Kan aldri inngå et forhold

[AnonymBruker]

Innser at jeg er for ødelagt. Og jeg er voksen. Som ung fikk jeg alltid høre av min far at jeg ikke ville få til noe. At jeg aldri var bra nok. Og ofte kommentaren om at jeg aldri ville få meg en mann så ubrukelig jeg var.

Jeg gikk derfor inn for alltid å være søt og snill. Aldri stille spørsmål. Bare være den som gjorde som han ville. Fordi jeg ville motbevise min far om at jeg var ubrukelig og ikke fikk til noe.

Dette endte opp med et samboerskap med en narsist. Og en stund senere en stalker som nesten tok livet av meg.

Og fortsatt er jeg for snill. Jeg klarer å gjøre snille menn om til drittsekker fordi jeg ikke krever respekt. Jeg krever ingen ting. Jeg er bare veik. Og menn mister respekt for meg. Og mange har også sett at jeg er lett å utnytte og har brukt meg bevist.

Jeg tror rett og slett jeg har levd for lenge i dette mønsteret til at jeg klarer å snu det om.

Og det er bare vondt for jeg har så mye å gi. Jeg er en populær jente som får mye oppmerksomhet fra menn. Men å få til et forhold går ikke.

Hvordan i alle dager skal jeg klare å endre min innstilling? Jeg har jo så lyst på en mann men jeg kan ikke. Får ikke til. Og kan rett og slett utsette meg for mer smerte og fare.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

[Linnea27]

Innser at jeg er for ødelagt. Og jeg er voksen. Som ung fikk jeg alltid høre av min far at jeg ikke ville få til noe. At jeg aldri var bra nok. Og ofte kommentaren om at jeg aldri ville få meg en mann så ubrukelig jeg var.

Jeg gikk derfor inn for alltid å være søt og snill. Aldri stille spørsmål. Bare være den som gjorde som han ville. Fordi jeg ville motbevise min far om at jeg var ubrukelig og ikke fikk til noe.

Dette endte opp med et samboerskap med en narsist. Og en stund senere en stalker som nesten tok livet av meg.

Og fortsatt er jeg for snill. Jeg klarer å gjøre snille menn om til drittsekker fordi jeg ikke krever respekt. Jeg krever ingen ting. Jeg er bare veik. Og menn mister respekt for meg. Og mange har også sett at jeg er lett å utnytte og har brukt meg bevist.

Jeg tror rett og slett jeg har levd for lenge i dette mønsteret til at jeg klarer å snu det om.

Og det er bare vondt for jeg har så mye å gi. Jeg er en populær jente som får mye oppmerksomhet fra menn. Men å få til et forhold går ikke.

Hvordan i alle dager skal jeg klare å endre min innstilling? Jeg har jo så lyst på en mann men jeg kan ikke. Får ikke til. Og kan rett og slett utsette meg for mer smerte og fare.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

Poh. Du gjor dem ikke til drittsekker, ingen kan det. Du bare velger feil menn av en eller annen grunn....Klart du kan ha et forhold. Men jeg ville begynt med aa gaa til psykolog.

[AnonymBruker]

Poh. Du gjor dem ikke til drittsekker, ingen kan det. Du bare velger feil menn av en eller annen grunn....Klart du kan ha et forhold. Men jeg ville begynt med aa gaa til psykolog.

Det, og coach, er vurdert. Men det er dessverre for dyrt.

Jeg tok en sjans nå i sommer med en som virket å ha veldig mye sympati. Hjalp folk over alt hvor han var. Men han ble stygg mot meg nå. Isteden for å avslutte på en pen måte sa han stygge ting til meg. Jeg var der alltid for han. Og det var feil av meg.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

[Gjest luigii]

Det, og coach, er vurdert. Men det er dessverre for dyrt.

Jeg går til psykolog. Ble henvist av fastlegen min. Når jeg har betalt ca 2000,- så får jeg frikort. Da blir det plutselig billig igjen. 1 år gikk jeg til psykolog minst en gang i uken og hadde frikort i månedskifte februar/mars. Resten av året ble da gratis.

