AnonymBruker Skrevet 1. september 2015 #1 Skrevet 1. september 2015 Hvordan gikk det? Anonymous poster hash: 37ca8...cb6
Kontormus Skrevet 1. september 2015 #2 Skrevet 1. september 2015 Hvorfor skulle det være anderledes enn å date en som ikke har diabetes??? 1
Trampe23 Skrevet 1. september 2015 #3 Skrevet 1. september 2015 Hvorfor skulle det være anderledes enn å date en som ikke har diabetes??? Det lurer jeg også på 😶
AnonymBruker Skrevet 1. september 2015 #4 Skrevet 1. september 2015 Hvordan gikk det? Anonymous poster hash: 37ca8...cb6 Da jeg var ung. Han ble kjempefornærmet hver gang jeg ikke husket forskjellen på hva som gjorde at han trengte insulin, og hva som gjorde at han trengte å spise litt (han spurte meg hele tiden). Men, han var også hypokonder og trodde at han feilet alt mulig rart hele tiden. Veldig pinglete. Bortsett fra dette, kjernekar, veldig interessant, morsom, snill og lur. Men ikke noe for meg. Anonymous poster hash: a615b...e15
AnonymBruker Skrevet 1. september 2015 #5 Skrevet 1. september 2015 Da jeg var ung. Han ble kjempefornærmet hver gang jeg ikke husket forskjellen på hva som gjorde at han trengte insulin, og hva som gjorde at han trengte å spise litt (han spurte meg hele tiden). Men, han var også hypokonder og trodde at han feilet alt mulig rart hele tiden. Veldig pinglete. Bortsett fra dette, kjernekar, veldig interessant, morsom, snill og lur. Men ikke noe for meg. Anonymous poster hash: a615b...e15 Det er en ganske betydningsfull forskjell da ...trenger han hjelp og du tror han har for høyt blodsukker når han har lavt og gir han insulin (fordi du misforstod og trodde atte) så tar du jo livet av han. Er du glad i en som har det men ikke gidder å lære deg forskjellen så hadde jeg dumpet deg på flekken...da er du ute etter noe annet. Anonymous poster hash: 28602...244
SiMa Skrevet 1. september 2015 #6 Skrevet 1. september 2015 Datet og datet, kommer helt an på definisjonen. Var nok mest hjemme hos hverandre. Det gikk veldig fint, vi kom godt overens og er i dag gift. Til det du kanskje egentlig lurte på: Diabetesen la ikke noe særlig begrensninger. Sukker/noe søtt måtte hele tiden være tilgjengelig, så jeg begynte å gå med en pose sukkerbiter i veska. Vi (han) måtte spise regelmsessig, selv midt oppi den første forelskelsesrusen. Jeg måtte lære meg å måle blodsukker og sette på insulin. (For en med sprøyteskrekk var det veldig vanskelig første gangen.) Og så fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke fikk kontakt når jeg snakket med han, måtte jeg ringe 113.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå