Hvor gammel BØR man være?

[Andrine22]

Da lurer jeg veldig på hva den nedre aldersgrensen for å få barn burde være? 28 kanskje? Det å få barn er da vitterlig en langt mer alvorlig sak (og krever derfor større modenhet) enn å gifte seg!

Helt enig!

OG, det sies at kvinner er i den beste alderen (fysisk sett) å være gravid og føde når man er 22-23 år... Så det spørs hvor lenge man bør vente... Jeg må jo skynde meg da!

[Andrine22]

:o

Den der var mer enn drøy!

Jeg er selv 24 år og er nå gift. Jeg var klar for å gifte meg og nå er vi også klare for barn. Jeg finner det særdeles lite innsiktsfullt at du mener jeg er for ung til både det ene og det andre. Burde jeg sende inn en søknad et eller annet sted for å få lov til å gifte meg, selv om jeg er voksen. Har jeg mindre fornuft enn deg, fordi jeg er noen år yngre enn deg? Er min evne og mulighet til å satse på den mannen jeg elsker mindre utviklet enn din?

Er min mulighet til å elske og bli elsket mindre enn din?

Dritbra innlegg!

[Andrine22]

Cecily, en diskusjon der den ene parten (du) er så sint har ingen hensikt.

Jeg ber deg bare gi meg gode argumenter for at en MÅ få gifte seg før en fyller 25.

Jeg blander meg inn her jeg...

Hvorfor i allverden skal man absolutt vente til FYLTE 25 år? Herregud, det forandrer da ikke på noen ting! :o

[maki]

Jeg respekterer andres meninger dersom de respekterer mine. Det er veldig klart at ingen blir enige her.

Vi som gifter oss som unge/ de som gifta seg som unge, mener vi har full rett til det,(noe vi har) og ser ikke helt hva andre har med det å gjøre.

(vel skal ikke snakke for alle andre men gjør no det da :oops: )

Og dere eldere som mener vi gjør en feil .... eller at vi ikke brude ha rett til det .... bla bla bla

kan ikke stoppe oss

Litt barnslig ja, men ikke like barnslig som denne diskusjonen er unødvendig ettersom en ikke kommer non vei.

Og ettersom det helt klart ikke kommer til å komme noen lov som nekter folk under 25 å gifte seg, vel i alle fall ikke med det første.

Synes det blir en litt sånn uhyggelig "stemning". Hva så om vi gifter oss unge å ikke ville vente til den alderen dere mener er riktig for oss?

Det går da ikke utover noen andre enn oss selv.

.....

Hvorfor jeg ikke venter til jeg er 25.

Jeg elsker kjæresten min å har lyst til å være i familie med han, jeg har lyst til å kunne kalle han mannen min, jeg har lyst til å være kona hans.

Jeg synes ikke no særlig om det å bare være samboer, er oppvoskt i et krisent hjem å selvom jeg er litt på tviles sti akurat nå så mener jeg fremdes at elsker man hverandre nok til å bo sammens så bør man også elske hverandre nok til å gifte seg.

Jeg føler det også er mer trygghet i et ekteskap enn i et samboer skap, å skulle ikke jeg ha rett på denne tryggheten selvom jeg er under 25?

[Laban]

Jeg syns alle som velger å bo sammen kunne ha giftet seg på flekken. Et samboerskap og et ekteskap er akkurat det samme - bortsett fra at ekteskapet er lovfestet vel og merke.

Flere som kommer med lignende argumenter, og jeg må si meg veldig uenig!!

Når man gifter seg, avgir man et løfte om å holde sammen overfor hverandre (ofte også overfor Gud) med sin familie og sine venner som vitner.

Et samboerskap innebærer ikke et slikt løfte. Noen bor sammen bare av praktiske grunner, men de fleste har nok en intensjon, eller i det minste et håp, om at de skal tilbringe resten av livet sammen også ved samboerskap. Forskjellen er imidlertid at de ikke avgir noe løfte om det!!

En skal ikke love noe en ikke kan holde. Er en usikker på om en kan holde løftet, så lar man være å love.

Til svar på alder og ekteskap, mener jeg at enhver som er klar over hva de faktisk lover, og som er sikre på at de kan leve med løftet sitt gjennom resten av livet - de er modne nok til å gifte seg.

[Gjest Anonymous]

Jeg sier ikke at det er ille å gifte seg før en fyller 25' date=' jeg vil bare ha et godt argument for at det er nødvendig.[/quote']

Vil du også ha et godt argument for at det ikke er nødvendig å få barn? Et godt argument for at det ikke er nødvendig å dra på ferie?

Det er ingen som noen sinne her inne har påstått at det er nødvendig å gifte seg i det hele tatt.. i noen alder!

Det er mange grunner til ikke å ha en så høy aldersgrense for noe som angår så mange i begynnelsen av 20-årene, men jeg har ikke hørt ett eneste argument for at man skulle ha en slik aldersgrense.