[AnonymBruker]

Får ta meg en tur til lege da. Huff så vanskelig.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

[AnonymBruker]

Hvis man opplever at kjæresten sier stygge ting og slår deg i magen og ødelegger klær og gjenstandene dine ved et brudd, er man melodramatisk hvis man klager da?

Anonymous poster hash: 9f27f...cd0

Huffda. Det er bare sykt.

Heldigvis skjedde ikke dette meg. Men fikk noen stygge kommentarer som ikke hang på greip. TS

Anonymous poster hash: b21f4...0be

[Nemigirl]

Innser at jeg er for ødelagt. Og jeg er voksen. Som ung fikk jeg alltid høre av min far at jeg ikke ville få til noe. At jeg aldri var bra nok. Og ofte kommentaren om at jeg aldri ville få meg en mann så ubrukelig jeg var.

Jeg gikk derfor inn for alltid å være søt og snill. Aldri stille spørsmål. Bare være den som gjorde som han ville. Fordi jeg ville motbevise min far om at jeg var ubrukelig og ikke fikk til noe.

Dette endte opp med et samboerskap med en narsist. Og en stund senere en stalker som nesten tok livet av meg.

Og fortsatt er jeg for snill. Jeg klarer å gjøre snille menn om til drittsekker fordi jeg ikke krever respekt. Jeg krever ingen ting. Jeg er bare veik. Og menn mister respekt for meg. Og mange har også sett at jeg er lett å utnytte og har brukt meg bevist.

Jeg tror rett og slett jeg har levd for lenge i dette mønsteret til at jeg klarer å snu det om.

Og det er bare vondt for jeg har så mye å gi. Jeg er en populær jente som får mye oppmerksomhet fra menn. Men å få til et forhold går ikke.

Hvordan i alle dager skal jeg klare å endre min innstilling? Jeg har jo så lyst på en mann men jeg kan ikke. Får ikke til. Og kan rett og slett utsette meg for mer smerte og fare.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

 

Har du kontakt med din far i dag? Mulig du burde starte atferdsendringen der i så tilfelle. Du trenger å kutte og bryte ut av det destruktive forholdet først og fremst, tenker jeg. Så kan det nok være fornuftig med alenetid og lære seg å verdsette seg selv, før du også evner å kreve respekt fra andre. Lang vei å gå, men så absolutt mulig å nå målet. Krever massiv egeninnsats og trolig et hav av tårer og tenners gnidsel, men at det er verdt slitet er vel rimelig sikkert og visst. LYKKE TIL - du fortjener så vanvittig mye bedre!

Endret 4. september 2015 av Nemigirl

[Linnea27]

Det, og coach, er vurdert. Men det er dessverre for dyrt.

Jeg tok en sjans nå i sommer med en som virket å ha veldig mye sympati. Hjalp folk over alt hvor han var. Men han ble stygg mot meg nå. Isteden for å avslutte på en pen måte sa han stygge ting til meg. Jeg var der alltid for han. Og det var feil av meg.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

Hmm, de som virker mest perfekte og er saa "snille" kan noen ganger vaere de verste...ting som virker for godt til aa vaere sant er ofte det. Mitt raad er aa bruke god tid neste gang, ikke hoppe rett inn i noe for du har blitt godt kjent med han.

Endret 4. september 2015 av Linnea27

[AnonymBruker]

Har du kontakt med din far i dag? Mulig du burde starte atferdsendringen der i så tilfelle. Du trenger å kutte og bryte ut av det destruktive forholdet først og fremst, tenker jeg. Så kan det nok være fornuftig med alenetid og lære seg å verdsette seg selv, før du også evner å kreve respekt fra andre. Lang vei å gå, men så absolutt mulig å nå målet. Krever massiv egeninnsats og trolig et hav av tårer og tenners gnidsel, men at det er verdt slitet er vel rimelig sikkert og visst. LYKKE TIL - du fortjener så vanvittig mye bedre!

Har minimal kontakt med min far. Har tatt et oppgjør bare for å bli svartmalt ovenfor resten av familien. Men jeg har trodd jeg hadde kommet meg lengre forbi dette.

Jeg var på et veldig bra sted i mitt liv nå i våres så jeg tok sjansen på en mann. Men det viste seg å være noen løgner der. Ovenfor folk i lokalsamfunnet omtaler han sin eks som kone. Og for meg sin eks. Aner ikke om de fortsatt er gift eller ikke. Men hun bor i England. Han er der ca en gang i måneden pga kidsa. Så jeg har nok blitt lurt her.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

[AnonymBruker]

Jeg er i samme følelsesituasjon, men ikke samme oppvekst som deg også er jeg mann. 

 

Har bare gode forhold bak meg, har blitt såret, har såret andre, har vansker med å knytte meg til kvinner, hadde et forhold til en psykopatisk kvinne (hun skadet meg ikke på noe vis, vi passet faktisk sammen nettopp fordi jeg ikke knytter meg). Det er en kvinne i livet mitt som uansett får meg til å ønske at jeg var annerledes og som får meg til å utfordre meg selv i tankene, har lyst til å være sammen med henne.

 

 

Anonymous poster hash: d8927...4e9

[Mynona]

Tråden er ryddet for persondebatt.

 

Mynona, mod.

[Mynona]

Tråden er ryddet for spekulasjon og kommentarer til moderering. Spørsmål til moderering kan tas på PM eller ris og ros. 

 

Mynona, mod.

[AnonymBruker]

Wow, dette var som å lese om megselv bortsett fra det md faren din, jeg har andre ting i min bakgrunn som er årsaken. Jeg opplever ting på samme måte. Jeg er også populær jente som får mye oppmerkomhet, og det er kanskje også det som gjør det spesielt vanskelig, fordi jeg hele tiden tenker det bare er ett tidsspørsmål før de finner ut hvor ødelagt jeg er..Jeg kjenner meg igjen i det du sier om at man snur snille menn om til drittsekker. Dette tror jeg på skjer faktisk. paradoksalt blir jeg sånn selv mot andre som er "veikere" en megselv. Veldig rart, men ærlig sakt. Ikke alle, men enkelte. Jeg er egentlig en fighter, men når det kommer til menn og hvis jeg forelsker meg, da er jeg "tapt".

 

Jeg har nettopp vært gjennom en forelskelse hvor fyren datet/er sammen med en annen samtidig tydligvis, men samtidig forsøker å holde meg "varm" jeg er høflig, men gir ikke etter. jeg ser hva som foregår og prøver no å ta kontroll. Når jeg forelsket meg i han ble jeg "for snill" fordi jeg ble veldig usikker, men etter jeg fant ut at han datet en annen har jeg prøvd å sette meg i respekt. Dette gjør jeg ved å ikke gi etter, jeg er høflig, men kort, av og til overser jeg han og det blir litt som ett spill. Dette spillet gidder jeg for min egen del fordi det er med på å bygge meg opp. Jeg står imot og ser etter andre menn og er ikke oppslukt av han lenger uansett. Høres sikkert veldig rart ut, men jeg er så klinkende klar på at det aldri skal bli meg og han når jeg ser hvordan han holder på. Gutter som holder andre varm når de er sammen med noen/dater noen er ikke noe for meg for da tror jeg ikke jeg hadde klart å stole på han om det hadde blitt meg og han likevell, uansett.

 

Poenget mitt er at jeg tror du har rett i det at man kan snu snille menn om til drittsekker hvis man ikke setter segselv i respekt. Ikke alle er sånn, men en del. Man kan skylde på mennene, men også segselv i noen tilfeller. Fake it till u make it, er det noe som heter, prøv og feil, lær av feil og prøv på nytt. Finn balansen mellom å gi og være tilbakeholden, den syns jeg selv kan være vanskelig, men øvelse gjør mester.

Anonymous poster hash: b85fa...cfc

[AnonymBruker]

TS:Sjekk ut denne bloggen,den har hjelp meg mye når det gjelder selvtilit,grenser og hvordan skape sunne forhold og bryte destruktive mønstre:

 

http://www.baggagereclaim.co.uk/

 

Hun har facebookside også: baggae reclaim.

Anonymous poster hash: 9b24a...c97

[AnonymBruker]

 

TS:Sjekk ut denne bloggen,den har hjelp meg mye når det gjelder selvtilit,grenser og hvordan skape sunne forhold og bryte destruktive mønstre:

 

http://www.baggagereclaim.co.uk/

 

Hun har facebookside også: baggae reclaim.

Anonymous poster hash: 9b24a...c97

 

 

baggage reclaim skulle

 

det stå

Anonymous poster hash: 9b24a...c97

[AnonymBruker]

 

Wow, dette var som å lese om megselv bortsett fra det md faren din, jeg har andre ting i min bakgrunn som er årsaken. Jeg opplever ting på samme måte. Jeg er også populær jente som får mye oppmerkomhet, og det er kanskje også det som gjør det spesielt vanskelig, fordi jeg hele tiden tenker det bare er ett tidsspørsmål før de finner ut hvor ødelagt jeg er..Jeg kjenner meg igjen i det du sier om at man snur snille menn om til drittsekker. Dette tror jeg på skjer faktisk. paradoksalt blir jeg sånn selv mot andre som er "veikere" en megselv. Veldig rart, men ærlig sakt. Ikke alle, men enkelte. Jeg er egentlig en fighter, men når det kommer til menn og hvis jeg forelsker meg, da er jeg "tapt".

 

Jeg har nettopp vært gjennom en forelskelse hvor fyren datet/er sammen med en annen samtidig tydligvis, men samtidig forsøker å holde meg "varm" jeg er høflig, men gir ikke etter. jeg ser hva som foregår og prøver no å ta kontroll. Når jeg forelsket meg i han ble jeg "for snill" fordi jeg ble veldig usikker, men etter jeg fant ut at han datet en annen har jeg prøvd å sette meg i respekt. Dette gjør jeg ved å ikke gi etter, jeg er høflig, men kort, av og til overser jeg han og det blir litt som ett spill. Dette spillet gidder jeg for min egen del fordi det er med på å bygge meg opp. Jeg står imot og ser etter andre menn og er ikke oppslukt av han lenger uansett. Høres sikkert veldig rart ut, men jeg er så klinkende klar på at det aldri skal bli meg og han når jeg ser hvordan han holder på. Gutter som holder andre varm når de er sammen med noen/dater noen er ikke noe for meg for da tror jeg ikke jeg hadde klart å stole på han om det hadde blitt meg og han likevell, uansett.

 

Poenget mitt er at jeg tror du har rett i det at man kan snu snille menn om til drittsekker hvis man ikke setter segselv i respekt. Ikke alle er sånn, men en del. Man kan skylde på mennene, men også segselv i noen tilfeller. Fake it till u make it, er det noe som heter, prøv og feil, lær av feil og prøv på nytt. Finn balansen mellom å gi og være tilbakeholden, den syns jeg selv kan være vanskelig, men øvelse gjør mester.

Anonymous poster hash: b85fa...cfc

 

Ja jeg er veldig enig i deg på dette. Og jeg tror det er flere av oss.

 

Får hele tiden høre av venninner at jeg er for snill mot menn og jeg er nok det. Og derfor blir jeg også veldig lett såret og får mer og mer arr på sjela. Så en dust malstrøm dette her.

 

Møtte forresten en mann i vinter. Han var helt klart ute etter å date så mange som mulig og hele tiden få bekreftelse på at han så bra ut osv. Han ville ha damers oppmerksomhet. Når jeg fant ut av dette (heldigvis bare kaffedater med han) så begynte jeg faktisk å playe han tilbake. Vil du spille, så skal du få spill. Og jeg brukte han bevisst bare for å lære meg å få overtak på menn.

