Hva om barnet ikke liker kjæresten, av uviss årsak..

[AnonymBruker]

Hva gjør dere da?

 

Jeg har hatt kjæreste i 2 år, og plutselig virker det som barnet på 10 ikke liker henne lengre..

 

Jeg tror kanskje det er en blanding av at barnets mor (som elsker å lage drama) forteller ett og annet til h*n, og ikke minst at h*n ikke liker at vi kysser, klemmer, eller holder rundt hverandre.(Sjalusi?)

 

Jeg bruker tid på h*n alene, og gir oppmerksomhet.

 

Vi , jeg og kjæresten, bor ikke sammen.

Min kjæreste er veldig flink med h*n , leker, tar med på ting, hjelper med det som trengs.. Så det er ikke der det ligger...

 

Jeg er veldig glad i barnet mitt, men ønsker også å komplettere livet mitt med en partner.. Jeg syntes dette er veldig naturlig..

 

Men hva gjør jeg med dette? Litt sårt for oss alle tre...

Anonymous poster hash: 34ce1...1f1

[AnonymBruker]

 

Hva gjør dere da?

 

Jeg har hatt kjæreste i 2 år, og plutselig virker det som barnet på 10 ikke liker henne lengre..

 

Jeg tror kanskje det er en blanding av at barnets mor (som elsker å lage drama) forteller ett og annet til h*n, og ikke minst at h*n ikke liker at vi kysser, klemmer, eller holder rundt hverandre.(Sjalusi?)

 

Jeg bruker tid på h*n alene, og gir oppmerksomhet.

 

Vi , jeg og kjæresten, bor ikke sammen.

Min kjæreste er veldig flink med h*n , leker, tar med på ting, hjelper med det som trengs.. Så det er ikke der det ligger...

 

Jeg er veldig glad i barnet mitt, men ønsker også å komplettere livet mitt med en partner.. Jeg syntes dette er veldig naturlig..

 

Men hva gjør jeg med dette? Litt sårt for oss alle tre...

Anonymous poster hash: 34ce1...1f1

 

Jeg tror ikke du kommer utenom dette. Det er vanlig at barn føler sjalusi ovenfor pappa og mammas partner.Selv hadde jeg verdens fineste og snilleste steforelder, men i mine øyne var det, det stikk motsatte. Heldigvis tok jeg til vettet når jeg fikk noen år på nakken.

Det er jo bra at dere ikke bor sammen når barnet føler det slik, men jeg synes ikke at barn skal diktere hvem mamma eller pappa skal være sammen med. 

Anonymous poster hash: 74ed2...e9a

[AnonymBruker]

Dere trenger da ikke å leies, kysse og kose foran ungen, da. Det er noe alle unger i den alderen (og oppover) er fryktelig ekkelt, enten det er foreldrene eller forelder med ny partner.

Anonymous poster hash: 81883...930

[AnonymBruker]

Dere trenger da ikke å leies, kysse og kose foran ungen, da. Det er noe alle unger i den alderen (og oppover) er fryktelig ekkelt, enten det er foreldrene eller forelder med ny partner.

Anonymous poster hash: 81883...930

SÅ da skal de læres opp til at de voksne ikke har nærkontakt? Er ikke det veldig unaturlig..

Da er det snart så hun kan fremstilles som en "venn " da....?

Anonymous poster hash: 34ce1...1f1

[AnonymBruker]

Skjønner barnet kjempegodt. Det går ann for dere voksne og oppføre dere selvom dere er nyforelsket.

Anonymous poster hash: 8a453...176

[Jolene]

Dere trenger da ikke å leies, kysse og kose foran ungen, da. Det er noe alle unger i den alderen (og oppover) er fryktelig ekkelt, enten det er foreldrene eller forelder med ny partner.

Anonymous poster hash: 81883...930

Nettopp. Kanskje barnet synes det er sårt? Det går an å tenke på at det er andre i rommet også.

