Jeg tror ikke på ekteskap. Deal-breaker?

[AnonymBruker]

Enkelt og greit, jeg tror ikke at man trenger å være gift for å kunne vise livslang kjærlighet til hverandre. Jeg er sterkt i mot å blande inn Kirke og/eller Stat i kjærlighetslivet til folk. 

 

Jeg mener at om kjærligheten skulle ta slutt en dag, så skal det ikke være en tung og lang prosess å komme seg ut av forholdet, slik som det ofte er med skilsmisser. Hvorfor er det så himla lett å gifte seg, for så rimelig vanskelig å avslutte ekteskapet? Burde det ikke være motsatt?

 

Men uansett, det er mitt syn på ekteskap. Hadde dette vært en deal-breaker for deg? Om det skulle være tilfellet, hva er dit argument FOR ekteskap? (Jeg skjønner det selvfølelig om du/dere skulle være religiøse, og ønsker å følge religionen). 

Anonymous poster hash: ea978...e4b

[AnonymBruker]

Nei, det ville ikke vært en dealbreaker. Dog ville jeg kanskje reagert litt på at du nesten forventer at forholdet tar slutt??

Anonymous poster hash: 4d2b0...897

[skreppamedleppa]

Jeg har samme syn på ekteskap som det du har, en tvangsinstutisjon som jeg for all del ikke vil inn i. Elsker en noen så er det fullstendig unødvendig å måtte gifte seg for å vise det for hverandre, det mener mannen som jeg kommer til å leve med for resten av livet også Så om det er turn off for noen er det nok også en del som mener det samme som oss.

[AnonymBruker]

 

Nei, det ville ikke vært en dealbreaker. Dog ville jeg kanskje reagert litt på at du nesten forventer at forholdet tar slutt??

Anonymous poster hash: 4d2b0...897

 

 

 

TS Her: Forventer ikke at forholdet skal ta slutt, men om det skulle skje, så mener jeg at det burde skje så fort og smerteløst som overhodet mulig. Tror ikke at forhold har større sjanse for å ta slutt om man ikke er gift, tror derimot det er større sjanse for å forbli i et ulykkelig forhold dersom man først er gift. 

Anonymous poster hash: ea978...e4b

[AnonymBruker]

 

TS Her: Forventer ikke at forholdet skal ta slutt, men om det skulle skje, så mener jeg at det burde skje så fort og smerteløst som overhodet mulig. Tror ikke at forhold har større sjanse for å ta slutt om man ikke er gift, tror derimot det er større sjanse for å forbli i et ulykkelig forhold dersom man først er gift. 

Anonymous poster hash: ea978...e4b

 

 

Joda, men det er jo ikke nødvendigvis det at man er gift eller ikke som er viktig i forhold til hvor lett det er å komme seg ut av forholdet. Om man bor sammen, så er det jo like viktig å fordele verdier o.l. på samme måte som de som er gift. 

Anonymous poster hash: 4d2b0...897

[Okapi]

Helt enig. Ideelt sett ville jeg sett ekteskapet avviklet som juridisk institusjon. Kan ikke se for meg at jeg vil ta initiativ til inngåelse av ekteskap, men på den annen side tror jeg ikke jeg ville protestert heller.

[AnonymBruker]

Ja det ville vært dealbreaker for meg.
Er ikke spesielt religiøs og vil gifte meg at slike grunner men for meg er kjærlighet mellom mann og kvinne absolutt en slags "hellig union" og det er stor emosjonell symbolikk i giftemål for meg.

Anonymous poster hash: b0fed...891

[AnonymBruker]

For meg personlig er det en dealbreaker, da jeg vil gifte meg. Veldig mange trenger ikke det, så du vil ikke ha problemer med å finne noen. 

 

Jeg er ikke kristen og trenger ikke gifte meg i kirken og er heller ikke opptatt av et stort bryllup. Det jeg vil ha det er det juridiske, pluss en liten seremoni der vi lover oss til hverandre, foran menneskene som er sentrale i vårt liv.

 

Jeg mener at dette betyr noe - selv om folk skilles skjer det langt sjeldnere enn at de som ikke er gift slår opp. Terskelen for hvem man vil gifte seg med ER hoyere enn for en man flytter inn med. Mange menn har få kvaler med å flytte inn med en kvinne og se hvor det leder hen, men ville vegret seg for å binde seg til henne, offentlig, foran egen familie

 

Jeg vil at det at vi skal tilbringe livet sammen er et bevisst valg, ikke bare noe man glir inn i ved at den ene flytter inn av praktiske årsaker, så ble hun gravid og så var det liksom oss... (slik det er for mange i disse dager). Så har du også noe med symbolikken - dumper eller dumpes du av samboer, så er du singel og like singel som du alltid var. Skal du skilles er du separert i et helt år og så fraskilt - det henger ved deg, og et brudd er ikke noe man tar like lett på. 

Anonymous poster hash: bc957...718

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 7119a...bd1

[Cashbah]

Jeg som er "kristen" tror ikke på ekteskap og har ingen planer om å gifte meg.

[AnonymBruker]

Ikke noe dealbreaker for meg. Ser litt ned på de som må gifte seg for å vise sin kjærlighet for hverandre. Viss en elsker noen så trenger en ikke ringer for å bevise det for hverandre.

Anonymous poster hash: 2b85d...5f1

[Anglofil]

For meg ville det vært det, ja.

 

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg forventer vel at forholdet kommer til å ta slutt en dag. Virker rart for meg at det skulle vare i 50 år. Men det gjør jo bare til at jeg anstrenger meg litt ekstra for å holde kjærligheten ved like. Jeg tar den ikke for gitt og prøver å fortsette å vise partner at jeg elsker han. For vi har det ganske så bra sammen nå, det er ikke noe jeg vil skal ta slutt.

Anonymous poster hash: 224c8...742

[AnonymBruker]

 

Jeg forventer vel at forholdet kommer til å ta slutt en dag. Virker rart for meg at det skulle vare i 50 år. Men det gjør jo bare til at jeg anstrenger meg litt ekstra for å holde kjærligheten ved like. Jeg tar den ikke for gitt og prøver å fortsette å vise partner at jeg elsker han. For vi har det ganske så bra sammen nå, det er ikke noe jeg vil skal ta slutt.

Anonymous poster hash: 224c8...742

 

 

Glemte å skrive at jeg ikke er spesielt interessert i giftemål, nei.

Anonymous poster hash: 224c8...742

[AnonymBruker]

Har ca. samme syn på ektaskap som deg, likevel har jeg planer om å bli gift på papiret (gjerne når jeg har vært i et 20 års forhold), på grunn av økonomiske goder og økonomisk sikkerhet.

Ser ingen grunn til å blande inn en kirke, tinghuset bør være godt nok. 

Anonymous poster hash: c2713...85a

[annebanane]

Skal jeg gifte meg blir det av juridiske og økonomiske grunner som ikke kan fikses utenom. Jeg ser bare ikke behovet for å gifte seg, og har aldri drømt om noe bryllup selv.

[AnonymBruker]

Ikke en deal-breaker for meg. Jeg har ikke noe stort behov for å gifte meg selv, så derfor hadde det ikke hatt noe å si for meg. Jeg er derimot ikke motstander slik du er, så hvis min framtidige partners største ønske er å gifte seg kan jeg fint gå med på det. 

Anonymous poster hash: dda5c...33c

[Gorgonzola]

Dersom du, som mann, hevder dette = Houston, we have a problem.

Dersom du, som kvinner, hevder dette = wow, la oss hooke opp forever.

[AnonymBruker]

Ekteskap er jo i grunnen bare en kontrakt og jeg liker kontrakter når det er snakk om langvarige samarbeid.

 

Ingen deal breaker, men da ville jeg forutsatt at vi skrev en samboeravtale hvis vi flyttet sammen.

Anonymous poster hash: 747e1...314

[SiMa]

 

Enkelt og greit, jeg tror ikke at man trenger å være gift for å kunne vise livslang kjærlighet til hverandre. Jeg er sterkt i mot å blande inn Kirke og/eller Stat i kjærlighetslivet til folk. 

 

Jeg mener at om kjærligheten skulle ta slutt en dag, så skal det ikke være en tung og lang prosess å komme seg ut av forholdet, slik som det ofte er med skilsmisser. Hvorfor er det så himla lett å gifte seg, for så rimelig vanskelig å avslutte ekteskapet? Burde det ikke være motsatt?

 

Men uansett, det er mitt syn på ekteskap. Hadde dette vært en deal-breaker for deg? Om det skulle være tilfellet, hva er dit argument FOR ekteskap? (Jeg skjønner det selvfølelig om du/dere skulle være religiøse, og ønsker å følge religionen). 

Anonymous poster hash: ea978...e4b

 

For meg var det ingen dealbreaker, men jeg ville gjerne gifte meg. Heldigvis endret mannen mening, så vi er gift. Hvorfor jeg ville gifte meg? Feiring av kjærligheten, av at vi ville dele livet med hverandre, en måte å rope ut for all verden at vi vil ha resten av livet sammen, juridiske aspekter.

 

Jeg er ikke enig i at det er så vanskelig å bli skilt, det er noen papirer som skal fylles ut og signeres. Det vanskelige er jo fordeling av eiendeler, daglig omsorg og samvær med barna, hvem (om noen) skal få beholde boligen. Alt dette kommer jo selv om man "bare" bor sammen.