1-åring som bare godtar mamma

[AnonymBruker]

Jenta på 1 er ei skikkelig mammajente. Pappa er grei han, men det er mamma som gjelder. Når hun var rundt året kunne faren legge henne for kvelden, men etter at jeg sluttet å amme for 1,5 mnd siden har det vært full pappanekt.

På dagtid og ved oppvåkning på natten er det og kun jeg som gjelder.

Hun går ikke i barmehage forresten.

Var hos helsesøster i går for 15mndskontroll, og hun mente jeg burde reise vekk et par dager for å gi far og datter muligheten til å klare selv og bli bedre kjent ( faren har vært nesten like mye tilstede som meg hele livet hennes siden han er student med korte dager)

Så er spørsmålet, skal jeg reise? Har ingen i nærheten jeg kan vær hos så hvis jeg reiser er jeg fulstendig utilgjengelig i va 40 timer, to netter.

Noen med erfaring?

Jeg har egentlig ikke lyst, men på samme tid hadde det vært godt å få litt fri. Og kunne sitte i stua mens faren legger foreksempel.

Anonymous poster hash: cc6fe...6d0

[AnonymBruker]

Bare stikk, du. Det har dere alle godt av.

Anonymous poster hash: 5b014...c50

[AnonymBruker]

Kan jo legge til et eksempel. Faren begynner sent i dag så jeg skulle legge meg nedpå en halvtime før han skulle avgårde pga kort natt, men hun fikk med seg at jeg var på soverommet og sto utfor å hylgråt, han tok henne med tilbake til stua og prøvde å avlede. Men hun sprang tilbake, flere ganger.

Anonymous poster hash: cc6fe...6d0

[AnonymBruker]

Jenta mi er 15 mnd og vil bare ha meg når det er leggetid eller natt. Kjempe mamman dalt! Jeg er hjemme med henne om dagen siden hun ikke har barnehageplass og om kvelden blir jeg sittende hjemme siden hun ikke roer seg uten meg når det er leggetid... jeg føler ikke jeg kan reise bort heller, kan liksom ikke svikte når hun trenger meg. Nå vet jeg jo at mannen min er en ike god forelder som meg, så er jo bare for min egen del det er vanskelig:)

Anonymous poster hash: fe3c8...fae

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tro på å framtvinge noe. Tenker som så at det er ekstra viktig å vise at mamma er tilgjengelig nå i en fase og at barnet ikke gjør dette for å manipulere. Det går over. Selvfølgelig er det praktisk at pappa kan ta et tak han også, men i en periode nå, kan det kanskje bare være at han må "fases" litt forsiktig inn og så vil det helt sikkert gå seg til. Begge våre har vært sånn. Har ikke stresset med det. Pappa har hele tiden vært tilstede og ikke koblet av, men det er jeg som stortsett alltid har tatt legging. På et eller annet tidspunkt har det snudd, sakte men sikkert, og for den eldste er det nå like mye pappa som gjelder.

Anonymous poster hash: 374b0...050

[AnonymBruker]

AB over her igjen. Må presisere at det er jeg som har tatt leggingen i perioder hvor de har vært ekstra mamma-barn. Nå når det har gått over, deler vi likt.

Anonymous poster hash: 374b0...050

[AnonymBruker]

Hadde reist bort. Det gjør ikke noe at du ikke er rett i nærheten heller, det ville bare gjort det enkelt for deg å 'gi deg'. Mest sannsynlig kommer dette til å gå fint når du ikke er der, det er når hun vet at du uansett er tilgjengelig at hun kan 'skrike seg til' deg...

Anonymous poster hash: 62236...4bb

[AnonymBruker]

Hadde glatt reist bort, hva er det værste som kan skje? En helg med sutring, ja vel... I beste tilfelle har dere løst et stort problem.

Anonymous poster hash: 840e1...edb

[Sushi]

Hva med å bare ta en tur ut en kveld, dra på kafé eller handle litt, besøke en venninne, mens pappaen tar legging? Du trenger da ikke være borte i 40 timer i første omgang...

Jeg har en som er like gammel og jeg har vært bortreist i jobbsammenheng. Det har gått helt fint, siden min godtar pappaen fint (selv om han er mammadalt når jeg er tilgjengelig). Ville likevel ikke reist langt bort i din situasjon, når det ikke er nødvendig engang. Begynn i det små.

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare gå ut på en joggetur/cafètur eller noe mens han tar legging noen kvelder på rad?

Si hadet og at "mamma skal ut, kommer snart tilbake", og så kan han ringe om gråten eskalerer.

Gjør dette noen kvelder på rad, og bruk noen uker på å bytte konsekvent på legging og hvem som går inn om kveldene.

Om du har tatt deg av legging pga amming i søvn er det ikke rart barnet protesterer litt ekstra nå som det er ammeslutt, og om hun ikke roer seg selv når du er ute av hus synes ikke jeg det er riktig å reise bort- da kan man heller ta en gradvis tilvenning.

Litt gråt gjør ikke noe, men å legge opp til helveteslegging i timesvis gir ikke gode assosiasjoner til pappa og legging.

Anonymous poster hash: 18f22...3d8

[AnonymBruker]

Som barn skulle jeg bare til mamma. Pappa likte jeg ikke i det hele tatt. Har alltid vært mamma hele livet.

De få gangene mamma skulle noe annet og jeg skulle være alene hjemme med pappa noen timer, gråt jeg hele tiden og var utrøstelig...

Det værste noen kunne gjort mot meg var å ta meg bort fra mamma.

Da jeg var ferdig på vgs var jeg spent på verden og klarte helt fint å flytte hjemmefra og å klare meg selv.

 

Faren min hadde jeg aldri noe forhold til, jeg vet ikke hvorfor, jeg ville bare aldri til han ...

Anonymous poster hash: 70eb0...b46

[AnonymBruker]

Hadde ikke reist bort, men dratt ut av og til på kveldene før legging starter. Det er en fase og går over av seg selv.

Anonymous poster hash: bf77d...590