Dele leilighet etter samlivsbrudd?

[Gjest Anonymous]

I dag ble vi enige om å ta en pause. Alternativet var at han slo opp. Han bor i min leilighet. Han har ikke noe annet sted og bo nå. Jeg ba om å få bo her inntil han finner et annet sted å bo. Det tar max 4 uker. Jeg sa at det var greit, men at vi da må være vennlige mot hverandre og vise høflighet. Si hei og god natt og ha noen nøytrale samtaler. Siste dagene har han vært taus og unngått meg. Slik orker jeg ikke å ha det. Han visste ikke om han ville klare det. Jeg sa at hvis han ikke klarte å være vennlig og høflig så kunne han ikke bo her.

Vi har alltid hatt et godt forhold med mye kjærlighet og åpenhet. Vi ønsker hverandre fortsatt det beste. Ingen krangling eller utroskap. Skjønner derfor ikke at det skal være så vanskelig å behandle hverandre som venner.

Erfaringer eller gode råd?

[Gjest Anonymous]

Skrev feil. Han ba om å få bo hos meg inntil han finner et annet sted å bo.

[Gjest Madam Felle]

Høres mer ut som det er slutt mellom dere. For hadde det vært snakk om en pasue, så hadde han vel fortsatt kunne oppføre seg.

Han kaller det vel pause, for at du skal gi han muligheten til å bo der, til han finner noe annet.

Jeg hadde bedt han flytte, for er det "pause" så er det "pause". Hvor mye "pause" får dere, når dere fortsatt bor sammen?

[ivanka]

hm. jeg bodde sammen med ex-samboeren i to år etter at det ble slutt (på mitt initiativ). min leilighet. det var jo ikke i utgangspunktet ment å vare så lenge, men etter at vi vente oss til det viste det seg å fungere veldig bra - vi hadde det veldig mye bedre som ekser i samme leilighet enn som samboende kjærester, tro det dem som kan.

nå funker jo ikke sånt for alle, men det kan altså gå bra.

[Philosophia]

Jeg tror det beste når man går fra hverandre er å faktisk gå fra hverandre... Dette har jeg lært gjennom egen erfaring. Et kjærlighetsforhold går ikke over til vennskap over natten, dessverre

[Shagya]

hm. jeg bodde sammen med ex-samboeren i to år etter at det ble slutt (på mitt initiativ). min leilighet. det var jo ikke i utgangspunktet ment å vare så lenge, men etter at vi vente oss til det viste det seg å fungere veldig bra - vi hadde det veldig mye bedre som ekser i samme leilighet enn som samboende kjærester, tro det dem som kan.

nå funker jo ikke sånt for alle, men det kan altså gå bra.

Jeg har samme erfaring.

[Gjest ¤Humlen¤]

Til dere som har bodd med eks sambo i flere eller noen år etter brudd! Hvordan klarte dere det? Hva var det gjorde at det ikke endte opp med sex og kjäresteri igjen?... ER bare så nysgjerrig :-?

[Gjest Anonymous]

Vi deler fortsatt seng og bord selv om vi ikke er kjærester nå. Han er fortsatt min beste venn. Jeg elsker han ikke mindre enn før selv om han har bestemt seg for å flytte ut og fortsette livet uten meg. Han elsker også meg fortsatt. Årsaken til bruddet var "press" utenfra.

[Gjest Anonymous]

I dag ble vi enige om å ta en pause. Alternativet var at han slo opp. Han bor i min leilighet. Han har ikke noe annet sted og bo nå. Jeg ba om å få bo her inntil han finner et annet sted å bo. Det tar max 4 uker. Jeg sa at det var greit, men at vi da må være vennlige mot hverandre og vise høflighet. Si hei og god natt og ha noen nøytrale samtaler. Siste dagene har han vært taus og unngått meg. Slik orker jeg ikke å ha det. Han visste ikke om han ville klare det. Jeg sa at hvis han ikke klarte å være vennlig og høflig så kunne han ikke bo her.  

Vi har alltid hatt et godt forhold med mye kjærlighet og åpenhet. Vi ønsker hverandre fortsatt det beste. Ingen krangling eller utroskap. Skjønner derfor ikke at det skal være så vanskelig å behandle hverandre som venner.  

Erfaringer eller gode råd?

