Er jeg kjip/sær eller helt normal???

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer veldig på om jeg har blitt en stor hønemor for min lille datter på ½ år. Hvordan ville du reagert dersom f.eks. noen i svigerfamilien som ikke hilser på deg når de kommer på besøk hos deg ønsker å få den lille på fange for å kose med ho/han? Er det greit? Er det greit at andre enn mor og far nusser mye på ditt barn? Er det greit at andre konsekvent omtaler ditt barn som go'jenta/gutten min/vår. Er jeg kjip som syns at det er best at jeg eller pappaen tar skift, bading og legging av den lille når vi har besøk. Eller er jeg sær når jeg syns at det er greit at datteren min sitter hos meg og blir vant til besøkene før ho kommer på fanget til vedkommende?

Er jeg kjip/sær eller helt normal???

[Kittykat]

Du er helt normal. Jeg er også sånn. Min mor kaller vår minste for go`gutten sin og det liker jeg ikke helt.

Jeg liker heller ikke at andre nusser på mine barn er meg. Altså, 1-2 kyss på kinnet er greit nok, men ikke mer enn det.

Og jeg vil helst ligge barna våre når de skal ligge seg fordi det er ikke alltid andre vet hva de vil, hvordan vi gjør tingene osv. Er ikke så lett å forklare det heller.

For det går jo ikke alltid inn.

Og hos oss er det en selvfølge at minstemann og eventuelt de andre barna, sitter med oss til de er blitt "varm i trøyen" hvis vi har besøk eller er på besøk.

Det verste jeg vet er folk som nærmest røsker dem ut av hendene på meg og så blir det hyl og skrik.

Kan ikke enkelte folk tenke?

Så, hvis du er sær, så er visst jeg det og

[Orthia]

Jeg har alltid syntes det er kjempehyggelig om andre (venner eller familie) vil kose, holde eller for den saks skyld legge sønnen min.

Ser heller ikke noe galt i at besteforeldre osv sier "gullungen min" e.l.

Hvis ungen tydelig hadde vist misnøye med å bli kost eller holdt av andre, ville jeg kanskje "grepet inn" for å gjøre situasjonen hyggeligere.

Men at ikke andre skal få kose med barnet? Merkelig, syns jeg. Et barn kan da ikke bli elsket for mye?

[sirka]

Nå er det ennå noen måneder til jeg får min første, så jeg kan jo ikke sikkert si hvordan jeg kommer til å reagere..., men jeg tror nok jeg bare ville synes det var stas om min mor/svigermor...(den nærmeste familien) omtaler barnet mitt som "go'ungen sin". Det blir f.eks. min mors første barnebarn. Jeg ville blitt fornærmet hvis hun ikke overdøser det med kjærtegn....

Sikkert deilig med litt avlastning når det gjelder stelling osv.

[Gjest Gjesta]

Har aldri tenkt over at sånt kan bli tatt ille opp jeg...

Har kalt mine små kusiner for gullungene mine helt fra de var født omtrent, og gjør det fortsatt selvom de er store...

Tror ikke jeg helt fattet hva som er problemet - men så har jeg ikke barn sjøl heller, da...

K

[Philosophia]

Har aldri tenkt over at sånt kan bli tatt ille opp jeg...  

Tror ikke jeg helt fattet hva som er problemet  - men så har jeg ikke barn sjøl heller, da...

K

Helt enig!

[Andrine22]

Unnskyld, men ja, jeg syns faktisk du er litt sær på det punktet ja...

[Polly Ester]

Tror jeg hadde blitt lei meg om søstera mi hadde reagert på at jeg har nusset og gullet med jentene hennes. Og jeg syns det hadde vært leit om ikke familen hadde kost og dullet med ungene mine...

Jeg har ikke enerett på å kose og dulle med ungene mine, syns jeg... grensen går ved om ungen føler seg utilpass... det er greit å bli litt husvarm før alle hauser opp ungen.

Men, jeg tror ungen blir mer trygg på både seg selv, foreldre og besøk generelt om de får være go'ungen til flere enn bare mamma... tror det blir mammadalter av sånn, jeg...

[Gjest Tex]

Jeg syns du er sær.

