Hva er god nok levestandard for barn?

[AnonymBruker]

Jeg og barna mine bor i en leilighet, ikke den største, rundt 80 kvm. Den er av meget god standard, pusset opp helt for 2 år siden. Vi har også fine møbler. Leiligheten er i sentrum, noe vi alle trives med siden alt er så tilgjengelig og nært.

Vi gikk fra en enebolig til denne leiligheten, og dette trives barna bedre med også sier de. Merker det på de og.

Så alt i alt føler jeg selv vi har det meget flott.

Her er problemet, jeg overhørte to av mødrene til noen av barna i klassen til barne mitt, at de synes synd på barn som levde i leiligheter og ikke hus. At "sånne folk" ikke burde fått barn når de ikke kan tilby et hus og en stor hage. Jeg ble veldig provosert, men angrer på at jeg ikke sa noe.

Hva er folkets tanker om dette?

Anonymous poster hash: 8048d...29e

[AnonymBruker]

En snobb er en som legger unormalt stor vekt på en overflatisk ting/egenskap, i dette tilfellet bolig, og min tanke er at snobber skal man ikke ta hensyn til.

De er navlebeskuende, og ser ikke at ting kan gjøres på en annen måte enn de selv kunne tenke seg å gjøre.

 

Mine barn er oppvokst i hus med en liten hage, men på grunn av planløsningen i huset, og liten eiendom, har de langt mindre boltreplass enn mange som er vokst opp i en leilighet med god planløsning på 80-90 m2, med stort fellesareale og lekeplass på utsiden.

Anonymous poster hash: 73f5c...89b

[GammelKaktus]

Viser bare hvor godt vi har det når folk kan få seg til å si sånt tull.

Sønnen min og jeg kommer alltid til å bo i leilighet, rett og slett fordi jeg ikke orker tanken på et helt hus, med alt som følger med det.

Folk ønsker forskjellige ting, og så lenge dere er fornøyde så hadde jeg gitt f i den snobbedama så tror hun er bedre enn deg fordi hun har fasaden i orden. Klarer ikke slike folk..

.

[Gjest Wanda Maximoff]

De vet ingenting om deg, og noen er bare duster som tror at penger er kilden til alt godt. Jeg kommer aldri til å få råd til et hus i Oslo, noen gang. Et lite rekkehus koster 4-6 millioner her og det er over 10 ganger lønnen min ✌

Endret 29. august 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Flyttet fra en sokkel med furudører og strier på veggene til et stort nytt hus for 3 år siden.

Konklusjon; man blir ikke lykkeligere av stor hage som konstant trenger vedlikehold, og splitter ny parkett man er redd skal få riper!

Dessuten savner minsten tryggheten det er å bo litt mindre, nå er jo rommet hans "milevis" fra stua.....

Anonymous poster hash: 9b3c1...102

[Maximillian Cohen]

Da jeg var liten hadde foreldrene mine lite penger. Vi hadde alltid så vi klarte oss, men vi bodde i en liten og gammel leilighet, kjørte Lada 1500, jeg gikk kun i arvede klær og det var ikke snakk om at jeg fikk ha både ost og skinke på samme skive.

 

Ganske plutselig fikk begge foreldrene mine ny jobb og begynte å tjene godt over snittet. Vi flyttet til en stor enebolig, kjøpte flott bil, nye klær og spiste skiver med både ost og skinke.

 

Det er helt klart mange fordeler med å ha god råd, og jeg er ganske sikker på at foreldrene mine fikk det mye enklere, men det var ikke en forandring som påvirket min barndom noe særlig. Jeg har masse gode minner fra da vi hadde mindre å rutte med.

[AnonymBruker]

De vet ingenting om deg, og noen er bare duster som tror at penger er kilden til alt godt. Jeg kommer aldri til å få råd til et hus i Oslo, noen gang. Et lite rekkehus koster 4-6 millioner her og det er over 10 ganger lønnen min ✌

Samme her. Bor i leilighet sentralt i Oslo. Kostet rett over fem millioner. Blir iblant lei meg når jeg ser hva man får for fem millioner andre steder i landet.

Anonymous poster hash: 303bc...416

[AnonymBruker]

Jeg og barna mine bor i en leilighet, ikke den største, rundt 80 kvm. Den er av meget god standard, pusset opp helt for 2 år siden. Vi har også fine møbler. Leiligheten er i sentrum, noe vi alle trives med siden alt er så tilgjengelig og nært.

Vi gikk fra en enebolig til denne leiligheten, og dette trives barna bedre med også sier de. Merker det på de og.

Så alt i alt føler jeg selv vi har det meget flott.

Her er problemet, jeg overhørte to av mødrene til noen av barna i klassen til barne mitt, at de synes synd på barn som levde i leiligheter og ikke hus. At "sånne folk" ikke burde fått barn når de ikke kan tilby et hus og en stor hage. Jeg ble veldig provosert, men angrer på at jeg ikke sa noe.

Hva er folkets tanker om dette?

Anonymous poster hash: 8048d...29e

Av nysgjerrighet, hvor i Norge bor dere? For meg høres dette helt fjernt ut!

 

Jeg blir SKREMT og redd for fremtiden, å ha slike holdninger kan da ikke være normalt. Jeg hater virkelig snobber. Men du må jo faktisk bare le, IKKE bry deg om disse kjerringene, TS. Og som du sier, dere koser dere veldig i en flott leilighet, da er det det du skal forholde deg til.

Anonymous poster hash: 8dabd...49f

[minister-mio]

Klart barn kan ha det fint uten enebolig og hage

[Gjest Wanda Maximoff]

Samme her. Bor i leilighet sentralt i Oslo. Kostet rett over fem millioner. Blir iblant lei meg når jeg ser hva man får for fem millioner andre steder i landet.