Jeg tror han anser det som slutt, men siden han skjønner at du ikke vil at det skal være slutt, så sier han at det er pause. Da kan han bo hos deg til han finner noe annet.

Siden han ikke klarer å oppføre seg, må det ha skjedd noe. Det må være noe han føler er ubehagelig. Har han møtt en annen og det er grunnen til at han gjør det slutt?

Tror uansett det blir vanskelig for dere å dele bolig siden den ene parten av dere (du) ønsker mer enn vennskap.

Tror det beste for deg er at han flytter. Du får jo ikke begynt på sorgprossessen heller så lenge han er der. Best å komme i gang med den slik at du fortere kommer over dette.

[Gjest ¤Humlen¤]

Press? Det kan jo ikke väre andre utenforstående i deres forhold som gjör at det blir slutt? Jeg mener, det burde ikke väre det iallefall

[Samantha]

Syns du skal be han flytte ut... Det er nok best for begge partar.

Dessuten meinar eg at "å ha pause" er et tullete uttrykk. Synonymt med slutt i mine auge...

[Sita]

Syns du skal be han flytte ut... Det er nok best for begge partar.  

Dessuten meinar eg at "å ha pause" er et tullete uttrykk. Synonymt med slutt i mine auge...

[nat26]

Jeg personlig hadde aldri bodd sammen med en eks.

[Gjest Anonymous]

Kanksje er han stille og unngår deg fordi det tross alt er "rart" og bo med ei man nettopp har vært sammen med? Forholdet forrandrer seg jo litt der og da, dere er i en helt annen situasjon enn før, og skal i tillegg dele leilighet. Jøss, det krever mye. Jeg hadde aldri klart og bo sammen med en jeg akkurat har vært sammen med.

Men klart, dette kan jo gå over. Det er jo spesielt akkurat etter bruddet at forholdet blir merkelig. Dere skal tross alt forholde dere til hverandre på en helt annen måte enn før, og i tillegg bo under samme tak.

Håper dere finner en løsning på det,

som også gjør det mulig og være venner etterpå :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært nødt til å bo under samme tak som min x. Jeg hadde ingen andre steder og bo. Ikke familie eller venner på mange mil. Det tok meg 5 mnd. før jeg fant en liten leilighet jeg hadde råd til. Nå hadde vi jo også et barn sammen som den gangen var knappe 5 år.

Kan ikke si at det var så enkelt. Jeg var alene med barnet så og si hele tiden. Pappan var så og si aldri tilstede fordi han var opptatt med ny-dama. De problemene vi hadde i disse 5 mnd. gikk ut på dette med at han aldri var der, jeg fikk ikke muligheten til å starte på mitt liv, og at han var drit sjalu hver gang jeg bare fikk en sms. At han hadde dame alt, tenkte han ikke på. Men jeg skulle ikke en gang ha muligheten til å treffe noen. Og nåde meg om jeg fikk sms... selv om det var fra veninner...

Huff, den tiden der vil jeg aldri ha igjen.......får grøssninger bare ved tanken.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar alle sammen. En liten oppdatering. Det går faktisk veldig bra. Han har funnet en å dele leilighet med så vi kommer nok ikke til å bo sammen så lenge. Vi har fått pratet ut. Er gode venner nå. Grunnen til at han var så taus og avvisende var at han fortsatt elsker meg og synes dette er vanskelig samtidig som det er nødvendig.

Vi lever sammen som før. Vi har fortsatt sex. Noe annet er umulig. Eneste forandringen er at jeg nå vet at han snart forsvinner ut av livet mitt. Alt er så intenst nå. En god avslutning på et fantastisk forhold.

[Gjest Anonymous]

Skal han tvangsgiftes?

[Gjest sanna j]

Kan du bare svare på hvorfor dere må avslutte dette fantastiske? :-(

[Gjest Anonymous]

Ja, det lurte jeg på også. Begge er voksne mennesker og begge synes at dere har det fantastisk, men han må likevel flytte ut??

[Gjest Anonymous]

Skal prøve å svare. Han kommer fra en ressurssterk familie. Det er forventningspress. Utdannelsen kan han ikke ta her jeg bor. Jeg kan ikke flytte. Jeg har barn og jobb her. Vi elsker hverandre, men passer ikke inn i hverandres liv. Dessverre.