Hvor gammel BØR man være?

[Cajsa]

Jeg blir så :evil: av bedrevitende gamle damer som skal fortelle oss unge bruder når vi "får lov" til å gifte oss!!!!

Tenk å foreslå en aldersgrense på 25 år? Går det an å bli mer latterlig?

Er selv 23 når jeg gifter meg, vært sammen med forloveden i 7 år og samboere i 2 år.

Er overbevist om at jeg kjenner meg selv, kjæresten og forholdet vårt godt nok til å si ja for resten av livet.

Ja - noen 20-25 åringer er umodne, men det fins faktisk noen av dem som er 30 også!

Altså: et valg om å gifte seg går ikke på alder, men menneskene det er snakk om, livserfaring, hvordan forhold de har og tanker om livet osv osv. Summen av alle disse tingene vil fortelle om en er klar for ekteskapet, ikke fødselsdatoen på dåpsattesten!!

[Gjest Anonymous]

Jeg forstår ikke hvordan det er greit at man flytter sammen med noen når man er 20, men ikke å gifte seg. Hva legger dere egentlig i samboerskap da? Er det ikke like forferdelig og vondt når et samboerskap tar slutt som når man må ta ut skilsmisse? Eneste forskjellen sånn jeg ser det er papirarbeidet.

For meg er samboerskap og ekteskap like alvorlig. Selv har jeg valgt å gifte meg - synes vi like godt kan ha papirene på plass når vi ønsker å dele livet med hverandre. Jeg giftet meg forholdsvis ung (24) for jeg ser ikke noe poeng i å vente 5 år til når jeg har truffet mannen jeg vil dele livet med. Men det er klart - selv om vi er gift er ikke livet noen dans på roser. Vi kommer til å få tøffe dager også. Men det ville vi jo fått selv om vi var samboere.

Jeg forstår ikke på død og liv hvorfor man skal vente med å gifte seg - når man ønsker å dele livet med hverandre. Flere samboende har jo barn sammen - er det mindre alvorlig om det blir slutt om man er samboende med barn enn om man er gift????

Hjertens enig med deg i ett og alt :-)

[Gjest Anonymous]

Ellers:

Tex, du må jammen komme med et bedre argument for aldersgrensen enn "hvorfor er det nødvendig å gifte seg før fylte 25?"

Du innførte momentet om aldersgrense i debatten - da er "bevis at jeg tar feil" helt uegnet som retorisk grep.

Og det burde du da vite, siden du er moden nok til å gifte deg

[Gjest agurk]

Noe jeg derimot har vanskelig for å forstå er folk som gifter seg etter bare å ha kjent hverandre i ett år!

[Rio]

Du kjenner ikke meg godt nok til å si at jeg ikke er moden nok for ekteskap Så klart ser jeg forskjellen, jeg bare setter det litt på spissen. Det er temmelig seriøst å bo sammen, samtidig som det er temmelig useriøst, fordi det er så 'halvveis'. Men om folk vil leve halvveis sammen er det greit for meg

Han jeg er sammen med mente først at vi burde bo sammen for å få 'erfaringen'. Etterhvert innså han at da hadde vi bare bodd sammen for å vente på at det skal gå galt. Etter å ha vært sammen i 2 år, kjent hverandre i mange herrens år, så er jeg ganske sikker på at vi er rett. Det mener han også, og vi ser ikke poenget med å ha et liksom-ekteskap dvs være samboere. Det blir like mye jobbing med forholdet og alt det der om vi skulle bo sammen, så derfor kan vi likesågodt gifte oss med en gang, og bygge et grunnlag sammen derfra.

[Gjest Anonymous]

jeg lurer bare på hvorfor det er nødvendig å gifte seg før en er 25

Hvorfor er det nødvendig å gifte seg før man er 40? 50? Eller 80? Tenk så få skilsmisser vi hadde fått om vi satte en aldersgrense for vielser til 90 år! Og alle hadde sikkert vært kjempelykkelige - siden det var så få skilsmisser.