[AnonymBruker]

 

Hva gjør dere da?

 

Jeg har hatt kjæreste i 2 år, og plutselig virker det som barnet på 10 ikke liker henne lengre..

 

Jeg tror kanskje det er en blanding av at barnets mor (som elsker å lage drama) forteller ett og annet til h*n, og ikke minst at h*n ikke liker at vi kysser, klemmer, eller holder rundt hverandre.(Sjalusi?)

 

Jeg bruker tid på h*n alene, og gir oppmerksomhet.

 

Vi , jeg og kjæresten, bor ikke sammen.

Min kjæreste er veldig flink med h*n , leker, tar med på ting, hjelper med det som trengs.. Så det er ikke der det ligger...

 

Jeg er veldig glad i barnet mitt, men ønsker også å komplettere livet mitt med en partner.. Jeg syntes dette er veldig naturlig..

 

Men hva gjør jeg med dette? Litt sårt for oss alle tre...

Anonymous poster hash: 34ce1...1f1

 

Barnet trenger ikke være sjalu men jeg er sikker på at barnet synes det er vemmelig og kleint at dere holder på sånt når andre ser på. 

Anonymous poster hash: 20034...1f3

[AnonymBruker]

Er det lenge siden du og mor gikk fra hverandre?

hae du snakket med barnet ditt? Spurt rett ut, barnet er jo relativt gammel å klarer vel å sette ord på sine følelser. Eventuelt ikke "presset" forholdet på, men at barnet må finne seg i at slik er det.

Anonymous poster hash: 61d3f...f0a

[AnonymBruker]

Sett deg ned å snakk med barnet ditt. Forklar at pappa har kjæreste, men at barnet er like viktig forde om.

Anonymous poster hash: a423a...c74

[AnonymBruker]

Kommer litt ann på hvor ofte og hvor lenge dere har samvær, men må dere virkelig være kjærester hele tiden?

Anonymous poster hash: d26d6...7d8

[AnonymBruker]

Hva gjør dere da?

Jeg har hatt kjæreste i 2 år, og plutselig virker det som barnet på 10 ikke liker henne lengre..

Jeg tror kanskje det er en blanding av at barnets mor (som elsker å lage drama) forteller ett og annet til h*n, og ikke minst at h*n ikke liker at vi kysser, klemmer, eller holder rundt hverandre.(Sjalusi?)

Jeg bruker tid på h*n alene, og gir oppmerksomhet.

Vi , jeg og kjæresten, bor ikke sammen.

Min kjæreste er veldig flink med h*n , leker, tar med på ting, hjelper med det som trengs.. Så det er ikke der det ligger...

Jeg er veldig glad i barnet mitt, men ønsker også å komplettere livet mitt med en partner.. Jeg syntes dette er veldig naturlig..

Men hva gjør jeg med dette? Litt sårt for oss alle tre...

Anonymous poster hash: 34ce1...1f1

Mitt råd er at det beste du kan gjøre for ditt barn så lenge hun bor hjemme hos mor og far:

Vær SÆRBOERE.

La barnet vite at hennes hjem hos og med deg alltid vil kun være bare deres så lenge hun bor hjemme.

Gi henne den tryggheten. Det er det beste du kan gi henne. Din nye kjæreste overnatter ikke eller bor i din datters hjem!

Du kan møte kjæresten i den uken din datter IKKE bor hos deg.

Anonymous poster hash: f7718...9de

[AnonymBruker]

Mitt råd er at det beste du kan gjøre for ditt barn så lenge hun bor hjemme hos mor og far:

Vær SÆRBOERE.

La barnet vite at hennes hjem hos og med deg alltid vil kun være bare deres så lenge hun bor hjemme.

Gi henne den tryggheten. Det er det beste du kan gi henne. Din nye kjæreste overnatter ikke eller bor i din datters hjem!

