AnonymBruker Skrevet 24. august 2015 #1 Skrevet 24. august 2015 Jeg sitter å tenker på hva jeg gleder meg til, og det første og eneste som fenger meg er lønningsdag. Er det normalt?! Jeg har penger på konto og stabil økonomi, så det er ikke at jeg trenger pengene sårt. Det plager meg at jeg ikke har andre gleder her i livet, penger og økonomi er ikke alt. Flere som har det på den måten?Anonymous poster hash: 73074...3c2
Poeten Skrevet 24. august 2015 #2 Skrevet 24. august 2015 Jepp... kanskje er det slik fordi jeg ser frem til nedbetalt boliglån og flere penger på konto. Vet at jeg er litt nærmere nedbetaling og har litt mer på bok hver gang mønnen tikker inn
Gjest Raindrops Skrevet 24. august 2015 #3 Skrevet 24. august 2015 Det høres litt trist ut å ikke kunne glede seg over andre ting i livet enn penger.
Gjest Vinglepetra Skrevet 24. august 2015 #4 Skrevet 24. august 2015 Akkurat nå er jeg sånn også. Har nylig flyttet fra samboer og er nysingel. Lønnen er det jeg ser frem til. Det er trist, men sånn er det.
Gjest Wanda Maximoff Skrevet 24. august 2015 #5 Skrevet 24. august 2015 Jeg ser også fram til lønnen. Jo, flere lønninger, jo mer forsvinner gjelden! Jo, tryggere blir det når guttungen blir eldre og jo friere blir økonomien min til å støtte opp for det han trenger
AnonymBruker Skrevet 24. august 2015 #6 Skrevet 24. august 2015 Det høres litt trist ut å ikke kunne glede seg over andre ting i livet enn penger. Det er veldig trist, det er derfor det plager meg. Vondt å tenke på at jeg ikke har andre ting å glede meg over. Anonymous poster hash: 73074...3c2
Gjest Raindrops Skrevet 24. august 2015 #7 Skrevet 24. august 2015 Det er veldig trist, det er derfor det plager meg. Vondt å tenke på at jeg ikke har andre ting å glede meg over.Anonymous poster hash: 73074...3c2 Men hvorfor har du ikke det?
AnonymBruker Skrevet 24. august 2015 #8 Skrevet 24. august 2015 Jeg syns ikke det er trist. Man MÅ ikke glede seg til noe hele tiden. Og det å få penger inn på konto er faktisk en stor greie Anonymous poster hash: 9ac55...0a6 2
AnonymBruker Skrevet 24. august 2015 #9 Skrevet 24. august 2015 Har det vært sånn lenge? Det går perioder hvor jeg ikke har noe som helst å glede meg til. Anonymous poster hash: d1ed3...d9c
Gjest Raindrops Skrevet 24. august 2015 #10 Skrevet 24. august 2015 Jeg syns ikke det er trist. Man MÅ ikke glede seg til noe hele tiden. Og det å få penger inn på konto er faktisk en stor greie Anonymous poster hash: 9ac55...0a6 Ikke nødvendigvis hele tiden, nei, men jeg tror man har godt av å se frem til de små tingene i livet også. Som en god frokost, neste frihelg, halloween, kaffe med en venn osv. Penger er jo bare penger.
AnonymBruker Skrevet 25. august 2015 #11 Skrevet 25. august 2015 Finn deg en hobby. Anonymous poster hash: 24b87...cf6
Hecubaa Skrevet 25. august 2015 #12 Skrevet 25. august 2015 Jeg gleder meg til mer enn lønn, men lønn er
AnonymBruker Skrevet 25. august 2015 #13 Skrevet 25. august 2015 Du er ikke alene! Jeg ser også frem til å komme hjem etter jobb, for å ligge på sofaen. For et liv. Anonymous poster hash: 1fcac...216
AnonymBruker Skrevet 26. august 2015 #14 Skrevet 26. august 2015 Eneste grunnlaget mitt for fast jobb er pga gjeld, når gjelden er nedbetalt skal jeg minske stillingen Synes det er trist at vi er mere opptatt av lønn enn å utforske verden, det er trist! Trist at folk bruker 90% av livet sitt til jobb, JOBB! Trist trist trist, ingen bryr seg om bilen eller huset du har, utenom du.. Har aldri hatt slik liv der eneste høydepunktet er lønningsdatoen!!! Det er bare trist. Fortvil ikke, jeg elsker jobben å miljøet, trives som smør på jobb.. men er for ung til å være fanget i slikt er (27) Anonymous poster hash: fecd5...6fd
AnonymBruker Skrevet 26. august 2015 #16 Skrevet 26. august 2015 Jeg ser også VELDIG frem til lønningsdag! Betale ned gjeld (har et par kredittkort som jeg betaler ned endel på hver måned), og se sparekontoene øker En herlig tilfredsstillelse å overføre til de forskjellige kontoene hver måned Anonymous poster hash: fd403...52b
AnonymBruker Skrevet 26. august 2015 #17 Skrevet 26. august 2015 Akkurat nå er jeg sånn også. Har nylig flyttet fra samboer og er nysingel. Lønnen er det jeg ser frem til. Det er trist, men sånn er det. Samme her. Kun penger gjør meg lykkelig:-)Anonymous poster hash: 8f244...5cd
