Hyling, skriking, omsorgssvikt, forskjellsbehandling, vold, rus, baksnakking, uthenging, manipulering, the whole nine yards. 

- Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen? Den kom egentlig mange år før jeg kuttet kontakten. Noe svært alvorlig hadde skjedd den dagen, jeg kom hjem og trengte at en voksen tok meg til legen og kontaktet politiet(jeg var 14), men ble avfeid med at jeg var sur og tverr da jeg forsøkte å få oppmerksomheten til en av mine foresatte i 2 minutter. Etter det prøvde jeg bare å ha minst mulig med dem å gjøre, og kuttet tvert kontakten da jeg ble 18 og flyttet.

- Hvordan følte du deg i ettertid? Jeg har selvsagt lurt på om jeg skulle gjort mer for å reparere forholdet, prøvd å gjøre det nå som voksen. Jeg har tvilt, lurt på om det kanskje er jeg som er den som er vanskelig eller tilogmed gal. Og jeg kjenner at jeg har et begrenset nettverk siden jeg ikke har kontakt med foresatte eller mitt søsken, og annen familie har jeg heller ikke. Jeg er imidlertid så heldig at barna mine har en "tante" og en "onkel," som er venner av meg:)

- Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere? Jeg skulle ønske jeg kunne gjort det tidligere sånn stort sett, men jeg har fremdeles, over 10 år etter, perioder med tvil. Merker også at jeg tviler stadig mer etterhvert som de blir eldre. Hva om de dør og jeg angrer? Hva skal jeg fortelle barna mine når de blir eldre? Og hva om de føler de får en så dårlig oppvekst at de ender opp med å kutte kontakten med meg? Tenker mye på det:\

Anonymous poster hash: f8387...962

[Gjest Booker]

Bump (:

[Wit]

Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten?

 

Forholdet var dårlig med ukonstruktiv kommunikasjon. Dette er min søster, og hun gjorde ting mot meg som medførte at jeg ikke kunne stole på henne i det hele tatt. Dette gjaldt både med mennesker rundt oss og i forhold til våre egne foreldre. Mye er ødelagt på grunn av henne.

Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen?

 

Hun baksnakket med og kom med løgn til min mann. Heldigvis er han en oppegående mann som satte henne på plass. Også etter dette prøvde hun å "innynde" seg hos han. Gjerne helt åpentlyst så jeg visste om det samtidig som hun da omtalte meg i mindre heldige ordelag.... Hun kontaktet også andre i min mann sin familie og kom med heller nedsettende kommentarer.
 

Hvordan følte du deg i ettertid?

 

Lettelse. Endelig kunne jeg puste lettet ut og slippe mer av denne behandlingen. Tidligere gruet jeg meg til hver gang i måtte møtes og det merket jeg i hele kroppen. Nå slapper jeg av og slipper det stresset hun påførte meg. Det å bli utsatt for psykisk mobbing slik jeg oppfatter dette er veldig slitsomt.
 

Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere?
 

Angrer ikke i det hele tatt. Dette skulle jeg gjort mange år tidligere.
 

[CMHuser]

- Hvordan var forholdet før du kuttet kontakten?

Vi hadde ikke kontakt, da hun ikke hadde ett eneste godt ord å si om meg. Er min mormor det er snakk om!

- Hva var den siste dråpen som gjorde at du tok den avgjørelsen?

Det at hun truet med å sende barnevernet på meg når ho fikk vite at jeg var gravid, enda vi ikke hadde sett hverandre på over ett år.

- Hvordan følte du deg i ettertid?

Følte ikke så mye. Dette var til det beste for meg, men det var trist!

 

- Angrer du? Eller skulle du ønske du gjorde det tidligere?

Nei. Jeg savner henne dog, men ikke så mye at jeg er villig til å la meg "underkaste". Har bedt henne i dåpen til lillemann, dette er den siste og eneste sjansen ho får. Tar ho den ikke; Fine by me!