Men pleier nemlig ikke å innføre lover pga dårlige argumenter i mot loven, men primært pga de gode argumentene for loven. Det er altså de som ønsker en lov innført som bærer "bevisbyrden", noe annet ville være absurd.

[Gjest Anonymous]

Jeg savner virkeleg et svar fra Tex når det gjelder modenhet og barn i forhold til modenhet og ekteskap! Vi er mange er inne (de fleste?) som mener at det å få barn krever høyere modenhet enn det å gifte seg.. Hva bør da aldersgrense på å få barn være? 28?

Selv har jeg tenkt å vente til jeg er 28 før jeg får barn, derfor mener jeg absolutt at det bør være en lovbestemt nedre grense på 27 altså.. (håper alle skjønte at dette var en spøk)

[nat26]

Hvorfor mener du at 25 er den beste alderen da Tex?

[Gjest Rio]

*humre hardt* Dette tar helt av gitt..

"Et samboerskap innebærer ikke et slikt løfte. Noen bor sammen bare av praktiske grunner, men de fleste har nok en intensjon, eller i det minste et håp, om at de skal tilbringe resten av livet sammen også ved samboerskap. Forskjellen er imidlertid at de ikke avgir noe løfte om det!!"

Nei, sant. Hvorfor gidde å bruke tid, penger og energi på å bo sammen med et menneske (som ikke er helt lett) som du ikke kan love noe særlig til? De som var virkelig seriøse kunne likesågodt gifta seg på flekken.

[Gjest Anonymous]

Nei' date=' sant. Hvorfor gidde å bruke tid, penger og energi på å bo sammen med et menneske (som ikke er helt lett) som du ikke kan love noe særlig til? De som var virkelig seriøse kunne likesågodt gifta seg på flekken.[/quote']

Vi hadde alle intensjoner om å gifte oss etter hvert da vi flyttet sammen. Men vi ville forsøke å bo sammen først for å virkelig "sjekke" at det fungerte og for å få en "myk overgang". Dessuten var det økonomisk fornuftig å vente til jeg var ferdig med studiene før vi giftet oss (han jobbet og jeg studerte, om vi var gift ville jeg fått reduset stipend pga hans "forsørgelsesevne")

Nå 3 år senere, i en alder av 24 og 30, er vi klare til å gifte oss..

Jeg synes at samboerskap reperesenterer et alternativ til ekteskap. Det er en annen samlivsform som tjener et annet formål.

[Laban]

Nei' date=' sant. Hvorfor gidde å bruke tid, penger og energi på å bo sammen med et menneske (som ikke er helt lett) som du ikke kan love noe særlig til? De som var virkelig seriøse kunne likesågodt gifta seg på flekken.[/quote']

Mener du seriøst at du ikke greier å se forskjellen på det å flytte inn hos hverandre og det å love evig troskap?

I så fall må jeg nesten si at jeg ikke anser deg som moden nok for ekteskap!

[Gjest Anonymous]

Hvorfor gidde å bruke tid' date=' penger og energi på å bo sammen med et menneske (som ikke er helt lett) som du ikke kan love noe særlig til? [/quote']

Hvorfor gidde å bruke tid, penger og energi på å bo allene?

Det tror jeg at de fleste ser forskjell på.. (muligens ikke Rio, da.. )

Det synes jeg også!! Derfor er jeg i mot at samboerskap og ekteskap likestilles.. Jeg synes alle skal ha et valg.

[Gjest Chandra / ikke innlogget]

Hva er forskjellen på gifte og samboere (tenker ikke på det juridiske, for alle med noenlunde omløp i topplokket går til advokat før de flytter sammen) ?

Mener dere virkelig at man flytter sammen med kjæresten når man ikke er sikre på at dette er mannen i mitt liv ?

Hvis det er et bryllup som må til for å få et holdbart forhold til partneren så er det ikke rart at det er mange skilsmisser rundt oss :-?

[Lullu]

Hva er forskjellen på gifte og samboere (tenker ikke på det juridiske, for alle med noenlunde omløp i topplokket går til advokat før de flytter sammen) ?  

Mener dere virkelig at man flytter sammen med kjæresten når man ikke er sikre på at dette er mannen i mitt liv ?

Hvis det er et bryllup som må til for å få et holdbart forhold til partneren så er det ikke rart at det er mange skilsmisser rundt oss  :-?

Der og da tror man vel at det er "mannen i sitt liv", men etter noen år som samboere viser kanskje det motsatte seg?

Kan overhode ikke sammenligne samboerskap med ekteskap! Vi var veldig klare for å flytte sammen da vi var 21 år, men å gifte oss følte vi oss ikke modne nok til da.

Mener heller ikke at de som velger å gifte seg, elsker hverandre mer enn de som velger å være samboere, men igjen syntes jeg dette har med modenhet og alder å gjøre.

