Avstand

[AnonymBruker]

Nå er det to måneder siden jeg traff en fantastisk mann. Det har på en måte vært oss to siden den kvelden vi traff hverandre. Gjennom disse to månedene har vi vært på ferie sammen, hver for oss, besøkt hverandre og hatt kontakt daglig. Jeg er ufattelig forelsket og alt er så utrolig fint når vi er sammen. Saken er at vi bor i to forskjellige land, men reisetiden er kun 1 time med fly. Dette er ikke problematisk for oss. Men jeg, som er jente, synes det kan være tungt og vanskelig.. Spesielt nå i starten av et forhold hvor vi bare har lyst til å være med hverandre. Jeg kan lett begynne å gråte når jeg skriver dette her, fordi jeg savner han.. 

 

Jeg har sagt til han at jeg synes det er tøft, men at han er verdt å satse på. Jeg vil virkelig dette. Og det vil han også. Vi har det utrolig gøy sammen - og det har alltid vært et mål for meg; å finne en mann jeg har det gøy sammen med!

 

Noen som har vært i samme situasjon? Bør jeg holde litt tilbake på å fortelle han hvordan jeg føler det eller bør jeg si det rett ut? Vi har komt utrolig tett på hverandre og det føles ut som vi har kjent hverandre i flere år. Denne følelsen har jeg ikke hatt før. Med oss to er det noe helt spesielt  Han er også flink til å gi komplimenter osv., men jeg har så lett for å overtenke når vi er i hvert vårt land.. Dette er et problem for meg..

 

PS: Vi har ikke avklart at vi er kjærester, men absolutt alt ligger til rette for dette, ordet kjærester er bare ikke sagt høyt enda

Anonymous poster hash: 398e1...553

[AnonymBruker]

Jeg er på samme sted som deg. Men her er det fem timer med bil mellom oss Ellers har det gått greit å møtes. Noen dager friker jeg helt ut pga savn, og andre dager er alt bare helt kult. Håper ting stabiliserer seg snart Men alt er ganske tomt noen dager etter siste besøk.

Anonymous poster hash: b815b...24c

[AnonymBruker]

 

Jeg er på samme sted som deg. Men her er det fem timer med bil mellom oss Ellers har det gått greit å møtes. Noen dager friker jeg helt ut pga savn, og andre dager er alt bare helt kult. Håper ting stabiliserer seg snart Men alt er ganske tomt noen dager etter siste besøk.

Anonymous poster hash: b815b...24c

 

 

Takk for svar Prater dere sammen om savnet? Gråter du foran han? Jeg har det helt fælt nå.. Kom hjem fra han for 2 dager siden.

Anonymous poster hash: 398e1...553

[AnonymBruker]

 

Takk for svar Prater dere sammen om savnet? Gråter du foran han? Jeg har det helt fælt nå.. Kom hjem fra han for 2 dager siden.

Anonymous poster hash: 398e1...553

 

Ja jeg sier jeg savner han. Samme sier han om meg. Men jeg gråter ikke foran han. Jeg vil at det skal være en lett og god stemning når vi er sammen. Etter å ha datet to-tre måneder, så synes jeg det er for tidlig å dytte slikt nedover hodet hans. De få stundene vi har sammen vil jeg skal være glade og forfriskende. I hvert fall inntil vi har definert et mer stabilt forhold.

Anonymous poster hash: b815b...24c

[AnonymBruker]

 

Ja jeg sier jeg savner han. Samme sier han om meg. Men jeg gråter ikke foran han. Jeg vil at det skal være en lett og god stemning når vi er sammen. Etter å ha datet to-tre måneder, så synes jeg det er for tidlig å dytte slikt nedover hodet hans. De få stundene vi har sammen vil jeg skal være glade og forfriskende. I hvert fall inntil vi har definert et mer stabilt forhold.

Anonymous poster hash: b815b...24c

 

 

Høres lurt ut Da har vi det ganske likt da.. Jeg kan begynne å gråte foran han på facetime, men det er kun fordi noen ganger at det "kommer over meg" hvor mye jeg savner han.. Tenker du at dere tar en prat om forholdet deres snart? Hvis dere har datet i 2-3 månder.. Føler du at dere er kjæresteR?

Anonymous poster hash: 398e1...553

[AnonymBruker]

Høres lurt ut Da har vi det ganske likt da.. Jeg kan begynne å gråte foran han på facetime, men det er kun fordi noen ganger at det "kommer over meg" hvor mye jeg savner han.. Tenker du at dere tar en prat om forholdet deres snart? Hvis dere har datet i 2-3 månder.. Føler du at dere er kjæresteR?

Anonymous poster hash: 398e1...553

Jeg føler vi er på dette såkalte mellomstadiet. Der vi begge enda ikke vet hvor det går men begge vil bli bedre kjent med hverandre og bruke tid på hverandre. Sommeren har vært sykt hektisk for begge men nå som ting roer seg, så får vi bedre tid til å bli kjent.

Jeg har ingen garanti for noe men håpet og troen er der. I hvert fall på at vi skal få mer tid til å bli bedre kjent.

Og savnet kan være grusomt her også. Men jeg skriver dagbok og har en venninne som alltid klarer å få meg til å lande om jeg friker ut.

Jeg vet godt hva jeg vil men kan ikke tvinge han. Og han trenger litt tid. Så da må jeg bare ha is i magen.

Anonymous poster hash: b815b...24c

[AnonymBruker]

Jeg føler vi er på dette såkalte mellomstadiet. Der vi begge enda ikke vet hvor det går men begge vil bli bedre kjent med hverandre og bruke tid på hverandre. Sommeren har vært sykt hektisk for begge men nå som ting roer seg, så får vi bedre tid til å bli kjent.

Jeg har ingen garanti for noe men håpet og troen er der. I hvert fall på at vi skal få mer tid til å bli bedre kjent.

Og savnet kan være grusomt her også. Men jeg skriver dagbok og har en venninne som alltid klarer å få meg til å lande om jeg friker ut.

Jeg vet godt hva jeg vil men kan ikke tvinge han. Og han trenger litt tid. Så da må jeg bare ha is i magen.

Anonymous poster hash: b815b...24c

 

 

Takk for svar lykke til!  

 

 

Noen andre i samme situasjon eller noen med råd?

Anonymous poster hash: 398e1...553