Tror dere en hund vil passe meg?

[letterbomb]

Hei! Du er herved advart: Dette blir en del å lese, men jeg setter stor pris på om du tar deg tid!

 

Da jeg var fem, fikk jeg og familien en helt herlig liten bichon frisé. Hun var et godt selskap, en skikkelig moroklump, og min bestevenn gjennom tretten år. Jeg elsket å ha hund, og det var noe helt spesielt med henne. Hunder har jo på en måte sin helt egen personlighet, og hun var virkelig noe for seg selv. Så, da vi måtte avlive henne, følte jeg ikke for å få hund igjen. I hvert fall ikke med det samme. Ellers ville jeg ha følt at jeg på en måte erstattet henne, og det følte jeg ville være dårlig gjort på en måte. Uansett, de siste to årene, har jeg virkelig hatt lyst på en ny hund igjen. En som bare jeg har ansvaret for, som jeg kan gå på turer med daglig og som kan være et godt selskap. Jeg er veldig klar for å få en hund.

 

Det har ikke blitt noe til helt enda. De siste tre årene har jeg hatt fullt opp med studier, og har bodd mye i en liten studentbolig hvor det i utgangspunktet ikke er lov med dyr. Nå i høst begynner jeg på masterstudier, og her er det bare en todagerssamling i måneden, pluss en del selvstudium. Dermed har jeg muligheten til å bo litt mer hjemme hos foreldrene mine disse to årene, samtidig som jeg har en liten hybel der jeg studerer. Derfor blir jeg heller ikke så mye på studiestedet mitt, og mest hjemme – også fordi jeg har fått jobb som tilkallingsvikar, men det blir ikke så mye jobb ut ifra den stillingen.

 

Jeg er en positiv og blid jente som er sosial, men også glad i å være hjemme. Jeg kan være en skikkelig sofagris, men jeg liker å gå turer og holde meg litt i form. Her tror jeg en søt og god selskapshund kan være passende for meg akkurat nå, samtidig som jeg ser for meg at dette kan være en hund jeg kan ha i maaaaaange år framover. Jeg har ikke snakket med foreldrene mine om dette enda, men jeg tror nok at de vil være villig til å hjelpe meg med å passe hunden dersom jeg blir lenge borte. I tillegg kan hunden bli vant med å være litt alene hjemme osv. når jeg har den bosituasjonen jeg har.

 

Dette ble kanskje litt mye å lese, men hva tenker dere? Tror dere det er veldig dumt å gå til anskaffelse av en hund, eller tror dere det vil fungere? Man blir jo litt bunden, men jeg er veldig glad i å være bundet til en hund og bruke en del av fritiden min på denne. I tillegg ser jeg for meg at det passer til meg og min livsstil i årene som kommer. Videre har jeg også bedre økonomi nå, og har nok råd til utgiftene som medfølger.

 

Så, for å oppsummere, så har jeg følgende spørsmål:

• Tror dere det passer seg for meg å skaffe en hund?
• Hvor mye utgifter kan jeg ca. regne med i mnd/året?

Tusen takk for svar! Det er flott med innspill, og selvfølgelig skal jeg også forhøre meg med nære og kjære. Jeg har lekt meg med tanken en stund som sagt, og føler at nå er en passende tid til dette. Så da er jeg spent på å høre hva dere måtte mene

Endret 26. august 2015 av letterbomb

[tøva]

Jeg ville nok ha ventet til studiene var helt ferdig,så jeg er sikker på at jeg har all den tid det er og ha hund.

 

Utgifter er det jo i vaksiner ,forsikring mat og utstyr,det vil jo varierer litt . 

[Tabris]

Så lenge du har tid og økonomi til det, og vet hva det innebærer å få seg hund. 

 

Spørsmålene jeg tenker på er:

 

- Har du tenkt over om du vil flytte noe sted etter endt utdannelse? 

- Har du tenkt om du kanskje vil få deg barn de neste ti-femten årene?

 

Hvor vil hunden passe inn i en evt endret livssituasjon?

 

Så er det selvsagt spørsmålet om evt hvilken rase som kan passe for deg. Hva er du villig til å gi hunden av både fysisk og mental aktivisering? Hva, og hvor mye? Hva med pelsstell, jaktinstinkt og vokt? Størrelse? 

[AnonymBruker]

Hei! Du er herved advart: Dette blir en del å lese, men jeg setter stor pris på om du tar deg tid!

 

Da jeg var fem, fikk jeg og familien en helt herlig liten bichon frisé. Hun var et godt selskap, en skikkelig moroklump, og min bestevenn gjennom tretten år. Jeg elsket å ha hund, og det var noe helt spesielt med henne. Hunder har jo på en måte sin helt egen personlighet, og hun var virkelig noe for seg selv. Så, da vi måtte avlive henne, følte jeg ikke for å få hund igjen. I hvert fall ikke med det samme. Ellers ville jeg ha følt at jeg på en måte erstattet henne, og det følte jeg ville være dårlig gjort på en måte. Uansett, de siste to årene, har jeg virkelig hatt lyst på en ny hund igjen. En som bare jeg har ansvaret for, som jeg kan gå på turer med daglig og som kan være et godt selskap. Jeg er veldig klar for å få en hund.

 

Det har ikke blitt noe til helt enda. De siste tre årene har jeg hatt fullt opp med studier, og har bodd mye i en liten studentbolig hvor det i utgangspunktet ikke er lov med dyr. Nå i høst begynner jeg på masterstudier, og her er det bare en todagerssamling i måneden, pluss en del selvstudium. Dermed har jeg muligheten til å bo litt mer hjemme hos foreldrene mine disse to årene, samtidig som jeg har en liten hybel der jeg studerer. Derfor blir jeg heller ikke så mye på studiestedet mitt, og mest hjemme – også fordi jeg har fått jobb som tilkallingsvikar, men det blir ikke så mye jobb ut ifra den stillingen.

 

Jeg er en positiv og blid jente som er sosial, men også glad i å være hjemme. Jeg kan være en skikkelig sofagris, men jeg liker å gå turer og holde meg litt i form. Her tror jeg en søt og god selskapshund kan være passende for meg akkurat nå, samtidig som jeg ser for meg at dette kan være en hund jeg kan ha i maaaaaange år framover. Jeg har ikke snakket med foreldrene mine om dette enda, men jeg tror nok at de vil være villig til å hjelpe meg med å passe hunden dersom jeg blir lenge borte. I tillegg kan hunden bli vant med å være litt alene hjemme osv. når jeg har den bosituasjonen jeg har.

 

Dette ble kanskje litt mye å lese, men hva tenker dere? Tror dere det er veldig dumt å gå til anskaffelse av en hund, eller tror dere det vil fungere? Man blir jo litt bunden, men jeg er veldig glad i å være bundet til en hund og bruke en del av fritiden min på denne. I tillegg ser jeg for meg at det passer til meg og min livsstil i årene som kommer. Videre har jeg også bedre økonomi nå, og har nok råd til utgiftene som medfølger.

 

Så, for å oppsummere, så har jeg følgende spørsmål:

• Tror dere det passer seg for meg å skaffe en hund?
• Hvor mye utgifter kan jeg ca. regne med i mnd/året?

Tusen takk for svar! Det er flott med innspill, og selvfølgelig skal jeg også forhøre meg med nære og kjære. Jeg har lekt meg med tanken en stund som sagt, og føler at nå er en passende tid til dette. Så da er jeg spent på å høre hva dere måtte mene

Så hyggelig! Jeg har selv en bichon frisé på 12 år, som jeg har hatt siden jeg selv var 12 år, og hun er ennå i god form. Jeg studerer også på masternivå, men har hatt hunden boende i min leilighet gjennom hele bachelorgraden. Det koster ikke all verdens å ha en liten hund, med tanke på fôr og lignende, men jeg har alltid litt sparepenger på lur dersom det skulle dukke opp noe som kanskje krever dyrlege (tar masse blodprøver nå som hunden er blitt litt oppi årene). Jeg er jo en del på skolen, men hunden lider visst ingen nød av den grunn. Satte opp et kamera en dag, og filmen avslørte at hunden ligger i sengen min og sover mens jeg er borte. 

 

MEN jeg ville kanskje anbefalt deg å vente til du eventuelt får ferie før du anskaffer deg en valp. Vi skaffet oss hunden min i sommerferien, og ferien ble brukt til å tilvenne henne huset og å trene henne til å bli stueren. 

Anonymous poster hash: c0083...2dc

[AnonymBruker]

Så lenge du har dyrepass til eventuelle ferier og økonomi til en hund, er det bare å kjøre på.

Anonymous poster hash: 1d578...9f2