AnonymBruker Skrevet 26. august 2015 #18 Skrevet 26. august 2015 Eneste grunnlaget mitt for fast jobb er pga gjeld, når gjelden er nedbetalt skal jeg minske stillingen Synes det er trist at vi er mere opptatt av lønn enn å utforske verden, det er trist! Trist at folk bruker 90% av livet sitt til jobb, JOBB! Trist trist trist, ingen bryr seg om bilen eller huset du har, utenom du.. Har aldri hatt slik liv der eneste høydepunktet er lønningsdatoen!!! Det er bare trist. Fortvil ikke, jeg elsker jobben å miljøet, trives som smør på jobb.. men er for ung til å være fanget i slikt er (27) Anonymous poster hash: fecd5...6fd Nei. Trist er det når mora di får blåst bort bena etter å tråkke på en mine. Eller jobbe 18 timer hver dag og fortsatt gå sulten. Det du beskriver er mer en "mindre ideell situasjon" for noen mennesker. Men det er 1000 ting du kan gjøre med det, som andre mennesker aldri kommer i nærheten av å kunne gjøre. Du kan jobbe færre timer, du kan omskolere deg, du kan søke ny jobb, du kan lære deg noe nytt, ta et kurs, begynne med dykking. Der er tusenvis av muligheter bare man reiser seg opp og gjør det. Så du har all mulighet til å endre situasjonen din. Og jeg syns ikke noe synd på mennesker som er friske og som kan prøve ut omtrent hva som helst. Anonymous poster hash: 9ac55...0a6
AnonymBruker Skrevet 26. august 2015 #19 Skrevet 26. august 2015 Jeg ser også VELDIG frem til lønningsdag! Betale ned gjeld (har et par kredittkort som jeg betaler ned endel på hver måned), og se sparekontoene øker En herlig tilfredsstillelse å overføre til de forskjellige kontoene hver måned Anonymous poster hash: fd403...52b Jeg har ikke noe kredittkort gjeld,lønningen betyr mye for meg fordi jeg finner en slags trøst i penger. Jeg har hverken samboer/kjæreste eller barn, så lønning og penger er en slags trøst. Jeg er 24 år og har ikke gitt opp dette helt enda, men akkurat nå er lønnen en stor trøst. Jeg trives i jobben min, og føler at den gir meg mye, både i form av sosialt samvær og faglige utfordringer i tråd med utdanningen min. Jeg vet at jeg må gjøre noe med dette, kan ikke leve på den måten TSAnonymous poster hash: 73074...3c2
AnonymBruker Skrevet 26. august 2015 #20 Skrevet 26. august 2015 Ikke nødvendigvis hele tiden, nei, men jeg tror man har godt av å se frem til de små tingene i livet også. Som en god frokost, neste frihelg, halloween, kaffe med en venn osv. Penger er jo bare penger. Når man har dårlig råd er ikke penger bare penger. Alle tingene du nevner koster. Den billigste maten er ikke den beste - den kan bli god med litt ekspertise, men sjelden variert. Halloween er moro om man har en fest å gå til og kan finne seg et kostyme - men jeg har faktisk stått i situasjonen der både et kostyme og en liten vertinnegave er mer enn budsjettet tåler. Jeg har også stått i situasjonen der jeg faktisk ikke har hatt penger til overs til en kaffe eller et glass vin med en venninne jeg gjerne vil treffe. Og det er ikke moro å be henne legge ut hver gang. Slike situasjoner er som regel midlertidige - er de ikke det, er de til dels egen feil. Men når det er slik så er penger en stor faktor. Selv når man får hodet over vannet er det nye bekymringer. Forsikringer som skal betales - er jeg forsikret for nok? Når har jeg nok spart opp til å ta lappen? Kan jeg få en bedre inntekt i dagens jobbmarked? Hvordan skal jeg spare opp egenkapital når uventede utgifter til stadighet spiser opp min bufferkonto? Jeg kommer fra en pengesterk familie og faren min kunne si ting som at "penger er ikke veien til lykke - lykke er mindre ting som å stå opp tidlig en weekend, dra inn duften av frisk luft mens du nyter en kopp kaffe og ser ut på havet". Da mener han selvsagt utsikten fra hytta tre timer fra Oslo der vi har strandlinje. Som han fikk rimelig nok men ville kostet 10 mill idag. Jeg sier ikke at alt må koste, men at penger har mye å si. Da jeg bodde hjemme som barn var det ikke så åpenbart, for alt var bare der, uten at det hadde en prislapp jeg kunne se. Men nå når jeg er blitt voksen er det tydelig. Det er litt som om livet endelig begynner når jeg har bedre råd, og jeg tror mange har det slik. Anonymous poster hash: 17676...c86 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå