Skal ut av skapet. Tips?

[Ayor]

 

HAHAHA HÆÆÆÆÆÆ Driver dere å snakker om at homofili er en sykdom som burde gi en uførerettigheter og bli behandlet som en syk person, at da blir livet lettere for den homofile???

Oh looooooooord. Og nei, livet blir ikke lettere for noen av å bli behandlet som en syk.

Å være ufør fordi man liker noen av samme kjønn?! Man kan da fint yte og jobbe som normalt fordet.

Shit dette må være noe av det mest fucked jeg har lest her inne av seriøse meninger.

Anonymous poster hash: e76eb...627

 

Homofili som diagnose (herunder faller lesbiske og bifile) forsvant fra psykiatrien i 1977, hvorfor forsvant den? Ikke fordi ny banebrytende forskning kom på banen og viste oss en ny vei, nei det forsvant ene og alene fordi aktivister mente at det var bedre at dette ble sett på som en identitet og ikke en diagnose.

 

Før de vanlige argumentene kommer, nei, det er ikke snakk om mulighetene for å kurere, på samme måte som man ikke kan kurere schizofreni. Nei, det er ikke snakk om kristendom eller religiøsitet, man kan fint være ateist eller agnostiker og mene at homofili er en diagnose og ikke en livsstil. Nei, jeg snakker ikke på vegne av noen andre enn meg selv her, for meg og om meg.

 

Ja, jeg mener at mitt liv, tilknyttet en velferdsstat og med det behandlingsopplegget som ble gitt til homofile etter straffeforfølgelsen ble fjernet, ville gitt meg et bedre liv.

 

Om en schizofren sier han er Jesus eller Napoleon, så medisinerer vi vedkommende og forsøker på best mulig måte å fjerne de positive og negative symptomene tilknyttet diagnose, og få funksjonsevnen til vedkommende på en måte som gjør livet levbart. Vedkommende får et støtteapparat, tilknyttes en velfersordning.

Når en homofil plages med sin genetiske skavank så klapper vi i hendene og synes det er så fint og at kjærlighet og følelser ikke kjenner noe kjønn. Vedkommende etterlates til seg selv, til tross for at homofile topper listen av komorbiditet [conclusion: homosexual people are at a substantially higher risk for some forms of emotional problems, including suicidality, major depression, and anxiety disorder.  http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=205342].

 

Ja, jeg står på mitt og hevder at jeg ville levd et liv hvor jeg var garantert et støtteapparat, hvor man ikke får slengt selvhater og "lære seg å akseptere seg selv" når man kontakter en myndighet som for få år siden, nettopp hadde et opplegg for behandling for dette, og alt fordi noen aktivister bestemte seg for at alle skulle være enige med dem og ingen kan protestere eller si i mot.

[AnonymBruker]

 

Det er sjelden noen overraskelse, hverken blant bekjente familie. Alle rundt vet det, men ingen tør å spørre. Det er ikke fordi det er noe "stempel i panna", men første mistanke kommer ofte av ingen kjæreste, neste kommer av at man ser hvordan de oppfører seg rundt det motsatte kjønn, og hvordan de oppfører seg om noen av samme kjønn med supert utseendet kommer forbi. 

 

Tror jeg husker en eneste gang jeg ble overrasket over noe sånt, og det var angående Sturla Berg Johansen. Jeg har mange venner, og også en bror som er homofil, noe vi alltid har "visst" på en måte. Han er ikke feminin på noen måte, likevel har ingen rundt han blitt overrasket over det da han "kom ut" av skapet han aldri hadde vært i. Det var litt mer sånn "Det har vi da visst hele tiden, så fint at du tør å si det nå "

Anonymous poster hash: 50c40...cb3

 

 

Med en slik tankegang så tror jeg også du i blant kan bomme kraftig .

Slike spekulasjoner merkes, og kan i seg selv gjøre at andre føler seg ukomfortable.

 

Jeg trives selv godt alene og er nok ganske selektiv når det gjelder hvilke menn jeg faller for, og har flere ganger opplevd at enkelte er raske til å spekulere i min legning så fort jeg har vært singel i noen år. Sikkert også fordi jeg vokste opp med en alenefar, noe jeg tror har medvirket til at jeg er mer direkte, mindre jålete og mer saksorientert i tankegangen enn mange av mine venninner.

Men jeg er heterofil, og har aldri har vært usikker på egen legning (selv om jeg er nysgjerrig på å prøve sex med en jente også en gang).

 

Så lenge de mennene jeg tiltrekkes av ikke er i tvil om legningen min, så bryr det meg ikke så mye om hva enkelte andre skulle tro om meg på det området 

 

 

Anonymous poster hash: c8414...e26

[AnonymBruker]

 

fordi jeg mener det er en genetisk skavank som slår ut i mentale problemer, a la schizofreni. faktisk ble disse to sykdommene sett på som svært like for få år siden. spør du hvorfor schizofrene hindres fra å delta i samfunnslivet?

Anonymous poster hash: e1383...d7f

 

 

For noe tull.

Alle fordommene de møter i samfunnet, er nok det som kan medvirke til økt forekomst av psykisk plager.

Anonymous poster hash: c8414...e26

[gjest 321]

 

Ut av skapet selv om jeg ikke føler meg i noe skap. Men jeg kan ikke bære på det lenger, har holdt dette for meg gjennom hele barndommen og helt til nå. 25 år gammel. Hvordan få det ut til de nærmeste uten å lage en hysterisk situasjon?

Anonymous poster hash: f190a...c82

 

Hei:)

Er familien din liberal angående den type ting? Eller er de/dere konservative kristne e.l.?

Har du noe idè om hvilke holdninger vennene dine har rundt dette? (antar at de kanskje har nevnt noe om noen som er homofile/lesbiske, og du dermed har et inntrykk av hvilke holdninger de har.)

Jeg tenker vel at det jeg skrev over er ganske avgjørende mtp. hvilken reaksjon du får. I tillegg til dette så kommer det ann på hvor tydelig du har gjort det at du er homofil. På noen er det jo svært tydelig både i oppførsel, datinghistorikk, forholdshistorikk osv osv. på andre kan det være litt vanskeligere å se - kanskje også nærmest umulig.