 

Så jeg trente på han, da jeg møtte han jeg datet i sommer. Fordi jeg var veldig flink til å ha kontroll når jeg møtte sommerens date. Men så ble det så mye "kjærlighet og varme følelser" fra han at jeg ga etter og ble bløt som en smørklatt Jeg mista helt kontrollen. Og da hadde jo han vunnet sitt spill og ble drittsekk tilbake. Og gosj som jeg har lyst å gi han et psykisk ballespark. Men det gjør jeg ikke. Jeg vil ikke synke ned på hans patetiske nivå. Og tar han kontakt så skal jeg love dere at han skal få høre. Jeg godtar mye men har du først såra meg stygt, så blir du aldri tilgitt heller.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

[AnonymBruker]

 

TS:Sjekk ut denne bloggen,den har hjelp meg mye når det gjelder selvtilit,grenser og hvordan skape sunne forhold og bryte destruktive mønstre:

 

http://www.baggagereclaim.co.uk/

 

Hun har facebookside også: baggae reclaim.

Anonymous poster hash: 9b24a...c97

 

Takk her skal det leses

Anonymous poster hash: b21f4...0be

[himmeloghav]

Innser at jeg er for ødelagt. Og jeg er voksen. Som ung fikk jeg alltid høre av min far at jeg ikke ville få til noe. At jeg aldri var bra nok. Og ofte kommentaren om at jeg aldri ville få meg en mann så ubrukelig jeg var.

Jeg gikk derfor inn for alltid å være søt og snill. Aldri stille spørsmål. Bare være den som gjorde som han ville. Fordi jeg ville motbevise min far om at jeg var ubrukelig og ikke fikk til noe.

Dette endte opp med et samboerskap med en narsist. Og en stund senere en stalker som nesten tok livet av meg.

Og fortsatt er jeg for snill. Jeg klarer å gjøre snille menn om til drittsekker fordi jeg ikke krever respekt. Jeg krever ingen ting. Jeg er bare veik. Og menn mister respekt for meg. Og mange har også sett at jeg er lett å utnytte og har brukt meg bevist.

Jeg tror rett og slett jeg har levd for lenge i dette mønsteret til at jeg klarer å snu det om.

Og det er bare vondt for jeg har så mye å gi. Jeg er en populær jente som får mye oppmerksomhet fra menn. Men å få til et forhold går ikke.

Hvordan i alle dager skal jeg klare å endre min innstilling? Jeg har jo så lyst på en mann men jeg kan ikke. Får ikke til. Og kan rett og slett utsette meg for mer smerte og fare.

Anonymous poster hash: b21f4...0be

Han psykologen i kk sa noe fornuftig og det var at kvinner må finne ut hva som er greit for dem istedenfor å gruble over hvordan menn oppfører seg. Det synes jeg var klargjørende. Finn ut hva du vil ha og hvor du vil sette dine grenser. Begynner en kjæreste å oppføre seg dårlig, sett ned foten og si ifra. Hvis han ikke skjerper seg, gå! Det gjør livet litt lettere når man konsentrerer seg om seg selv og hva man vil ha.

Som han selv formulerte det. Det er fullt lov til å takke nei til et dårlig tilbud.

Endret 5. september 2015 av himmeloghav

[AnonymBruker]

Han psykologen i kk sa noe fornuftig og det var at kvinner må finne ut hva som er greit for dem istedenfor å gruble over hvordan menn oppfører seg. Det synes jeg var klargjørende. Finn ut hva du vil ha og hvor du vil sette dine grenser. Begynner en kjæreste å oppføre seg dårlig, sett ned foten og si ifra. Hvis han ikke skjerper seg, gå! Det gjør livet litt lettere når man konsentrerer seg om seg selv og hva man vil ha.

Som han selv formulerte det. Det er fullt lov til å takke nei til et dårlig tilbud.

Greia er at det er så mye som er greit for meg. Jeg er slik med alle mennesker. Uansett hvor de kommer fra og hva slags bagasje de har, så vil jeg slippe de inn i mitt liv. Og om de er dårlige folk, og jeg finner ut av dette, så har jeg ingen problem med å snu de ryggen.

