Jeg har innerst inne ikke lyst på barn, men jeg føler jeg må når alle andre har

[AnonymBruker]

Jeg er over 30 og kan ikke si jeg har så brennende lyst på barn, men alle rundt meg har barn og jeg føler jeg faller lengre og lengre unna de siden vi er på så forskjellige steder i livet. Å finne nye venner over 30 som er barnløse er lettere sagt enn gjort. Jeg vet det ikke er rett å få barn fordi alle andre har det, så jeg kommer ikke til å få barn før det føles 100% rett for meg, men.. jeg føler meg så ensom sammen med venninnene mine, ting er ikke lenger sånn de var. Ingenting kan tas på sparket og det går nesten utelukkende i baby og barneprat. Jeg kjeder meg og føler meg ensom i deres selskap. Er jeg alene om å føle det på denne måten?

Anonymous poster hash: b045a...5c4

[Gjest chisandra]

Verden har allerede nådd smertegrensen i antall mennesker, så slapp av.

Nei, seriøst: Jeg forstår deg. Bra at du ikke lar deg presse av omverdenen.

[AnonymBruker]

Og de som barn skjønner ikke at det ikke føles riktig for alle å få barn. Det er ikke alle som forstår at barn ikke er for alle. Det er vondt å hele tiden måtte forsvare seg og/eller føle seg så misplassert og utenfor normalen.

Anonymous poster hash: b045a...5c4

[melatonin]

Jeg er over 30 og kan ikke si jeg har så brennende lyst på barn, men alle rundt meg har barn og jeg føler jeg faller lengre og lengre unna de siden vi er på så forskjellige steder i livet. Å finne nye venner over 30 som er barnløse er lettere sagt enn gjort. Jeg vet det ikke er rett å få barn fordi alle andre har det, så jeg kommer ikke til å få barn før det føles 100% rett for meg, men.. jeg føler meg så ensom sammen med venninnene mine, ting er ikke lenger sånn de var. Ingenting kan tas på sparket og det går nesten utelukkende i baby og barneprat. Jeg kjeder meg og føler meg ensom i deres selskap. Er jeg alene om å føle det på denne måten?

Anonymous poster hash: b045a...5c4

Det med å føle at man MÅ føler jeg ikke, men det å være litt ensom og utenfor kjenner jeg meg veldig godt igjen i.

[AnonymBruker]

Det er ikke lenger tabu å være ærlig om at man ikke ønsker barn, men det er tabu å si at man angrer på at man har fått barn. Jeg har dessverre flere enn en bekjent som har nærmest hvisket til meg etter noen glass vin at "hadde jeg hatt muligheten til å velge om igjen, så hadde jeg valgt å ikke få barn" selv om de selvfølgelig er glade i ungene sine. Å bli foreldre er altoppslukende, ufattelig slitsomt, men også potensielt veldig givende - for de som ønsker det. 

 

Få deg litt andre impulser, andre nettverk der barn ikke står så sentralt. Og stol på magefølelsen din. Å få barn for å ikke føle seg utenfor er en dårlig ide.

Anonymous poster hash: 13624...bf5

[Hundejente]

Jeg fikk barn ikke fordi jeg følte at jeg måtte, men fordi jeg følte at "alle andre synes jo det er så fantastisk, så da synes sikkert vi det også", selv om ingen av oss hadde noe brennende ønske om barn. 

 

Men selv om vi har mange venner som har barn, så har vi også mange venner i 30-40-årene som antagelig ikke kommer til å få barn, det finnes faktisk mange av dem også. Det er selvsagt ikke så enkelt å bare få seg nye venner, men det går an å søke litt nye impulser, delta i nye ting, heng deg på de du kjenner som ikke har barn, så blir du kanskje kjent med flere uten barn. 

 

Jeg vil si at jeg har mista kontakten med de av vennene mine som kun er interessert i "den gamle meg", mens venner som faktisk iblant gidder å komme innom selv om kjæreste og treåring er hjemme, er vennskap som varer. Men så er jeg heller ikke en sånn mor som kun kan prate om barn og hus.

[AnonymBruker]

Stol på magefølelsen din. Å få barn koster mye, og ikke bare i penger. Det er en heldøgnsjobb i lang tid, kanskje resten av livet (om barnet for eks har en utviklingshemming o.l,nhar sett selv hva det krever i familien).

Jeg har selv valgt å ikke få barn, både fordi jeg innerst inne ikke ønsker barn, fordi jeg selv hadde en veldig vond oppvekst og ikke vil reaktivere masse gamle minner ved barnehage og skole, og fordi helsen i dag er dårlig. Jeg er nå 38 år og føler enda ikke noe behov for barn. Er veldig glad jeg valgte å følge magefølesen. Den er der av en grunn.

Det enrsant at en del "venner" faller fra når de får barn, men ikke alle. Det er de som har mistet seg selv i foreldrerollen, alt handler om barna og folk som har barn, men jeg har også venner som klarer å balansere livet bedre. De siste er fremdeles mine venner. Man kan også søke nye venner, selv om det ikke er så lett.

Anonymous poster hash: aa9b4...e79