Vil Gud akseptere at jeg løy?

[AnonymBruker]

I helga løy jeg til han jeg flørter med (vi har ikke helt kommet til dit at vi holder på, men det er ikke langt unna. 

Jeg løy om min ekskjæreste. Grunnen til at jeg løy var fordi det stod andre menn og hørte på, og jeg ville ikke at de skulle vite fordi jeg var flau. Det er snakk om en hendelse som vil stille min ekskjæreste i et dårlig lys pga hans mangel på respekt ovenfor meg, men jeg synes også det er litt for privat til å dele med mange andre da.

 

I dag snakket jeg med en dame (som forøvrig er katolsk) og hun sa at i stedet for å lyve kan jeg si "jeg vil ikke snakke om det akkurat nå. Vi kan snakke om det etterpå", og det er jeg helt enig i, men jeg tenkte ikke på det der og da. 

 

Hun sa at jeg må si det til han at jeg løy, og det er jeg helt enig med henne i også. Dere tenker sikkert at det ikke spiller så stor rolle med en løgn, men for meg gjør det det, for det første ovenfor Gud og for det andre fordi han later til å bli en viktig del av mitt liv og jeg vil ikke starte det med en løgn.

 

Så nå lurer jeg på: tror dere andre kristne eller religiøse her at Gud vil akseptere eller tilgi at jeg løy ved at jeg naturlig nok ber om tilgivelse, men at jeg også retter opp min feil? 

 

For meg er det også en ganske tung ting å si at jeg løy og så fortelle sannheten fordi jeg må forklare han jeg flørter med (eller hva dere vil kalle det) om at jeg har opplevd vold tidligere og at jeg derfor reagerer sterkere enn folk flest på det min eks gjorde med meg og at jeg derfor følte meg litt mer såret enn det folk flest ville gjort. Det er jo veldig greit å få kortene på bordet, men det er jo ikke så lett å fortelle slikt heller. Det er derfor jeg også løy, for jeg vil ikke fortelle ukjente personer (de som stod og hørte på kjenner jeg ikke) om sånt.. Men som sagt skulle jeg heller sagt at vi kan snakke om det senere.. 

Anonymous poster hash: 0855f...dfa

[AnonymBruker]

Gud finnes ikke, så han trenger du ikke å bekymre deg for.

Anonymous poster hash: e581f...3a6

[AnonymBruker]

Du kan vel spørre han?

Anonymous poster hash: 08f3c...e5a

[AnonymBruker]

Kun seriøse svar fra andre religiøse takk.

Alle andre kan finne noe annet å gjøre enn å svare i denne tråden

-TS

Anonymous poster hash: 0855f...dfa

[AnonymBruker]

Jeg ville tro at gud er mer opptatt av barna som sulter ihjel og blir seksuelt misbrukt av foreldrene sine, enn om du løy om eksen din

Anonymous poster hash: cd2c2...336

[Gjest chisandra]

Så mye jævelskap som finnes der ute, så er det en travel tid. Du stiller nok langt bak i køen i så måte, tror du ikke?

[AnonymBruker]

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Johannes 3:16

 

Det står altså at det er nok at du tror. Det er ikke hva du gjør som avgjør om Gud elsker deg, det er nok at du er. Gud har elsket deg nok til å la sin sønn dø i ditt sted.

 

Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!

Johannes 8:11

Anonymous poster hash: 8790d...c63

[waco]

 

Kun seriøse svar fra andre religiøse takk.

Alle andre kan finne noe annet å gjøre enn å svare i denne tråden

-TS

Anonymous poster hash: 0855f...dfa

 

 

Om du er ærlig på at du juger så lyver du jo ikke lengre.

 

Fortell han flørten din at du løy,  for da vil du ikke lyve lengre, men være ærlig, - og når Gud ser sånt, - ja da smiler han som den gamle filosof han er.

[Gjest Angry Man]

Kant mente vel at å lyve alltid var galt, men hvis en livredd blødende 8 åring kommer løpende og gjemmer seg i en busk like ved deg, og like etter kommer det en galning veivende med blodig øks forbi og spør om hvor 8 åringen har gjemt seg så han kan hogge han ihjel så sier det seg selv at den gode handlingen er å lyve om hvor 8 åringen befinner seg. Løgn er altså både positivt og negativt avhengig av situasjonen.

Hvis løgnen fører til noe positivt både på kort og lang sikt ser jeg ingen grunn til at man ikke skal lyve.

 

Når det gjelder din hvite løgn, så er jeg rimelig sikker på at gud tilgir deg så lenge du faktisk angrer på at du løy, noe du gjør. Fortell hvorfor du ikke ville si det du sa så er du helt i boks.

[AnonymBruker]

 

Gud finnes ikke, så han trenger du ikke å bekymre deg for.

Anonymous poster hash: e581f...3a6

 

 

Det kan du faktisk ikke vite

 

Akkurat som en troende ikke kan vite at Gud finnes

 

 

Dere kan bare tro

Anonymous poster hash: 7fd05...c47

[Gjest Gjest_lakrispia]

Det triste med dette innlegget er ikke at du løy, men at du at en simpel løgn som det der gir deg så mye hodebry at du faktisk må lage et innlegg på kvinneguiden om det. Løgnen din har ikke ødelagt for noen, så hvorfor skal det være så ille? Enkelte ganger kan man ikke tenke så svart/hvitt- rett/galt når det kommer til vanlig sosial omgang, da det er situasjonsbetinget. Ingen kan kreve en sannhet fra deg, og dessuten vil den sannheten du lever i være en helt annet den sannheten andre lever i. Om du sier noe du mener er sant, trenger det absolutt ikke være det… Så hva er egentlig løgn da? Til slutt må jeg bare påpeke en siste ting. Du sier at dersom du forteller flørten din om sannheten så håper du det er greit. Men hva med alle de andre som stod rundt. Du har jo fremdeles løyet til dem. For meg virker det ikke som at det er Guds tilgivelse du søker etter, du virker rett og slett redd for at din flørt skal dømme deg for at du løy.

[WubWub]

alle mennesker juger. 

[LuxLucet]

 

I helga løy jeg til han jeg flørter med (vi har ikke helt kommet til dit at vi holder på, men det er ikke langt unna. 

Jeg løy om min ekskjæreste. Grunnen til at jeg løy var fordi det stod andre menn og hørte på, og jeg ville ikke at de skulle vite fordi jeg var flau. Det er snakk om en hendelse som vil stille min ekskjæreste i et dårlig lys pga hans mangel på respekt ovenfor meg, men jeg synes også det er litt for privat til å dele med mange andre da.

 

I dag snakket jeg med en dame (som forøvrig er katolsk) og hun sa at i stedet for å lyve kan jeg si "jeg vil ikke snakke om det akkurat nå. Vi kan snakke om det etterpå", og det er jeg helt enig i, men jeg tenkte ikke på det der og da. 

 

Hun sa at jeg må si det til han at jeg løy, og det er jeg helt enig med henne i også. Dere tenker sikkert at det ikke spiller så stor rolle med en løgn, men for meg gjør det det, for det første ovenfor Gud og for det andre fordi han later til å bli en viktig del av mitt liv og jeg vil ikke starte det med en løgn.

 

Så nå lurer jeg på: tror dere andre kristne eller religiøse her at Gud vil akseptere eller tilgi at jeg løy ved at jeg naturlig nok ber om tilgivelse, men at jeg også retter opp min feil? 

 

For meg er det også en ganske tung ting å si at jeg løy og så fortelle sannheten fordi jeg må forklare han jeg flørter med (eller hva dere vil kalle det) om at jeg har opplevd vold tidligere og at jeg derfor reagerer sterkere enn folk flest på det min eks gjorde med meg og at jeg derfor følte meg litt mer såret enn det folk flest ville gjort. Det er jo veldig greit å få kortene på bordet, men det er jo ikke så lett å fortelle slikt heller. Det er derfor jeg også løy, for jeg vil ikke fortelle ukjente personer (de som stod og hørte på kjenner jeg ikke) om sånt.. Men som sagt skulle jeg heller sagt at vi kan snakke om det senere.. 

Anonymous poster hash: 0855f...dfa

 

Husk at Gud ser hjertene, og Han vet hvordan du følte deg i situasjonen og hvorfor du gjorde som du gjorde. Jeg sier ikke at det er greit å lyve, for det sier budene at det ikke er.

Forhold deg til hva Guds Ord sier! Aksepterer Gud løgn? Sannsynligvis ikke pga. budene. Vil Han tilgi deg? Absolutt!

For meg virker det som at denne hendelsen gnager litt i deg, og at du vil ordne opp. Og det er kjempefint! Dersom du lyver, og angrer etterpå samt omvender deg, så får du selvfølgelig tilgivelse fra Herren dersom du ber om det!

 

Husk at du har en nådig og god Gud, det er en grunn til at Hans trone kalles for "Nådens trone"

 

[AnonymBruker]

Gud aksepterer og tilgir alt.
MEN, det fritar oss ikke fra konsekvensene(karma) av våre handlinger. Det kan være f.eks. alt fra dårlig samvittighet til at man blir "oppdaget" og at andre blir sinte på oss, og det som verre er.
Om man innrømmer for seg selv, og andre, og Gud, at man har gjort en feil, og vil gjøre opp for seg/lære av det, så er nok det den beste måten å redusere konsekvensene på.

Anonymous poster hash: d6efe...2f4

[AnonymBruker]

 

Gud aksepterer og tilgir alt.

MEN, det fritar oss ikke fra konsekvensene(karma) av våre handlinger. Det kan være f.eks. alt fra dårlig samvittighet til at man blir "oppdaget" og at andre blir sinte på oss, og det som verre er.

Om man innrømmer for seg selv, og andre, og Gud, at man har gjort en feil, og vil gjøre opp for seg/lære av det, så er nok det den beste måten å redusere konsekvensene på.

Anonymous poster hash: d6efe...2f4

 

Mente dette på generell basis, og ikke situasjonen du beskriver. Mange ganger er det veldig vanskelig å vite hva som er riktig, men om intensjonen bak handlingene våre er god, så er det det viktigste!

Anonymous poster hash: d6efe...2f4

[AnonymBruker]

Det står i Bibelen at dersom vi angrer våre synder, er Gud trofast og rettferdig og tilgir oss syndene våre. Det blir feil å si at Gud aksepterer løgn, for det gjør han ikke. Det er derfor vi trenger Jesus. Jesus døde for våre synder, og betalte straffen vi skulle ha hatt. Derfor kan vi takke Jesus for det han gjorde for oss på korset. Vi kan be om tilgivelse i Jesu navn, og være sikker på at vi får det. For det Jesus gjorde var nok for Gud, og nok for oss. Vær trygg på at Gud elsker deg, ikke på grunn av eller på tross av noe du har gjort, men fordi han ER kjærlighet. Han kan ikke annet enn å elske oss. Og han tilgir oss så sant vi har tatt imot det Jesus gjorde for oss.

Anonymous poster hash: abdb2...c79

[Oppgitt78]

Hvis vi kan være sikre på å få tilgivelse, så betyr jo det i praksis at løgn er godtatt.

[AnonymBruker]

Hvis vi kan være sikre på å få tilgivelse, så betyr jo det i praksis at løgn er godtatt.

 

Hvis man synder med vitende og vilje med den tanken at det ikke er så farlig for Gud tilgir likevel, så kalles det å "synde på nåden". Det er noe ganske annet enn en glipp man angrer på etterpå!

Anonymous poster hash: abdb2...c79

[Oppgitt78]

Hvis man synder med vitende og vilje med den tanken at det ikke er så farlig for Gud tilgir likevel, så kalles det å "synde på nåden". Det er noe ganske annet enn en glipp man angrer på etterpå! Anonymous poster hash: abdb2...c79

Men resultatet blir vel det samme? Blir man tilgitt, så blir man tilgitt..

[AnonymBruker]

Dersom man angrer på sine synder så tilgir Gud. Han bryter ikke et løfte. Men nåden er ikke bare å gi oss tilgivelse, men også å oppdra oss så vi blir sterkere til å motstå synd. Elsker man Jesus, ønsker man ikke å synde. Elsker man synden, og ikke ønsker å vende seg bort fra den (men fortsetter å leve i synd), kan man ikke samtidig si man elsker Jesus.

Å være kristen handler ikke først og fremst om hva vi gjør eller ikke gjør. Det handler om hva Jesus har gjort for oss. Når vi ser hva han har gjort, blir vi fylt av takknemlighet og ønsker ikke å såre Gud. Det er ikke en lovisk religion som f.eks Islam, der på ulike måter må gjøre seg fortjent Guds kjærlighet. Og takk og pris for det, for som det står i bibelen har vi ALLE syndet.

Anonymous poster hash: abdb2...c79