Din hverdag som politibetjent

[AnonymBruker]

Veldig lyst å søke på PHS i Oslo neste år. Erfaringer med studiet og hverdagen som politibetjent? Takk på forhånd.

Anonymous poster hash: 3d413...345

[AnonymBruker]

Han jeg bor sammen med er politi, så jeg kan prøve å hjelpe deg litt da han naturlig nok forteller om dagen sin til meg.

Han sa at studiet var spesielt tungt første året. Hverdagen som politi er ekstremt variert. Når du går på jobb vet di aldri helt hva du går til sier han.

Det kan være veldig tøft i saker som involverer spesielt vold mot barn, men det er også veldig givende sier han å kunne hjelpe andre på den måten. Man kommer borti veldig mange forskjellige folk sier han.

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si

Anonymous poster hash: 68b09...5e8

[AnonymBruker]

Jeg sluttet på Phs da jeg fant ut at jeg ikke ville være i den rollen! Det er langt fra et a4 liv, og mange blir "blendet" og tror de vet alt om hva en politibetjent er/gjør.

 

Ja, det er en jobb med store muligheter, men det er ikke så "flott" som det høres ut som kanskje. Mener jeg da, ikke det at det er riktig nødvendigvis!

 

Finn ut din motivasjon: Er det å gå med politiuniform, kjøre politibil, få respekt? Glem det! Du kommer ikke til å klare det.  

 

Er du usikker? Ta et år i militæret og bli trygg på deg selv om du ikke er det. Spør om det er noe

Anonymous poster hash: 663c3...8e0

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar begge to.
Jeg har ikke mulighet til å dra i militæret da jeg og samboer leier sammen, han har ikke råd til å betale leien alene  
Min motivasjon er at jeg har lyst til å hjelpe andre, det er det jeg brenner for. Uniformen bryr jeg meg ikke om, respekten man evt får er ikke viktig for meg. Vil det rett og slett fordi jeg ønsker en utfordrende hverdag der man ikke helt vet hva som skjer, samt det som sagt å hjelpe andre. Ikke bare rutinearbeid.

TS

Anonymous poster hash: 3d413...345

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som sluttet halvveis i praksisåret. Han fikk se noe grusomme greier. Bl.a. brutalt mord. Og fant ut at dette var en hverdag han ikke ville takle.

Anonymous poster hash: 9b8e9...f40

[AnonymBruker]

 

Jeg kjenner en som sluttet halvveis i praksisåret. Han fikk se noe grusomme greier. Bl.a. brutalt mord. Og fant ut at dette var en hverdag han ikke ville takle.

Anonymous poster hash: 9b8e9...f40

 

Huffda Ja, er forberedt på at jeg evt vil komme til å se mye fælt. Er veldig følsom person som ikke er glad i at andre har det vondt. Det som gjør meg litt usikker... 

TS

Anonymous poster hash: 3d413...345

[frk91]

Typen min er i praksis i år, og har allerede fått se bilder av personer som har vært med i bilulykker og tatt selvmord. Dette er for å "herde" dem slik at de blir vant til å se slikt når de kommer ut i jobb. 
Han syntes det var helt forferdelig da han kjente to av de som hadde blitt drept i trafikken, men man må være hardhudet om man skal bli politi. 

[AnonymBruker]

Jeg som skrev lenger oppe som har sluttet:

 

Politiyrket er så (forbanna) lett å se seg blind på! ALLE gjør det, bortsett fra de som har vært innom det. Yrket er variert ja, men i det store bildet så er det mest problem du jobber med, spesielt om det er orden tjeneste (og det må du jo gjennom). En kontorjobb er sikkert fint, men er ikke så lett å få de. 

 

Igjen, hva motiverer deg? Kanskje du kan hjelpe folk på en annen måte enn politiyrket? Sorry viss du synes jeg spør litt for direkte, men igjen - det er så lett å se seg blind på det!! 

Anonymous poster hash: 663c3...8e0

[PerUlv]

Jeg jobber som politibetjent.

Utdannelsen er tøff, men absolutt gjennomførbar. Du kommer til å få nye engasjerte venner som, sannsynligvis, deler ditt verdigrunnlag.

Hverdagen som politibetjent er variert. Du kan gå fra null til hundre på et øyeblikk, for deretter å måtte nullstille deg igjen. Høyt og lavt. Du får være med å pågripe kriminelle og stanse lovbrudd.
Du må forholde deg til folk i alle mulige situasjoner i livet. Folk som nettopp har mistet sine kjære, folk med psykiske problemer, hardbarkede kriminelle, mannen i gata, og folk som hater deg av hele sitt hjerte på grunn av uniformen din. 

Det verste med yrket er alle forståsegpåere. Folk/sivile som mener de kan løse alt bedre enn deg etter å ha lest en mangelfull artikkel i avisen.


 

[AnonymBruker]

 

Tusen takk for svar begge to.

Jeg har ikke mulighet til å dra i militæret da jeg og samboer leier sammen, han har ikke råd til å betale leien alene  

Min motivasjon er at jeg har lyst til å hjelpe andre, det er det jeg brenner for. Uniformen bryr jeg meg ikke om, respekten man evt får er ikke viktig for meg. Vil det rett og slett fordi jeg ønsker en utfordrende hverdag der man ikke helt vet hva som skjer, samt det som sagt å hjelpe andre. Ikke bare rutinearbeid.

TS

Anonymous poster hash: 3d413...345

 

Militæret betaler jo leien din?

Anonymous poster hash: 3492c...c1e

[AnonymBruker]

Militæret betaler jo leien din?

Anonymous poster hash: 3492c...c1e

Den jeg har hjemme?

Anonymous poster hash: 3d413...345

[AnonymBruker]

Jeg jobber som politibetjent.

Utdannelsen er tøff, men absolutt gjennomførbar. Du kommer til å få nye engasjerte venner som, sannsynligvis, deler ditt verdigrunnlag.

Hverdagen som politibetjent er variert. Du kan gå fra null til hundre på et øyeblikk, for deretter å måtte nullstille deg igjen. Høyt og lavt. Du får være med å pågripe kriminelle og stanse lovbrudd.

Du må forholde deg til folk i alle mulige situasjoner i livet. Folk som nettopp har mistet sine kjære, folk med psykiske problemer, hardbarkede kriminelle, mannen i gata, og folk som hater deg av hele sitt hjerte på grunn av uniformen din.

Det verste med yrket er alle forståsegpåere. Folk/sivile som mener de kan løse alt bedre enn deg etter å ha lest en mangelfull artikkel i avisen.

Tusen takk for veldig godt svar:)

Ts

Anonymous poster hash: 3d413...345

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme som TS. Hovedmotivasjonen min til å begynne på PHS er nettopp det at jeg kan gå til en uforutsigbar og varierende jobb, har mange muligheter etter utdanningen (du blir jo generalist, så kan man etterhvert finne ut hva man evt vil jobbe mer med innen, ta videreutdanning/kurs) - det er så mange felt, og ikke minst så virker alt dette, og politiets hverdag spennende i og med at man aldri helt vet hvordan dagen blir, hva som kan dukke opp. Det eneste som kanskje får meg til å tenke er de fysiske situasjonene (f.eks pågripelse), og kanskje de mentale utfordringene man kan få. Jeg er jente og liten av meg, og ikke akkurat den sterkeste. Allikevel har jeg et inntrykk av at de fleste politi i Norge har det relativt "trygt og mildt" i forhold til andre politi. Jeg tror mange tenker at alle politibetjenter opplever mye grusomheter og action hver dag, men husk - dette er politi i Norge, ikke f.eks politi i USA. 

 

Så... Til det jeg vil komme frem til. Kom gjerne med flere innspill til denne tråden! Er veldig interessert, men fortsatt veldig usikker også.

Anonymous poster hash: 4ef20...877

[AnonymBruker]

Etterforsker er du iallfall ikke enda, men kanskje om noen år da.

http://m.dinside.no/7855/la-forsvaret-betale-leiligheten-din (evt søk: militæret betaler leien).

Anonymous poster hash: fd2fc...ecf

[PerUlv]

 

Jeg lurer på det samme som TS. Hovedmotivasjonen min til å begynne på PHS er nettopp det at jeg kan gå til en uforutsigbar og varierende jobb, har mange muligheter etter utdanningen (du blir jo generalist, så kan man etterhvert finne ut hva man evt vil jobbe mer med innen, ta videreutdanning/kurs) - det er så mange felt, og ikke minst så virker alt dette, og politiets hverdag spennende i og med at man aldri helt vet hvordan dagen blir, hva som kan dukke opp. Det eneste som kanskje får meg til å tenke er de fysiske situasjonene (f.eks pågripelse), og kanskje de mentale utfordringene man kan få. Jeg er jente og liten av meg, og ikke akkurat den sterkeste. Allikevel har jeg et inntrykk av at de fleste politi i Norge har det relativt "trygt og mildt" i forhold til andre politi. Jeg tror mange tenker at alle politibetjenter opplever mye grusomheter og action hver dag, men husk - dette er politi i Norge, ikke f.eks politi i USA. 

 

Så... Til det jeg vil komme frem til. Kom gjerne med flere innspill til denne tråden! Er veldig interessert, men fortsatt veldig usikker også.

Anonymous poster hash: 4ef20...877

 

Jeg har flere kvinnelige kolleger. Det har aldri vært et problem å foreta pågripelse sammen med de.

Du har rett i at det å være politi i Norge ikke kan sammenlignes med å være politi i USA. Men det skjer nok av "action" i Norge også.

Husk at du bare leser om en brøkdel av dette i media.

[AnonymBruker]

Du som begynnte på phs og sluttet er du kvinne eller mann?

Anonymous poster hash: 1b73d...83b