Anonymous poster hash: 303bc...416

Heldig du er a! Jeg kunne gjerne tenkt meg Grünerløkka, men koster alt for mye per dagens dato. Nå lever jeg en liten to roms med ungen så alle snobbene kan dra til.... ✌

[AnonymBruker]

Synes det er forferdig selv at noen kan få seg til å mene noe slikt. Barn i leiligheter har det da like godt som de i hus. Makan liksom.

Er så lei av fasademennesker, de er overalt her i byen.

Til deg som lurte, vi er fra Sandefjord.

Ts

Anonymous poster hash: 8048d...29e

[Mafalda]

God nok levestandard for barn: et trygt hjem med brukbare møbler, trygge foreldre, mat på bordet, nok penger til at familien klarer seg og har til litt ekstra.

 

Min første innskytelse når jeg hører om slike folk som i TS' innlegg, er at de umulig kan være seriøse. Eventuelt at de har tunellsyn på størrelse med et sugerør. Ærlig talt, er det mulig at voksne mennesker er så innsnevret? Det er nesten fristende å sende dem på en reportasjereise med James Mollison, gitt!

[AnonymBruker]

Synd at det er en del snobber i Sandefjord, ekstremt fin by

Ikke bry deg, syns faktisk bare synd på disse damene som har så begrenset gangsyn. Og det gir jo også et ganske fint bilde på at vi har det altfor godt i dette landet.

Anonymous poster hash: 8dabd...49f

[AnonymBruker]

For meg er et godt hjem et hjem som er rent og noenlunde ryddig. Bor selv i et villaområde med bare eneboliger, men det er ikke dermed sagt at husene er rene og ryddige på innsiden. Vet at flere av snobbene her gir lang f i husarbeid, og lar heller vaskehjelpen ta alt den ene gangen i uka. Barna mine besøker nabobarna, og da får man høre litt av hvert...

Jeg kunne gjerne bodd i leilighet, jeg. Så lenge jeg hadde holdt den ryddig og ren:-)

Anonymous poster hash: 39422...c2e

[Gjest Blomsterert]

Nå trenger det ikke ha med økonomi å gjøre at en velger å bo i leilighet altså.Det er et valg en tar av ulike grunner.

Ts.Ikke bry deg om de som pratet.De prater tull.Så lenge du og ungene er fornøyd,så er det viktigst.Skjønner godt at dere vil bo sånn.

Blir litt lattermild over folks rare uttalelser iblant,men forstår jo at du ble litt provosert.Men ingenting å bry seg med,og tviler vel sterkt på om folk i hus er lykkeligere enn folk i leiligheter. :-D

[AnonymBruker]

At man ikke har to gode lønninger i en husstand betyr ikke at man ikke har en god barndom. Nå hadde riktignok vi en stor hage begge "hoved-stedene" (ikke som i hovedstad, men jeg har flyttet mye så dette er to av stedene). Likevel har mine foreldre aldri hatt spesielt gode lønninger da jeg var barn, og i større deler av min barndom har de måttet snu på mange kroner. Det tok mange år før vi fikk en stor trampoline, men vi overlevde likevel. Hadde ett flott klatretre i den ene hagen! Det at mamma og pappa ikke har kunnet velge fra øverste hylle når det gjelder materielle ting har gjort at de var bevisste på å lære meg å sette opp mitt eget budsjett og regnskap fra da jeg var 15-16 år gammel og flyttet på internatskole (sistnevnte av fri vilje). Jeg lærte dermed også tidlig hvordan man skulle betale regningene sine på nettbank.

 

Nå har jeg full forståelse for at det er gøyest for barn å kunne ha en stor hage tilknyttet sitt hus med masse lekeapparat i seg. Jeg er mamma selv nå. Det jeg ikke har forståelse for er når folk skal rakke ned på andres liv slik disse du overhørte gjorde. 

 

Det er ikke hvordan huset/leiligheten ser ut som er avgjørende for en lykkelig barndom. Det er hvordan menneskene inni huset har det inni seg og sammen med hverandre som er avgjørende.

Anonymous poster hash: e8b05...745

[AnonymBruker]

Unnskyld, men Da jeg så overskriften tenkte jeg at det var snakk om ekstrem "off the grid living", campingvogn eller campinghytte.

Ei venninne vokste for øvrig opp i blokkleilighet i et typisk villastrøk. Var flere av barna i klassene til hun og søsknene som gjorde store øyne da de kom i bursdagsselskap der: "Det går virkelig an å bo slik? Uten egen hage?"

Anonymous poster hash: 8989a...ef6

[sol87]

Et godt hjem er på minimum 155 kvadrat, men helst 400 og basseng i kjelleren. Fint om det har to stuer, så mamma og pappa kan få være i fred, langt unna barna og aupairen. Det bør være en vinkjeller tilgjengelig, slik at barna tidlig lærer at alkohol kan nytes med god samvittighet så lenge en drikker en skikkelig dyr vin som arbeiderklassebermen ikke har hørt om. Kjøkkenet bør være romslig, slik at aupairen alltid har noe å gjøre. 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Mine barn har vokst opp i leilighet og rekkehus siden jeg har vært alene med dem mesteparten av livet. Og jeg har vel til tider følt på det. Men heller det enn å flytte sammen med en tilfeldig mann for å få råd til hus og stor hage.

Anonymous poster hash: 26e76...5c2

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan de selv er vokst opp.

Bare for 30 år siden var det vanlig for barnefamilier å bo i små leiligheter .

At folk er så overfladisk som du beskriver, er skremmende.

Anonymous poster hash: 794b4...a92