Å flytte fra mor og far er et stort skritt, og i dagens samfunn er å det å kjøpe leilighet alene nesten umulig m.t.p. prisene. De fleste velger derfor å kjøpe sammen, men det betyr jo ikke at man der og da kan ta stilling til et så alvorlig spørsmål som "å leve sammen livet ut".

En del blir jo også "ufrivillige" samboere. Begge har leilighet, men mesteparten av tiden brukes sammen i den ene leiligheten.

At vi bestemte oss for å flytte sammen den gang, var en naturlig del av "det å bli voksen". Men om jeg hadde fått et frieri av han såpass tidelig, hadde de fleste rundt oss kanskje lurt litt?

For å fortsette denne diskusjonen, er nok også spørsmålet "trenger man å gifte seg" noe å svare på?

At vi gifter oss har da ikke noe med at forholdet skal bli mer "holdbart"? Det skjer ingen store forandringer med forholdet vårt etter bryllupet. For oss var det å gifte oss det neste steget. Valget om at vi skulle leve resten av livet sammen, ble vel egentlig gjort da vi fikk barn sammen. Men ikke når vi valgte å flytte sammen :-?

[Gjest Anonymous]

Hvis det er et bryllup som må til for å få et holdbart forhold til partneren så er det ikke rart at det er mange skilsmisser rundt oss  :-?

Det er vel heller motsatt.. At man vil vite at man har et "holdbart forhold" før man gifter seg..

Det er faktisk mange ander "tilstander" innen samboerskapet enn de som "likegjerne kunne giftet seg". Og det at mennesker velger å bo i samme hus er faktisk ikke en beslutning vi andre har noe med å legge oss opp i samme hvor mye heller vi skulle sett at de droppet det å flytte sammen ut i fra det utgangspunktet de har.

[Mistyen]

Tråden er ryddet for personangrep.

Friske diskusjoner er flott, men forsøk å skille på sak og person.

Misty (moderator)

[Lala]

Tex - ARGUMENT for at det er NØDVENDIG å gifte seg før ein fyller 25? Ser du sjølv kva du spør etter her? Det er vel ikkje NØDVENDIG å gifte seg, anten ein er 20, 30 eller 40! Det er noko ein gjer fordi ein ynskjer det - ikkje fordi ein må. Difor vert det heilt urimeleg, i mi verd, å forlange argument. Eg gifta meg når det var rett for meg (og mannen, sjølvsagt), du når det var rett for deg. Så sant ein er myndig og veit kva ein gjer, kan då ingen komme og 'etterprøve' eit ekteskap...

Nettopp lest igjennom hele tråden. Aldersgrense? Kan jeg spørre hvordan du kom frem til 25 år?

Uansett hørtes det hele rimelig dumt ut spør du meg..

Innlegget er endret.

Misty(moderator)

[Gjest Anonymous]

Hele ideen med en annen minstealder enn den vi alt har (18 år) er helt latterlig. Og det har ikke kommet et eneste argument for at vi i det hele tatt skulle tenke på å endre denne.

En minstealder er noe ganske annet enn en gjennomsnittsalder. At vi har en minstealder (ja, jeg vet at det går ann å få "unntak" for denne regelen) på 18 betyr ikke at noen mener at det er en god ide å gifte seg rette etter at man fyller 18, det betyr bare at samfunnet mener at det er en dårlig ide å gifte seg før man fyller 18.

Uansett hvor man setter en minstealder vil det være naturlig at gjennomsnittsalderen for vil bli langt høyere (logisk, ikke sant? jeg må ikke forklare det? ) Og er det virkelig et mål for vårt samfunn å bikke gjennomsnittlig alder for å gifte seg over 30 år? Jeg ser virkelig ikke poenget..

Hilsen 24 år og snart gift (fire hele måneder før jeg fyller 25.. )

[Gjest Anonymous]

Minstealder for giftermål og minstelengde på ekteskapet (som Tex også foreslo) er noe ordentlig tull. Selvsagt er ikke 21åringer så innmari modne og alt det der, men ekteskapsinngåelse er nå ikke noe som skader andre mennesker, en skillsmisse ikke heller. Får man barn blir det en annen sak, naturligvis, men alle brudd med barn i bildet er like ille, det spiller ingen rolle for ungene om foreldrene er gift eller ikke når de går fra hverandre.

En annen ting som er TULL i denne debatten: At vi som er seriøse samboere "like gjerne" kan gifte oss. Nei, noen av oss har ikke LYST til det, vi vil SELV velge samlivsform, og vi velger samboerskap. Mange av oss har bundet seg til hverandre med felles bolig og barn og mange intensjoner og løfter, men ønsker ikke å gjøre dette overfor "øvrigheta".

Grunnen til at vi har mye skillsmisser i Norge er at vi har økonomisk å sosial mulighet til det - og det er faktisk utrolig posistivt.

[Gjest Xavia]

Hvorfor svarer ikke Tex her heller?

Det er lov å innrømme at du tar feil Tex, og ikke bare stikke...