[Gjest bertine(ikke innlogget)]

hmmm, frisk diskusjon ja:)

for det første; det blir nok litt kjipt å plukke opp sokkene til mannen fra badegulvet resten av livet, men jeg har da ikke tenkt d !! poenget var at jeg gidder ikke la sånne småting irritere meg, jeg gir heller beskjed/spør om han heller kan legge de kleskurven. vi kan kommunisere, og sier heller ting rett ut en å irritere oss til vi eksploderer!! vi er innstillt på å få dette ekteskapet til å fungere, og trenger ikke at folk kaller oss 21åringer for umodne!!!

herregud, jeg er ferdig utdannet sykepleier om 9mnd og skal ha ansvar for andre folks liv og helse på jobben hver dag! jeg vet selv hvor mye jeg har modnet bare på de 2 1/2 årene jeg har gått på sykepleien. jeg flyttet hjemmefra som 16 åring, og har alltis vært selvstendig og klart meg selv.

syns det er teit å sitte her å diskutere om folk er modne nok til å gifte seg før 25 år, alle mennesker er forskjellige og det er umulig å måle "modenheten" her inne! Jeg har sagt min mening, og forstår og RESPEKTERER andres meninger, men det er ikke vits å være såååå påståelige om modenhet og alder!

vi har vært sammen i 5 år og kjenner hverandre inn og ut, elsker hverandre og snakker ut om ting!!! kommunikasjon, folkens! det er det viktigste i et ekteskap.

[Bokalven]

Egentlig synes jeg hele debatten om hvor gammel man bør være for å gifte seg er ganske tåpelig. Hvor gammel man bør være er ikke universelt, men individuelt. Når man er klar for å gifte seg kommer jo veldig ann på hvordan man er som person.

Jeg var ikke klar for å gifte meg da jeg møtte min kjære (som til og med er min første, ordentlige kjæreste) rett før jeg fylte 20, men jeg er fortsatt sammen med ham nå, 10 år senere, og ja, jeg vil gifte meg med ham, om noen få år. Det er slik det passer for meg. Om det samme hadde passet for noen annen er slett ikke sikkert.

Og vi har en aldersgrense for å gifte seg i Norge i dag. 18 år (litt tidligere med foreldres tillatelse).

[Piglet]

Jeg synes at samboerskap og ekteskap er en like alvorlig beslutning, og da jeg flyttet sammen med kjæresten var det fordi vi ser for oss at vi skal være sammen resten av livet, og det var noen vi diskuterte grundig før vi flyttet sammen. HVIS vi noen gang gifter oss, vil det først og fremst være av jurdiske årsaker (barn etc.). Nettopp fordi vi ser så alvorlig på det å være samboer, blir jeg også fornærmet/såret når folk gir uttrykk for at våres forhold/beslutning ikke er like seriøst eller "bindene" for oss, som et evn. ekteskap. Fordi jeg synes samboerskap er så alvorlig, synes jeg også at det er trist at folk flytter sammen for å prøve/ av praktiske årsaker etc.

Så over til det som var spørsmålet her, nemlig når man bør gifte seg. Jeg personlig mener at ingen bør gifte seg/bli samboere før de min. er fylt 20. I de årene (min. frem til 20 år) synes jeg det er SÅ viktig å prioritere sin egen utvikling, utdannelse, reiser og det KAN et ekteskap etter min mening forhindre. Jeg har selv vært i et forhold fra jeg var ung (18 år) og noe av det vi har lagt aller mest vekt på er å gi hverandre masse, masse rom til å gjøre det som var det riktige for den enkelte, selv om det kanskje ikke var det beste for forholdet. (Også selv om det innebar å ikke være sammen i en periode.) If you love somebody, set them free... Og i dag er våres forhold super-stabilt, samtidig som at jeg opplever at mange av de parrene som har vært loved-up og har holdt i hånden sammenhengene i to år, plutselig ikke får det til å fungere lengre.

Det var min (kanskje noe provoserende?) mening...

Piglet

[ringblomst]

Skilsmisser skjer i alle aldre av vidt forskjellige grunner, og jeg tror ikke at ung alder er primær-årsak til alle skilsmissene, men skulle gjerne sett noe tall-materiale på dette. Har også inntrykk at min mann og jeg er et unntak mht alder ved ekteskapsinngåelse, vi er (snart) 24. "Alle" gifter seg jo når de er minst 27-28, så jeg ser ikke helt det store behovet for aldersgrense.