Ungene er ikke foreldrenes eiendom, de er bare til låns. Vi koser masse på ungene i barnehagen, bare så du vet det

[glaciera]

Andre kan godt kose på mitt barn så lenge hun synes det er greit - og de ikke er smittsomt syke!

Hvis hun ikke er trygg på dem får hun venne seg til dem i sin egen takt. INgen jeg kjenner presser seg på en unge som er ukomfortabel med deres nærhet!

Når det gjelder stell og legging og sånn, synes jeg det er best at vi selv tar det. Visse ting er og skal være rutine. Unntaket er selvsagt når det er barnevakt - men da skjønner hun jo selv at det er "utenom det vanlige"-dag.

[Annie]

Min mor kaller vår minste for go`gutten sin og det liker jeg ikke helt.

Er det mulig??? Da må du ha et forferdelig forhold til moren din, ellers er du unormal ja!

Jeg liker heller ikke at andre nusser på mine barn er meg. Altså, 1-2 kyss på kinnet er greit nok, men ikke mer enn det.

Og dette finner besteforeldrene seg i?

Det blir f.eks. min mors første barnebarn. Jeg ville blitt fornærmet hvis hun ikke overdøser det med kjærtegn....

Enig med deg i det!

Jeg har 10, snart 11 nevøer og nieser. I tillegg til egne barn, og når vi søsknene møtes så selvfølgelig koser og kysser vi på hverandres barn. HVIS BARNA VIL DET SELV!!!! Og at besteforldre gjør det ser jeg på som en selvfølge.

Til trådstarter: Ja jeg syns du er sær.

[Gjest Embla s]

Jeg syns du er sær.

Ungene er ikke foreldrenes eiendom, de er bare til låns. Vi koser masse på ungene i barnehagen, bare så du vet det

Enig med Tex!

På meg virker det som du prøver å straffe slektninger du har dårlig forhold til og at du bruker barnet til dette. Selv om du har dårlig forhold til dine foreldre, svigerforeldre og andre, ønsker du vel at barnet ditt skal vokse opp med mange som er glad i det og med en trygghet i forhold til andre enn akkurat foreldrene?

Er du sjalu? Er du redd ungen skal bli mer glad i slektningene? Isåfall kan du ta det helt med ro. Uansett hva du og de gjør, så er du mamman og den plassen kan ingen ta fra deg!

Hvorfor gjør det noe om andre legger ungen din eller skifter bleie på den? Har du aldri tenkt å ha barnevakt? Hva tror du kan gå galt? Du risikerer å få en veldig sær og lite fleksibel unge :-(

[Brunhilde]

Jeg syns du er sær.

Ungene er ikke foreldrenes eiendom, de er bare til låns. Vi koser masse på ungene i barnehagen, bare så du vet det

Jeg er helt enig med Tex. Ungene kan da ikke få for mye kjærlighet?

Og jeg ikke bare syns du er sær, jeg tror du er sjalu, har du tenkt over om det kan være det egentlige problemet ditt?

[Gjest Meg]

Tror du er litt redd for at barnet skal få et bedre forhold til noen andre enn deg. Ta det i tilfelle helt med ro, ingenting kan sammenlignes med forholdet til deg som mamma.

[Gjest StoreSky]

Tror jeg hadde blitt lei meg om søstera mi hadde reagert på at jeg har nusset og gullet med jentene hennes. Og jeg syns det hadde vært leit om ikke familen hadde kost og dullet med ungene mine...

Jeg har ikke enerett på å kose og dulle med ungene mine, syns jeg... grensen går ved om ungen føler seg utilpass... det er greit å bli litt husvarm før alle hauser opp ungen.

Men, jeg tror ungen blir mer trygg på både seg selv, foreldre og besøk generelt om de får være go'ungen til flere enn bare mamma... tror det blir mammadalter av sånn, jeg...

[Kittykat]

Er det mulig??? Da må du ha et forferdelig forhold til moren din, ellers er du unormal ja!

Min mor vet ikke dette, og hun har bare kalt vårt siste barn for go`gutten sin. Jeg synes bare det er litt rart, siden jeg føler at hun ikke har det samme forholdet til våre barn som de andre barnebarna i familien. Hun kommer aldri på besøk til oss og ikke ringer hun heller.

