Noen som har barn i første klasse på internasjonal skole?

[AnonymBruker]

Har tenkt litt på mediaoppslaget om at selv om barn starter på skolen når de er 6 år nå, så gir ikke dette resultater i form av økt kunnskap eller mestring senere.

 

Jeg har en førsteklassing på vanlig, offentlig skole. Hun leser på egen hånd, og er veldig interessert i skolefaglige ting, løse oppgaver. Hun gledet seg virkelig til å begynne på skolen.

 

Nå har de gått noen uker. Og hva gjør de? Jo de har utedag en dag i uka (pga for få klasserom, til tross for splitter nytt skolebygg). Lærer dere noe da? Spør jeg. Jo, da øver vi på å gå i lang rekke og av og til får vi forme bokstaver med småstein. Lekse har de bare to dager i uka - da er det "sett sammen disse skoene til like par" og andre øvinger som de fleste barna sikkert har jobbet med i hobbybøker og slikt fra de var tre år.

 

Det er jo i denne alderen at de er åpne for så mye læring! Da vi startet, hadde vi jo ordentlige fag! Fra første klasse! Her er det mer temadager, "gym-temadag" og "utedag" og slikt. En dag i uka er det bokstavdag, og en dag er telle-dag.

 

Jeg synes dette er for lite. Tipper de fleste førsteklassingene godt kunne hatt en mer strukturert skolehverdag, med forskjellige fag, og mer fokus på læring. I barnehagen hadde de i det minste "naturfag"-timer der de lærte om insekter og trær og blader. Hva med å innføre naturfag i første klasse?!

 

Lurer på hvordan andre skolesystem i Norge fungerer, mtp det faglige til de minste på skolen. Montessorisystemet, de har kanskje skoler, eller er det bare barnehager? De internasjonale skolene er jo kjente for å fokusere på fag og læring, noen som vet hva førsteklassingene gjør der?

Anonymous poster hash: f2478...6d4

[AnonymBruker]

Jeg har barn i Osloskolen, i andre klasse nå. De hadde mye lekser fra dag 1 i fjor, og "utedag" som vi var så fornøyd med en gang i uka, slutta de med etter tre uker eller noe. Jeg syns det var for mye vektlegging av fag, læringsstrategier, lesetrening, kartleggingsprøver. Så min erfaring og mening er motsatt av din.

Høres rart ut at de ikke har "en strukturert hverdag med fokus på læring"? Naturfag har de da også i førsteklasse? Har dere ikke en timeplan for hele uken, med læringsmål?

Det er sikkert foreldremøte snart der dere får mer informasjon angående det faglige.

Anonymous poster hash: d2540...322

[AnonymBruker]

Vi bor ikke i Oslo... Tror Oslo har fått til veldig mye bra i skolen i det siste. F.eks. har de omstrukturert SFO (og kalt det AKS eller noe?), og fått mer struktur på dette. Integrert kulturskole, idrettsforeninger, hatt leksehjelp. Slik er det ikke på vår SFO. De sitter og fargelegger stensilerte bilder. Min datter kommer hjem med ca 10 fargelagte stensiler hver eneste dag, og det er det hun har gjort i SFo den dagen...

Men det kan jo tenkes det forandrer seg litt, om noen uker. At vi er i innkjøringsfasen ennå. Men timeplan har de ikke, for det er ingen timer, visstnok. Kun temadager, og masse gym.

Anonymous poster hash: f2478...6d4

[Gjest Tigress]

 

Har tenkt litt på mediaoppslaget om at selv om barn starter på skolen når de er 6 år nå, så gir ikke dette resultater i form av økt kunnskap eller mestring senere.

 

Jeg har en førsteklassing på vanlig, offentlig skole. Hun leser på egen hånd, og er veldig interessert i skolefaglige ting, løse oppgaver. Hun gledet seg virkelig til å begynne på skolen.

 

Nå har de gått noen uker. Og hva gjør de? Jo de har utedag en dag i uka (pga for få klasserom, til tross for splitter nytt skolebygg). Lærer dere noe da? Spør jeg. Jo, da øver vi på å gå i lang rekke og av og til får vi forme bokstaver med småstein. Lekse har de bare to dager i uka - da er det "sett sammen disse skoene til like par" og andre øvinger som de fleste barna sikkert har jobbet med i hobbybøker og slikt fra de var tre år.

 

Det er jo i denne alderen at de er åpne for så mye læring! Da vi startet, hadde vi jo ordentlige fag! Fra første klasse! Her er det mer temadager, "gym-temadag" og "utedag" og slikt. En dag i uka er det bokstavdag, og en dag er telle-dag.

 

Jeg synes dette er for lite. Tipper de fleste førsteklassingene godt kunne hatt en mer strukturert skolehverdag, med forskjellige fag, og mer fokus på læring. I barnehagen hadde de i det minste "naturfag"-timer der de lærte om insekter og trær og blader. Hva med å innføre naturfag i første klasse?!

 

Lurer på hvordan andre skolesystem i Norge fungerer, mtp det faglige til de minste på skolen. Montessorisystemet, de har kanskje skoler, eller er det bare barnehager? De internasjonale skolene er jo kjente for å fokusere på fag og læring, noen som vet hva førsteklassingene gjør der?

Anonymous poster hash: f2478...6d4

 

 

Send ungen på den franske skulen, då lærer dei disiplin og fag og greier frå første stund!

[AnonymBruker]

Send ungen på den franske skulen, då lærer dei disiplin og fag og greier frå første stund!

Mens enkelte av oss er ikke bekymret for at barna ikke skal få nok disiplin eller lære nok fag, men derimot for de sosiale.

 

Jeg har i alle fall barn som er veldig rolige og usikre, men samtidig faglig sterke og lærer lett. Så mitt fokus er hele tiden at de skal ha det GODT og tas vare på sosialt. Det fagelig har aldri vært noe problem. Det er dessuten enkelt å supplerer på hjemmebane.

Anonymous poster hash: 2f325...6f0

[AnonymBruker]

Så mitt fokus er hele tiden at de skal ha det GODT og tas vare på sosialt. Det fagelig har aldri vært noe problem. Det er dessuten enkelt å supplerer på hjemmebane. Anonymous poster hash: 2f325...6f0

Joda, forstår den. Jeg tenker også at jeg må bytte ut eventyrbøkene vi leser om kvelden med faktabøker for barn. Barnas insektverden, bøker om planetene og universet for barn. For å føle at hun lærer noe i disse årene der barna er så mottakelige for kunnskap... Hun går i tillegg på musikkskole, og jeg ser at vitensenteret ofte har kurs for skolebarn i spennende emner. Bare så synd at det er foreldrene som må sørge for læring, og da er jo likhetsidealet, som skolen streber etter, vanskelig å oppnå.

Anonymous poster hash: f2478...6d4

[AnonymBruker]

Joda, forstår den. Jeg tenker også at jeg må bytte ut eventyrbøkene vi leser om kvelden med faktabøker for barn. Barnas insektverden, bøker om planetene og universet for barn. For å føle at hun lærer noe i disse årene der barna er så mottakelige for kunnskap... Hun går i tillegg på musikkskole, og jeg ser at vitensenteret ofte har kurs for skolebarn i spennende emner. Bare så synd at det er foreldrene som må sørge for læring, og da er jo likhetsidealet, som skolen streber etter, vanskelig å oppnå.

Anonymous poster hash: f2478...6d4

Jeg synes ikke likhetsidealet er noe å strebe etter. Det er jo stor forskjell på hvilken kapasitet ulike mennesker har for læring og hvilke fagområder de tar lett. Jeg som har barn som lærer lett, kan enkelt fylle på læring på hjemmebane. Ikke ved å ta fra dem eventyrbøkene, men via positive opplevelser og tilgang på muligheter. De lærer mye og historie og sammfunn på reiser, vi drar innom ulike museer. Vi har stjernekikkert på hytta (de er veldig interessert i astronomi) osv. Vi bruker biblioteket aktivt og vi inkluderer barna i diskusjoner om politikk, samfunn, livssyn osv. 

Anonymous poster hash: 2f325...6f0

[Gjest Tigress]

 

Mens enkelte av oss er ikke bekymret for at barna ikke skal få nok disiplin eller lære nok fag, men derimot for de sosiale.

 

Jeg har i alle fall barn som er veldig rolige og usikre, men samtidig faglig sterke og lærer lett. Så mitt fokus er hele tiden at de skal ha det GODT og tas vare på sosialt. Det fagelig har aldri vært noe problem. Det er dessuten enkelt å supplerer på hjemmebane.

Anonymous poster hash: 2f325...6f0

 

 

Jaudå, men TS var no mest uroa for det faglege såg det ut som. For øvrig kan det vere ei rein liding å sitje på skulen utan faglege utfordringar. 

[AnonymBruker]

Jaudå, men TS var no mest uroa for det faglege såg det ut som. For øvrig kan det vere ei rein liding å sitje på skulen utan faglege utfordringar. 

Mangel på faglige utfordringer kan være litt kjedelig, ja. Men i motsetning til å virkelig misstirves sosialt (mobbing, utestenging osv) er det ikke akkurat en grusomhet.

Anonymous poster hash: 2f325...6f0

[Gjest Tigress]

 

Mangel på faglige utfordringer kan være litt kjedelig, ja. Men i motsetning til å virkelig misstirves sosialt (mobbing, utestenging osv) er det ikke akkurat en grusomhet.

Anonymous poster hash: 2f325...6f0

 

 

Men er dette eit tema? Eg svara på spørsmålet til TS som var uroa seg for det faglege. Det er vel ingenting som tyder på at det er nokon større grunn til å tru at ungen vil treivst mindre på ein internasjonal/fransk skule? Eller? Eg synest du tek opp noko som er på sida av det TS spurte om og som eg svara på.

[AnonymBruker]

 

Mangel på faglige utfordringer kan være litt kjedelig, ja. Men i motsetning til å virkelig misstirves sosialt (mobbing, utestenging osv) er det ikke akkurat en grusomhet.

Anonymous poster hash: 2f325...6f0

 

 

Men dette er jo to helt forskjellige ting, ikke enten-eller!

 

Jeg tipper at en skole der det er system og struktur, og elevene opplever dagen som meningsfylt og lærerrik, gir mindre rom for mobbing. Nå, i første klasse, er de jo ute og har fri lek omtrent hele tiden (OK, overdriver bittelitt, men det er svært mye uorganisert lek ute og inne). Da har de så mye tid til å danne klikker og lage sosiale hierarkier. Jeg ville tro at en timeplan med undervisning i klasserommet og korte friminutt, slik vi hadde før, ville virket gunstig både på læring og mobbeproblematikk.

 

 

Anonymous poster hash: f2478...6d4

[lille_frosk]

 

Mangel på faglige utfordringer kan være litt kjedelig, ja. Men i motsetning til å virkelig misstirves sosialt (mobbing, utestenging osv) er det ikke akkurat en grusomhet.

Anonymous poster hash: 2f325...6f0

 

Det er ganske mange som dropper ut av skolen på et senere tidspunkt, med alle de utfordringene det bringer med seg, som i mange, mange år har opplevd å kjede seg på skolen fordi de har fått for lite utfordringer. Selv om det på ingen måte kan sammenlignes med mobbing, kan det ødelegge fullstendig for et barns muligheter videre. 

 

Jeg tenker at det er veldig mange positive ting med å la barna gå på nærskolen. De får venner i det miljøet de bor i, og som ofte vil følge de videre i livet gjennom ungdomsskole og videregående. Det å fjerne et barn fra nærskolen betyr også i stor grad å ta fra de denne muligheten, for nesten uansett hvor mye man legger til rette for at barna skal ha venner i nabolaget på fritiden blir det noe helt annet når man ikke er med i den daglige omgangen. Samtidig vet jeg at dersom mitt barn aldri opplevde å få sine behov på skolen møtt, det være seg fordi mobbing ikke ble tatt tak i, lærevansker ikke ble møtt eller de aldri fikk faglige utfordringer som vekker læregleden, mestringsevnen og engasjementet - så ville jeg sterkt vurdert å bytte skole. Men IKKE etter noen få uker i 1. klasse ... De er fremdeles fryktelig små som seksåringer, TS. Det er ikke mange årene siden vi fremdeles gikk i barnehagen da. 

[minister-mio]

Snakk med skolen, egentlig skal alle barna ha lekser utifra eget nivå og det ser ikke ut som de treffer helt her