 

Men i sommerens tilfelle, så var fyren så ærlig om sin bagasje. At han måtte ha mer kontakt med sin eks enn det som er normalt pga barn. Og ja så klart godtok jeg dette. Ingen problem med å akseptere dette. Men så har det vist seg at han ikke har noen planer om å gi slipp på sin eks-kone, ei heller å flørte med flere damer samtidig. Og jeg er så forbanna på meg selv som faktisk valgte å stole på han. At selv om han bor hos eksen i perioder, og vice versa (bor i forskjellige land) så ville han utvikle noe med meg og så løse eventuelle problemer med eksen underveis. Og jeg tenker nå hvorfor i helvete valgte jeg å stole på han? Burde jeg heller sagt; kom tilbake den dagen du vet hva du vil? Men da hadde jeg jo igen aldri sett han mer. Jeg vet jeg tok en helt feil avgjørelse her. At jeg ikke burde stolt på han før han beviste at han var til å stole på. Men på den andre siden så MÅ man jo ha et tillitsforhold til partnere om man skal innlede et forhold. Og man må ta noen sjanser. Men han her hadde da ingen intensjon om å endre noe i sitt liv. Det var jo bare tomme ord. Hvordan kan man beskytte seg selv for ikke å ende opp i slike situasjoner? Hva kan jeg gjøre med meg selv for å få mer kontroll? Jeg har veldig mange spørsmål i denne sammenhengen. For det jeg ikke skjønner er hvordan noen kan bevisst bruke et annet menneske på denne måten. Jeg skjønner det bare ikke. Så jeg kan finne på å lage unskyldninger på hans vegne og si "joa han ville sikkert, men han er så låst at han ikke får til". Men jeg begynner sakte å innse at slik var det ikke.

 

Hmm dette ble rotete. Har noen døgn med mangelde søvn på baken så tenker vel ikke klart

Anonymous poster hash: b21f4...0be

[himmeloghav]

Greia er at det er så mye som er greit for meg. Jeg er slik med alle mennesker. Uansett hvor de kommer fra og hva slags bagasje de har, så vil jeg slippe de inn i mitt liv. Og om de er dårlige folk, og jeg finner ut av dette, så har jeg ingen problem med å snu de ryggen.

Men i sommerens tilfelle, så var fyren så ærlig om sin bagasje. At han måtte ha mer kontakt med sin eks enn det som er normalt pga barn. Og ja så klart godtok jeg dette. Ingen problem med å akseptere dette. Men så har det vist seg at han ikke har noen planer om å gi slipp på sin eks-kone, ei heller å flørte med flere damer samtidig. Og jeg er så forbanna på meg selv som faktisk valgte å stole på han. At selv om han bor hos eksen i perioder, og vice versa (bor i forskjellige land) så ville han utvikle noe med meg og så løse eventuelle problemer med eksen underveis. Og jeg tenker nå hvorfor i helvete valgte jeg å stole på han? Burde jeg heller sagt; kom tilbake den dagen du vet hva du vil? Men da hadde jeg jo igen aldri sett han mer. Jeg vet jeg tok en helt feil avgjørelse her. At jeg ikke burde stolt på han før han beviste at han var til å stole på. Men på den andre siden så MÅ man jo ha et tillitsforhold til partnere om man skal innlede et forhold. Og man må ta noen sjanser. Men han her hadde da ingen intensjon om å endre noe i sitt liv. Det var jo bare tomme ord. Hvordan kan man beskytte seg selv for ikke å ende opp i slike situasjoner? Hva kan jeg gjøre med meg selv for å få mer kontroll? Jeg har veldig mange spørsmål i denne sammenhengen. For det jeg ikke skjønner er hvordan noen kan bevisst bruke et annet menneske på denne måten. Jeg skjønner det bare ikke. Så jeg kan finne på å lage unskyldninger på hans vegne og si "joa han ville sikkert, men han er så låst at han ikke får til". Men jeg begynner sakte å innse at slik var det ikke.

Hmm dette ble rotete. Har noen døgn med mangelde søvn på baken så tenker vel ikke klart

Anonymous poster hash: b21f4...0be

Her et det jo muffins fra starten av. Bryt og sett grenser når du ser du blir lurt. Kan hende du får nytte av å gå til psykolog men dette handler om dine grenser.