[tenker]

Hva i alle dager gjør jeg inne på bryllupssidene... :o

Morsom debatt, dette da. Først, for å komme med ett i mine øyne fullstendig logisk svar til Tex' 25 årsgrense: for noen, da tenker jeg særlig på kristne jenter, er det utenkelig å få barn før de er gift. Og å å tvinge folk til å vente med barn til de er 25+ synes jeg er litt drøyt.

Jeg er derimot helt enig med Piglet når det gjelder den 20- årsgrensen. Synes myndighetsalderen burde settes opp igjen. Systemet med dispensasjon osv. som de har i dag kunne blitt opprettholdt, men 20 år som et utgangspunkt hadde vært et greit signal.

Ellers synes jeg det er feil å sammenlikne ekteskap med det å få barn. Greit nok at de fleste synes kjernefamilien er den mest ønskelige familieform, men slik er det jo langt fra alltid. Det har f.eks. vært tråder her inne med kvinner som ønsker barn, men ikke mann. Å velge å få barn er først og fremst en personlig avgjørelse, ikke en relasjonell avgjørelse. Man føler seg klar for å ha ansvaret for et annet lite menneske, med alt det krever og gir deg som person. Det er en definitiv avgjørelse, med et langt mer forutsigbart utfall enn et ekte- eller samboerskap. Noen par sverger hverandre da "troskap" samtidig. Andre velger å få et barn som ikke var planlagt, planlegger å få barn i håp om at dette skal redde forholdet, blir gravide med eksen og gjør et nytt forsøk. Jeg tror det blir født veldig mange barn her i landet med foreldre som ikke har avklart at det skal være dem resten av livet.

Slik samfunnet vårt er lagt opp, er det i utgangspunktet ikke "normalt" eller "normen" for en 19- åring hverken å få barn eller å gifte seg.

Når det gjelder det å få barn vokser man imidlertid med oppgaven. Det er ikke særlig vanlig at en 19- åring leverer inn barnet til barnevernet og sier at "sorry, dette var jeg ikke klar for". Når det gjelder forhold tror jeg slett ikke alle har den nødvendige motivasjonen til å gjøre det samme, altså vokse med oppgaven. Båndet mellom ektemann og -hustru er rett og slett ikke like sterkt som båndet mellom mor/far og barn.

Når det gjelder dette med samboerskap vs giftemål, får det jo være opp til hver enkelt hvilken symbolikk de legger i det å være gift. Hvis man kun gifter seg for på en grei måte å ha alle formaliteter i orden, er det kanskje ikke så nøye om man blir gift/skilt en 3-4 ganger. Selv vil jeg bare gifte meg en gang, har vært i bryllup til noen som giftet seg for tredje gang og synes det bare ble teit, men det er meg. Derfor var det også uaktuelt for meg å gifte meg samtidig som jeg flyttet sammen med kjæresten da jeg var 19. At det skulle bli oss to resten av livet var ikke et valg jeg var klar for å gjøre den gang.

[Lotte20]

Jeg var 22 år og han var 25 år da vi gifta oss.

Hadde vi møtt hverandre for to år siden, og bodd ilag i ett, hadde jeg nok ment det var litt tidlig med giftemål...

Man bør tross alt kjenne den andre på godt og vondt.

Men VI møttes like før jeg ble 15. Hadde et halvt år pause da jeg var 17, der begge fikk erfare at gresset ikke var grønnere på den andre sida - og fikk dessuten festa og styrt litt.Men ingen av oss klarte å glemme den andre...så... Vi ble ilag igjen, forlova oss og flytta sammen ganske kjapt. Denne gangen var det skikkelig alvor. Året etter flytta vi sammen til en annen kant av landet. Neste år kom babyen :-) Nå, nesten åtte år etter at vi møttes har vi flytta hjem til heimplassen, fått barn nr 2, og gifta oss. Absolutt på tide å gifte seg synes jeg !

Folk er så forskjellige,

og alder'n har nok ikke så mye å si...mener nå JEG da...

[Laban]

Har utvalget i Arbeiderpartiet noen medlemmer som er flittige KG-lesere?