Mens vi drar på besøk og ringer til henne. Hun kommer til oss 2 ganger i året. Vi bor 15-20 minutters biltur fra hverandre.

Og hun bryr seg bare om minstemann og. De andre barna våre er ikke så viktige virker det som.

Og dette finner besteforeldrene seg i?

Dette vet de heller ikke om og de nusser heller ikke så jeg slipper dette.

Det er heller ikke så kjekt når ungene dine stinker røyk etter at bestemor har nusset masse på deg.

Og det første du må gjøre når du kommer hjem er å gi dem et bad for å bli kvitt lukten.

Ikke at det er et stort problem, men det er litt irriterendes.

Men min mor gjør ikke dette med mine barn i det hele tatt. Mine barn vil ikke det heller, så det er greit nok.

[Gjest Anonymous]

Det var jeg som startet tråden.

Det kan godt hende at jeg er en ordentlig særing. Og selvfølgelig kan ikke barn få for mye kjærlighet. Og jeg innrømmer gjerne at jeg syns det er vanskelig at folk som helt tydelig gir uttrykk for at de ikke liker meg krever å ha mye kose tid med min datter, og dette før min datter er varm i trøya. De gangene dette har skjedd ender det ALLTID med at datteren min begynner å skrike. Har prøvd å si i fra om hva datteren min liker/ikke liker, men det øret hører de ikke på. Dvs. de hører ikke hva jeg sier i det hele.

Når det gjelder nussing, så syns jeg det er greit med et par nuss på hodet og kinn, men nusser noen henne på munner får de beskjed om at det setter vi ikke pris på.

Det jeg har reagert på når det gjelder at andre kaller vår unge for deres unge, er litt komplisert å forklare. Stortsett er det helt greit at de kaller ho det, men det er et unntak der jeg har på følelsen at de "leker" at de er foreldrene til ho. Dette er forøvrig et par som vi ellers liker veldig godt. Men det er noe rart.....

Selv om jenta vår i dag har kontakt med mange både venner og familie, vet jeg at jeg må jobbe litt med kontakten til enkelte.

[Gjest Anonymous]

Kittykatt: Jeg skjønner godt at du ikke liker at det lukter røyk av barnet ditt. Det er selv noe av det verste jeg kjenner. Da sønnen min var baby fikk jeg helt fnatt om jeg kjendte den lukten på han.

Trådstarter: Andre, familie, må da kunne kalle babyen for gullet og goungen osv. uten at du reagerer på det. Litt nussing bør jo også være greit. MEN det jeg ville reagert på var om dem nusset babyen på munnen. Det hadde jeg reagert på. Eller om andre stakk fingern i munnen på babyen for å sjekke "kuler", eller rengjorde smokken ved å ta den i munnen sin først.

[Gjest Madam Felle]

Jeg har alltid syntes det er kjempehyggelig om andre (venner eller familie) vil kose, holde eller for den saks skyld legge sønnen min.

Ser heller ikke noe galt i at besteforeldre osv sier "gullungen min" e.l.

Hvis ungen tydelig hadde vist misnøye med å bli kost eller holdt av andre, ville jeg kanskje "grepet inn" for å gjøre situasjonen hyggeligere.

Men at ikke andre skal få kose med barnet? Merkelig, syns jeg. Et barn kan da ikke bli elsket for mye?

enig med dette

[Elle Melle]

Å være skeptisk til mennesker man har et anstrengt forhold til, er da bare naturlig.

Man overlater ikke barnet sitt til folk man innerst inne ikke er trygge på, det strider mot alle morsinstinkter.

Så, jeg skjønner deg veldig godt. Når du forklarte litt nærmere om forholdene, synes jeg ikke det virker merkelig i det hele tatt.

Hadde det derimot vært helt fine og koselige forhold mellom deg og disse menneskene, da tror jeg at jeg hadde stusset litt over at du ikke likte at noen kalte knøttet for kosenavn.

Men kyssing på munnen er bare helt uakseptabelt! Vet du hva! :o

Men er det ikke egentlig litt fint at moren din liker babyen din? Bestemødre er jo ofte helt ville etter barnebarnbabyer, og det er jo ikke så dumt?

Kanskje du kan glede deg over entusiasmen og likevel sette klare regler og grenser for hvem som gjør hva med barnet.