Du kan møte kjæresten i den uken din datter IKKE bor hos deg.Anonymous poster hash: f7718...9de

Barna kan ikke skjermes for alt som skjer i foreldrenes liv.

Anonymous poster hash: a423a...c74

[AnonymBruker]

 

Hva gjør dere da?

 

Jeg har hatt kjæreste i 2 år, og plutselig virker det som barnet på 10 ikke liker henne lengre..

 

Jeg tror kanskje det er en blanding av at barnets mor (som elsker å lage drama) forteller ett og annet til h*n, og ikke minst at h*n ikke liker at vi kysser, klemmer, eller holder rundt hverandre.(Sjalusi?)

 

Jeg bruker tid på h*n alene, og gir oppmerksomhet.

 

Vi , jeg og kjæresten, bor ikke sammen.

Min kjæreste er veldig flink med h*n , leker, tar med på ting, hjelper med det som trengs.. Så det er ikke der det ligger...

 

Jeg er veldig glad i barnet mitt, men ønsker også å komplettere livet mitt med en partner.. Jeg syntes dette er veldig naturlig..

 

Men hva gjør jeg med dette? Litt sårt for oss alle tre...

Anonymous poster hash: 34ce1...1f1

 

Akkurat dét er det jo lett å fikse, eller hva? Slutt å kysse, klemme og holde, så ser du om det hjelper. Verre er det ikke.

Anonymous poster hash: 93584...526

[AnonymBruker]

Barna kan ikke skjermes for alt som skjer i foreldrenes liv.Anonymous poster hash: a423a...c74

De kan skjermes lenge. Har man barn fra før, så må man regne med å bruke lang tid (år) før ny kjæreste er helt akseptert.

TS har antagelig ødelagt alle muligheter for dette ved å leke forelsket tenåring foran stakkars datteren. Så her kan det nok gå år før jenta godtar "dama som prøver å stjele pappa".

Husker selv tilbake til tiden etter skolestart og opp til rundt tenårene. At foreldre skulle kline og "sexe seg" var utenkelig og skikkelig ekkelt. Ei i klassen hadde fem søsken. Og jeg husker hvordan vi hvisket oss i mellom i avsky at foreldrene hennes måtte være sexgale. De hadde jo pult SEKS ganger!

Anonymous poster hash: 81883...930

[AnonymBruker]

Beste måten å få stebarn til å hate deg er jo nettopp å kysse og klemme foran det. Det er barnet som skal være i fokus, ikke steforelderen.

Anonymous poster hash: 50958...40d

[Gjest]

Jeg er ikke skilt, og mine unger er vandt med å se meg og faren kysse og klemme når vi føler for det. 

Det er naturlig for oss å vise at vi er glad i hverandre.

Det gjør oss ikke mindre glade i ungene. 

 

Jeg elsker ungene mine høyt, men de kommer ikke først bestandig! 

Å sette unger først bestandig er ikke sunt for dem! 

De må lære å ta hensyn, vente på tur og bidra med sitt på samme måte som oss foreldrene. 

Ingen kommer først bestandig. 

 

Men det er vel greit, siden jeg er mor og ikke stemor? 

 

Så hva skal man gjøre i et nytt forhold om det som er vanlig oppførsel mellom et par ikke får forekomme "av hensyn til ungene som skal settes først til enhver tid"??

 

Det er en hysteri mot steforeldre her på forumet som jeg får helt opp i halsen! 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke skilt, og mine unger er vandt med å se meg og faren kysse og klemme når vi føler for det. 

Det er naturlig for oss å vise at vi er glad i hverandre.

Det gjør oss ikke mindre glade i ungene. 

 

Jeg elsker ungene mine høyt, men de kommer ikke først bestandig! 

Å sette unger først bestandig er ikke sunt for dem! 

De må lære å ta hensyn, vente på tur og bidra med sitt på samme måte som oss foreldrene. 

Ingen kommer først bestandig. 

 

Men det er vel greit, siden jeg er mor og ikke stemor? 

 

Så hva skal man gjøre i et nytt forhold om det som er vanlig oppførsel mellom et par ikke får forekomme "av hensyn til ungene som skal settes først til enhver tid"??

 

Det er en hysteri mot steforeldre her på forumet som jeg får helt opp i halsen!

Jeg tror årsaken til at mange er så opptatt av at TS og kjærestens kyssing, klemming, holde rundt, er at TS lanserer dette som en sannsynlig viktigste forklaring på at 10-åringen plutselig, etter to års relasjon med kjæresten til pappa, virker som om h*n ikke liker henne. Og i og med at TS sliter litt med dette, de to andre gjør vel også det, er det jo verdt å prøve om en pause i kyss, klem og holding kan hjelpe? Det finnes jo måter å være nær på, som en 10-åring eventuelt ikke opplever like ekskluderende. Dermed er alle ivaretatt.

Vi vet jo ikke omfanget av denne typen nærhet mellom TS og kjæresten, kanskje opplever 10-åringen at det blir litt i overkant? TS og kjæresten er særbo, og det kan tenkes at det medfører mer kyss og klem, enn om kjæresten hadde vært stemor i tradisjonell forstand, dvs bodd sammen med pappa.

Stemødre får mye ufortjent pepper, det er sant. Men i denne tråden blir ikke stemødre fremstilt som et stort problem. Folk forholder seg stort sett til TS' egen årsaksforklaring.

Hilsen stemor

Anonymous poster hash: 93584...526

[Gjest Vena Cava]

 

Beste måten å få stebarn til å hate deg er jo nettopp å kysse og klemme foran det. Det er barnet som skal være i fokus, ikke steforelderen.

Anonymous poster hash: 50958...40d

 

 

Nei, barnet skal ikke alltid være i fokus. 

Han/hun må lære seg at universet ikke handler om dem 24/7. 

[AnonymBruker]

Nei, barnet skal ikke alltid være i fokus. 

Han/hun må lære seg at universet ikke handler om dem 24/7. 

Problemet til TS er jo at barnet ikke liker kjæresten hans. Da løser det jo ikke akkurat problemet ved å gå å kysse og klemme på henne foran barnet. Da bør barnet være i fokus, hvis man skal ha noen mulighet til å få snudd dette. Så jo, universet bør handle om barnet 24/7 så lenge det er steforelderen som er problemet.

Anonymous poster hash: 50958...40d

[Gjest Vena Cava]

 

Problemet til TS er jo at barnet ikke liker kjæresten hans. Da løser det jo ikke akkurat problemet ved å gå å kysse og klemme på henne foran barnet. Da bør barnet være i fokus, hvis man skal ha noen mulighet til å få snudd dette. Så jo, universet bør handle om barnet 24/7 så lenge det er steforelderen som er problemet.

Anonymous poster hash: 50958...40d

 

 

Tror du heller ikke det er bedre å lære barnet å dele?

Sier ikke at de skal sitte oppå hverandre og ikke gi barne oppmerksomhet i det hele tatt, men å la barnet se at det går faktisk an å dele på pappa. Og at faren da forklarer barnet at han kan ikke være bare pappa hele tiden, han har en kjæreste som han er glad i som han også må ta vare på. Hun må dele kjæresten sin med barnet, og barnet må dele pappaen sin med henne. 

De trenger ikke sitte å kysse hele dagen, det er det ingen som gjør. Men å finne en mellomting. At kjæresten skal bli totalt tilsidesatt hver dag synes jeg er feil ovenfor henne, og det gagner heller ikke oppdragelsen av barnet. Barnet kan godt føle seg like elsket som før, så lenge det lærer å godta at noen ganger må man dele. 

Barnet er 10 år gammelt, så han/hun greier fint å forstå dette, så lenge barnet vil. Det er vel heller viljen det står på, tror jeg. 

Endret 2. september 2015 av Hakkepeiling