Gjest Anonymous Skrevet 15. september 2004 #1 Skrevet 15. september 2004 hei. Noen her med erfaring ang Leonberger? hvordan er disse hundene sammen med barn og øvrige familie? er de litt "treige" eller lettlærte? noe de ikke liker overhode...? vurderer denne, så lurer på d meste. har lest mye om den, men ønsker særiøse henvennelser fra eiere elelr folk som vet..
Gjest Labanen Skrevet 15. september 2004 #2 Skrevet 15. september 2004 En venninne av meg hadde Leonberger - søte, herlige hunder. Den var godlynt og leken, men temmelig lat og ikke veldig interessert i trening. Veldig rolig og snill med barn. En kjempesnill stor bamse! Den fikk HD ganske tidlig, og dette er visst et utbredt problem...
Sheba Skrevet 15. september 2004 #3 Skrevet 15. september 2004 Broren min er den stolte eier av 65 kg leonberger. Nydelig hund, snill med ungene, glad i å gå tur og rett og slett bare kjempesøt! Det er dog ett problem, og det er at han er agressiv mot andre hunder, særlig hannbikkjer. Det krever mao styrke (fysisk...) og kontroll for å gå tur med han, og man må hele tiden passe på. :-? I tillegg er han ganske så eiendomsbevisst på de som hører til i hans flokk, her skal det passes på! Det kan være slitsom dersom noen han ikke kjenner/har sett før gir et av menneskene hans en klem. Da våkner vaktinstinktet. Han går imidlertid godt sammen med den lille kattepusen broren min nå har skaffet seg, 0 problemer der i gården. :-) Alt i alt - jeg synes leonberger er toppers hunder! (muligens kommer problemene min bror har med hannhunder og sånt av at han ikke har hatt hunden fra han var liten, det er en omplasseringshund, vi vet jo ikke hva slags oppdragelse han har fått - eller ikke fått når han var valp). En mulighet kan jo være å skaffe seg en tispe, de blir jo heller ikke fullt så store.
Gjest Anonymous Skrevet 15. september 2004 #4 Skrevet 15. september 2004 tenkte på tispe da.. kan de være like sta å "eiendomsbevisste"? av erfaring fra hundepass så har jeg opplevd at tisper er roligere...
Gjest Madley Skrevet 15. september 2004 #5 Skrevet 15. september 2004 Dette er litt utenom, men en veldig søt historie likevel. Min svigermor har en shcäfervalp(som overhodet ikke se ut som en valp), han er litt langhåret ved ørene og har noen ganger blitt forvelsklet med en leonberger. Men sist de var på miljøtrening så kom en dame bort å sa: "Nei for en fin Leonschäfer!" Svigermor hadde bare sett rart på henne og sagt at det var ingen leonshcäfer. Men en Shcäfer. Men damen hevdet bestemt at det var en leonshcäfer. Vel sa svigermor da, "jeg har aldri hørt om leonshc¨fer, men om leonberger. Dette er en Shcäfershcäfer." Damen ble sur og gikk...
Sheba Skrevet 15. september 2004 #6 Skrevet 15. september 2004 Jeg vet ikke - men broren min har hatt kontakt med oppdretteren som supervofsen hans egentlig kommer fra, og de mente at tispene ikke så eiendomsbevisste som hannhundene. Jeg kunne ihvertfall godt ha tenkt meg en leonberger om jeg skulle ha hund! Madley - kanskje damen trodde at schäferen var en "halvblanding" av leonberger og schäfer og så fant hun opp et nytt navn der og da?
Gjest Xavia Skrevet 15. september 2004 #7 Skrevet 15. september 2004 Jeg har en kollega som har to, og en venninde som hadde en. De er helt hærlige hunder!!! Virker som greie hunder å lære opp, godlynte og flotte familiehunder.
Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2004 #8 Skrevet 16. september 2004 når det gleder trening av valpen.. enkle ting som sitt, ligg, bli og slikt kan man vel bynne med med en gang.. og kan man bruke klikkertrening-metoden da? leste de utvikles sakte.. (var vel som valp og regne rundt 3 år eller noe slikt..) når kan man da begynne med vanskeliere ting? Har en hund fra før, han enset ikke slik trening. han var og er sta som et esel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå