Hjelper du andre?

[AnonymBruker]

Når familie og venner ber om hjelp, sier du ja da? Eller tenker du deg om? Sier ja, men orker egentlig ikke f,eks,

Snakk om alt fra hjelp til flytting, barnevakt, vanne blomster, bli med på legevakt, hente i barnehage, klippe plen...

Anonymous poster hash: 77d6f...386

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg hjelper til.

[AnonymBruker]

Med mindre det er et eller annet som gjør at jeg ikke kan, så hjelper jeg. Det er mange ting som er vanskelig å gjøre alene, og da jo greit at vi kan hjelpe hverandre! Vi trenger alle hjelp av og til! Og så gir det meg glede å hjelpe andre.

Anonymous poster hash: 6bad0...1c3

[AnonymBruker]

Jeg hjelper til så fremt jeg har mulighet og ikke er opptatt med noe annet.

 

Liker å hjelpe andre, også tenker jeg at hvis jeg er hjelpsom, vil de samme personene antagelig hjelpe meg en gang det trengs, og det er jo veldig greit:)

Anonymous poster hash: e7430...135

[SiMa]

Så sant jeg kan hjelper jeg til.

 

De som kjenner meg kjenner også mine styrker og svakheter, så jeg blir oftere bedt om å hente i barnehage/på skole/sitte barnevakt og bake/lage mat enn flytting og maling. Hvis jeg vet jeg kan bidra med noe tilbyr jeg meg ofte også å hjelpe til.

 

Jeg får også hjelp når jeg trenger det/ber om det. Og jeg tilbys hjelp hvis andre vet at jeg har bruk for det.

 

(Det er ofte de samme jeg hjelper som hjelper meg, jeg liker at det kan gå begge veier. Jeg har hatt perioder der jeg bare har kunnet være mottaker, og det har vært slitsomt. Da har jeg også ofte hatt behov for mye hjelp.)

[♥Missy♥]

Ja, hjelper bestandig. Vet hvordan det er å være i nøden av og til..

[debattanten]

Selvsagt. Føles godt å hjelpe der man kan. 

[AnonymBruker]

Jeg stilte alltid opp før. Passet tanteunger, bakte kaker, lånte bort bil og henger, kjørte hit og dit, lånte bort både ting og penger, passet katter og hunder, vasket hus, handlet... Tok aldri imot betaling for noe. Så ble jeg syk og trengte hjelp selv. Var det noen som stilte opp da jeg bad om hjelp? Nei. Så nå sier jeg nei med god samvittighet til det meste.

Anonymous poster hash: b5563...1c6

[AnonymBruker]

Når familie og venner ber om hjelp, sier du ja da? Eller tenker du deg om? Sier ja, men orker egentlig ikke f,eks,

Snakk om alt fra hjelp til flytting, barnevakt, vanne blomster, bli med på legevakt, hente i barnehage, klippe plen...

Anonymous poster hash: 77d6f...386

Ja, med det jeg kan når jeg kan. Jeg lider av stress da og er utslitt raskt, og orker feks ikke et hus fullt av hylende småunger. Hjelper du til da ts?

Anonymous poster hash: b1ed6...f2c

[AnonymBruker]

Hjelper noen ganger, men ikke alltid. Kommer an på så mye.

Anonymous poster hash: cf94c...ec4

[AnonymBruker]

Ja, med det jeg kan når jeg kan. Jeg lider av stress da og er utslitt raskt, og orker feks ikke et hus fullt av hylende småunger. Hjelper du til da ts?

Anonymous poster hash: b1ed6...f2c

Jeg er ikke TS, men jeg synes det er helt greit å si  nei om det er noe en ikke klarer. Så kan en heller forklare hvorfor (eller komme med en hvit løgn om en ikke vil si grunnen), og tilby seg gjerne å hjelpe med noe annet som passer bedre.

Anonymous poster hash: 6bad0...1c3

[Majott]

Når familie og venner ber om hjelp, sier du ja da? Eller tenker du deg om? Sier ja, men orker egentlig ikke f,eks,

Snakk om alt fra hjelp til flytting, barnevakt, vanne blomster, bli med på legevakt, hente i barnehage, klippe plen...

Anonymous poster hash: 77d6f...386

 

Jeg hjelper såfremt jeg har mulighet. 

[Macro]

Jeg hjelper alltid familie og venner, og får mye og god hjelp tilbake

[AnonymBruker]

Jeg har to skolebarn som jeg har helt alene og er i full jobb, derfor er ikke min kapasitet større enn det som akkurat rekker til eget liv. Får heller aldri hjelp fra noen bortsett fra min egen mor. Selvfølgelig er man behjelpelig i forhold til barnas venner/felles løsninger/ hver sin gang å trå til osv. Men hverdagen strekker ikke akkurat til å hjelpe andre i stor grad. Har en jobb der jeg hjelper MANGE da! ;-)

Anonymous poster hash: 81176...191

[AnonymBruker]

Jeg hjelper til når folk spør - føler meg ganske ekkel hvis jeg må si nei til noen som vil ha min hjelp. Unntaket er et par personer som bare tar og ikke gir, og der har jeg hjulpet med mye fra før. Da finner jeg på en unnskyldning når de spør.

Noen spør ofte om hjelp, andre (meg selv) spør aldri. Hvis vi har en plante i huset før vi skal på ferie, går den i søpla når vi reiser, går ikke rundt og ringer på dører i nabolaget for å få noen til å vanne. Synes det er kjipt og unødvendig å be andre om hjelp for en filleting.

Anonymous poster hash: 2c328...d07

[Gjest O.G.]

Når familie og venner ber om hjelp, sier du ja da? Eller tenker du deg om? Sier ja, men orker egentlig ikke f,eks,

Snakk om alt fra hjelp til flytting, barnevakt, vanne blomster, bli med på legevakt, hente i barnehage, klippe plen...

Anonymous poster hash: 77d6f...386

 

Ja.

[AnonymBruker]

helst ikke

Anonymous poster hash: 30546...bfd

[Gjest Godjente]

Ja  

[AnonymBruker]

jeg var på ein dagligvarebutikk en gang, og det var en veldig gammel kjerring der med rullator. Hun hadde kuttet opp ett par brød med den brødkuttemaskinen (eller hva det nå heter) men ett av brødene falt ned fra rullatoren som hun gikk rundt med. Hun var jo så gammel og "krokete" så jeg bøyde meg raskt ned for å plukke opp brødet hennes og legge det på rullatoren. Men den gamle  kjerringa trodde sikkert at jeg skulle rappe brødene hennes (eller kanskje lommeboken / veske) som låg på rullatoren. Så hun ga meg en ganske saftig smekk over fingrene med en slags gåstokk eller noe....

 

Det frister ikke å hjelpe noen da, når man praktisk talt får en smekk over fingrene på grunn av det....

Anonymous poster hash: f734f...635

[AnonymBruker]

Jeg blir aldri spurt om hjelp.

Anonymous poster hash: 89568...34f