Her er forslaget!!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/23/409106.html

[Arwen]

Har utvalget i Arbeiderpartiet noen medlemmer som er flittige KG-lesere?

Her er forslaget!!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/23/409106.html

Dette gjelder familiegjenforening og nordmenn som gifter seg med utenlandske statsborgere

Dersom forslaget gjennomføres, betyr det at norske statsborgere under aldersgrensen som gifter seg med utlendinger ikke kan leve sammen med ektefellen i Norge.

[Gjest Sukkerert]

I de fleste ekteskap ønsker partene barn. Hvorfor vente med å gifte seg til fruktbarheten er på vei ned? Fruktbarheten er på topp i 20-årsalderen. Etter dette går kvaliteten på eggene nedover. Det er en vanlig grunn til barnløshet.

Jeg sier ikke at det er best å gifte seg når man er 20, men med henhold til barn kan det være i seneste laget å gifte seg når man nærmer seg 30.

[Gjest agurk]

Jeg giftet med 22 år gammel, etter ett år (joda vi har alle ods mot oss)

Men jeg kan være tilbøyelig for å sette opp alderen for å kunne gifte seg. (ikke myndighetsalderen)

Man forandrer seg veldig som person i disse årene. Dette merkes godt på både meg og vennene mine. Mulig det er større mlighet for å vokse i hver vår retning nå når vi er så unge enn om vi hadde vært eldre. Men dette er jo også noe hvert enkelt par må få lov til å bestemme selv. Hvem skader det å skilles framfor å flytte fra hverandre? Faktisk bedre å skilles da man må ha megling angående barna.

[Lullu]

Hvem skader det å skilles framfor å flytte fra hverandre? Faktisk bedre å skilles da man må ha megling angående barna.

For meg er det absolutt større nederlag å skille meg, enn å flytte fra en evnt. samboer.

Det å gifte seg betyr mye for oss, og "vi lover hverandre trosskap og ære" livet ut. Bryllupet ser vi på som en markering av dette, og å bevitne dette i kirken ser vi på som noe hellig og stort.

Men folk er jo forskjellige, og jeg respekterer helt og fullt at folk ikke ønsker å gifte seg også. Det at slike par flytter fra hverandre, er da like trist som en evnt. skilsmisse.

Dette bunner vel egentlig ut i en diskusjon, der man kan diskture "hvorfor gifte seg"?

[Gjest agurk]

For meg er det absolutt større nederlag å skille meg, enn å flytte fra en evnt. samboer.

Hvem skader står det. Klart det er ett nederlag å skilles når man har ropt ut til hele verden at denne mannen skal jeg elske for bestandig. Det var igrunn et svar på de som mener at det er så grusomt å skilles i forhold til å flytte fra hverandre. Praktisk er det ofte bedre å skilles for barna sin del.

[Gjest Harmony]

Som mange her sier; Man er forskjellige. Så det er vel ikke noen "minimumsalder" for å kunne gifte seg. Selv var jeg 22 da jeg giftet meg i sommer, min kjære var 27. For oss var det riktig. Nå har vi riktignok bare vært gift i noen måneder. Men vi har levd litt begge to, og vet at et ekteskap ikke er noen dans på røde roser hele tiden. Akkurat nå er vi midt under husbygging, og jeg må si det sliter litt på...er en del krangling for tiden. Men vi er inneforstått med at vanskelig perioder jobber vi oss gjennom SAMMEN. :-)

Jeg synes man skal/kan gifte seg når man har funnet "den rette" (hvis man kan si det sånn), og det føles rett for begge to å gjøre det. Samtidig er det noe man burde tenke nøye gjennom før man gjør det. Et ekteskap er et langvarig prosjekt som jeg sier...hehe. Man må jobbe hele tiden for å ta vare på det fine man har sammen. Jeg synes ikke så mye om å gifte seg bare for i gifte seg. Skjønner ikke dem som tenker at "jaja, det er jo bare å skille seg igjen".

[*marte*]

Skjønner ikke dem som tenker at "jaja' date=' det er jo bare å skille seg igjen". [/quote']

Ikke jeg heller :-?

Hvordan kan man satse 110% på ekteskapet hvis det er en tanke som lusker i bakhodet?