barn og sosialisering

[AnonymBruker]

Jenta mi på 7 år har problemer med å bli kjent med klassevennene sine. Hun har tidligere lekt mye med en guttekompis i klassen men nå har de begynt å vokse fra hverandre. Hun sier selv at hun har èn venninne på skolen og vil gjerne bli kjent med flere, men tør ikke ta kontakt selv. Jeg synes det er helt pyton å tenke på at hun ikke har det bra og vet ikke hva jeg kan gjøre med saken. Noen som har opplevd liknende og har gode råd å komme med? Det virker som om de fleste i klassen ikke sliter med samme problem..

Anonymous poster hash: 05b76...6aa

[AnonymBruker]

Min seksåring er i samme situasjon... Jeg inviterte en av de andre jentene i klassen med hjem til oss etter første skoledag, men det hjalp ikke... De lekte fint der og da, men neste skoledag var den andre jenta kun sammen med de "gamle" vennene sine igjen. Vet rett og slett ikke om vi foreldre klarer å styre dette, selv om vi prøver...

Håper du får tipa i denne tråden, vi trenger det også.

Anonymous poster hash: 3b4e7...949

[AnonymBruker]

Dere tar det opp med kontaktlærer at barnet sliter med å komme i lek med andre barn. Kontaktlærer vil da hjelpe barnet i lek med andre barn.

Anonymous poster hash: 41bf9...f03

[Kara W]

I tillegg til å snakke med klasselærer er det fint å invitere andre hjem til seg.  Det har vi gjort med gutten vår, og merket en stor forbedring gjennom året.  Inviter forskjellige barn hjem, ikke bare fokuser på den som bor nærmest.  Dersom datteren din ikke helt vet hvem hun vil invitere så sett dere ned med klasselisten.  Da dukker det ofte opp navn som man aldri har hørt før.  Og om ikke så får man tatt en samtale om de ulike barna.  "Skal vi invitere Line?  Å nei, hvorfor ikke det?  Hva med Sara?  Hva like hun å leke med da?" osv.

[AnonymBruker]

Vi har ofte invitert barn med hjem, og jenta er også med andre fra klassen hjem. Men med en gang det blir mange barn sammen, trekker hun seg unna og leker i sin egen verden. Kontaktlærer forsøker også å få barna til å leke sammen både i klassesituasjon og i friminutt, men det ser ikke ut til å hjelpe henne. Jeg tror hun har dårlig selvtillit og er redd for å bli avvist av jevnaldrene. Vi har gode forhold innad i familien, så jeg vet ikke hvor frykten for å bli avvist kommer fra. I barnehagen gikk alt kjempelett og hun hadde mange venner. Vet ikke hva som er annerledes nå! Jeg vil så gjerne at hun skal trives!

 

Noen som har opplevd liknende at det har snudd til det positive?

Anonymous poster hash: 05b76...6aa