Kontaktannonse

[Gjest Jente 32]

Nå har jeg skrevet kontaktannonsen min. Det tok litt tid og var ikke helt lett, men nå er den skrevet. Vet ikke om den vil bli sendt inn noe sted ennå, men den er klar!

Men det føles igrunnen greit. Føler meg ikke desperat eller dum. Ble bare veldig lei mitt eget selskap og føler at tiden er inne for at noe nytt skal skje i livet mitt. I en alder av snart 34 så er jeg lei av å reke på byn hver eneste helg og i min hobby treffer jeg ingen potensielle. Så noe annet må til

Flere som har det slik?

[Riverton]

Selv er jeg singel, 34 år. Jeg også savner noen å dele livet med, men jeg er ikke så desperat at jeg tar hva som helst. Ikke er jeg atraktiv nok til å kunne få det jeg vil ha heller så da blir jeg singel. Det å ende opp med feil dame er enda værre enn det å være singel. Nettkontakt her virker som om det er kun beregnet på de som bare vil ha "turer i skog og mark". Jeg tror ikke jeg vil bli ansett som seriøs nok. Lyve folk rett opp i ansiktet gjør jeg ikke, og skriver jeg sannheten så slipper jeg ikke gjenomm sensuren.

[Icy]

Er selv 22 år og singel for øyeblikket. Nesten umulig å finne en jente man virkelig liker. Enten er de opptatt eller så har jeg ikke sjans i havet til å få dem 8) . Men så er jeg den rolige typen som ikke brøyter meg frem heller. Er mer av den rolige sorten. Men maser gjerne for mye når jeg blir mer kjent med folk men det hjelper ikke på byn akuratt

Tittet på kontaktannonsene på KG her. Virker jo rett og slett helt dødt på de sidene. Utenlandske folk er det også. Og annonser som er over 6 mnd gammel, det syns jeg er litt drøyt. Det sier jo litt om hvor mye aktivitet det er på de sidene.

[nyibyen]

Men du må ikke tro at en kontaktannonse er en redningsbøye! Jeg har prøvd spraydate en gang. Det er lett å bli kjent med menn på en slik måte, og bli brevvenner, men å møte personen som jeg hadde blitt så "nær" via email i virkeligheten ble et stort sjokk for meg. Selv om vi hadde utvekslet bilder.

Skjønner ikke hvorfor folk velger ut de beste bildene de har til profilen sin. Jeg ville valgt ut et middelmådig et, slik at gutten kanskje ble positivt overrasket når man skulle møtes.

men men... det er uansett morsomt tidsfordriv.

[Gjest ikke singel lenger]

For tre år siden la jeg ut profil/kontaktannonse på www.persontreff.no og fikk mange svar. Laget meg en anonym mailadresse som jeg brukte til dette. Mailet litt med noen, men så kom det svar fra én her i byen som jeg nå bor sammen med og har barn og hus og stasjonsvogn sammen med....

Jeg brukte litt tid på å finne riktig nettsted for meg siden jeg var ute etter noe seriøst. ErosChat f.eks ble utelukket allerede pga navnet...

Det viktigste er at du vet hva du vil og har klart å forme annonseteksten deretter.

Lykke til, om det ikke blir helklaff så får du det utrolig gøy når svarene kommer inn.

[Gjest Anonymous]

Møteplassen www.vg.no/moteplassen er også OK.

[Gjest Jente 32]

Det virket :-)

Tenkte dere ville vite hvordan det gikk.

Jeg fant mannen i mitt liv før jeg i det hele tatt hadde fått lagt inn min egen annonse, - JEG FANT HANS!

Mye lettere å være åpen og ærlig i en e-mail f.eks. enn ansikt til ansikt. Alle følelser, ønsker og drømmer var blottlagt da vi møttes. Hadde sett bilde av hverandre før det og møtet bare bekreftet at vi var de rette for hverandre!

Så jenter og gutter - DET VIRKER!!!

Lykke til :-)

[Gjest MrsL]

Grattis :-)

[Gjest jo'a]

2 mnd så fant du drømmemannen? får se hvor lenge det varer da?

[Gjest kenneth]

Jeg tror ikke jeg vil bli ansett som seriøs nok.

Hvorfor ikke?

Lyve folk rett opp i ansiktet gjør jeg ikke' date=' og skriver jeg sannheten så slipper jeg ikke gjenomm sensuren.[/quote']Bra at du ikke ljuger, men hva med å legge på et bilde? Relativt enkel sak, og det er vel verdt forsøket?

[Gjest Anonymous]

2 mnd så fant du drømmemannen? får se hvor lenge det varer da?

Hvorfor så negativ? Treffer man, så treffer man! Gi dem en sjans! Man kan vel møte 'drømmemannen' på mye under to måneder også vel? Faktum er at det er blitt mer og mer vanlig å treffes via nettet i våre dager, og det er ikke rent få treff det har blitt ekteskap og barn av, selv om mange har opplevd det motsatte. Egentlig er dette en fin måte å bli kjent på fremfor å fly på sjekkesteder på byen, som kan være temmelig overfladisk og dødfødt.

[Gjest MrsL]

Jeg traff min mann på nett. Etter tre måneder hadde vi kjøpt hus og forlovet oss etter 6 måneder. I dag er vi gift. Så det går an

[Gjest Melissa Gioberti utl.]

Så ikke profilen din, men hvis du bor i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Tromsø er det kanskje er god idè å treffe ham på byen og/eller på privatfest?

Eller melde deg inn i en forening og bli med på fester der?

Slikt funker best synes jeg, for da ser man de andre i en sosial setting, og kan vurdere kjemien ut fra det. Også blir det mer naturlig.

Når jeg leser om avis-annonser kan jeg altså ikke la være å tenke på stakkars Marve Fleksnes som skulle møte Kari Simonsen på Nationaltheateret. La meg si det slik: det ble nettopp så krampaktig teit som jeg forestiller meg det.

[Gjest Melissa Gioberti utl.]

Det virket :-)

Tenkte dere ville vite hvordan det gikk.

Jeg fant mannen i mitt liv før jeg i det hele tatt hadde fått lagt inn min egen annonse, - JEG FANT HANS!

Mye lettere å være åpen og ærlig i en e-mail f.eks. enn ansikt til ansikt. Alle følelser, ønsker og drømmer var blottlagt da vi møttes. Hadde sett bilde av hverandre før det og møtet bare bekreftet at vi var de rette for hverandre!

Så jenter og gutter - DET VIRKER!!!

Åh, jøss, dæven døtte! Har du funnet ham alt?

Det var jo ikke lang tid mellom savnet og funnet akkurat...

Noen er raske på avtrekkeren.

Lykke til :-)