Godkjenning av folkemord.

[Gjest Anonymous]

Situasjonen i Sudans Darfur provins er ufattelig. De avskyelige handlingene til skruppelløse krigsherrer får det til å gå kaldt nedover ryggen på en hel verden: Kvinner og barn lemlestet, får armer og bein kappet av med macheter og blir mishandlet på det grusomste. Historier om små barn som tvinges med makt til å drepe sin egen familie for så å rekrutteres som soldater.

Det antas at så mange som 50.000 sivile har mistet livet.

De Sudanske "styresmakter" har ikke vist noe initiativ til å stanse krigføringen mellom krigsherrene. I tillegg har Sudan gitt klar beskjed til FN at de vil motsette seg en FN-ledet intervenering. I mellomtiden fortsetter de vanvittige overgrepene.

FN sendte Sudan et skriv hvor de framsattete konkrete krav med frist på innfrielse innen 30 dager. Dette bli ikke fulgt opp. FN besvarer dette med å sende nye krav med ny frist. Skrivet er nå i sterk diskusjon innad blant FN's medlemsland da det er stor uenighet om hvor skarp ordleggingen i skrivet skal være.

Sudan, som passivt bevitner nedslaktingen av sivile i sitt eget land, og samtidig nekter andre å gripe inn og nedkjempe krigsherrene, sitter i FN's sikkerhetsråd som et likeverdig medlem.

Nylig avslørte den tyske avisen Die Welt at Syria har benyttet anledningen til å teste kjemiske våpen i Darfur - mot sivile. Syria sitter som likeverdig medlemsland i FN.

I Europa ses FN på som en nærmest hellig institusjon. Kritikk mot FN blir møtt med hån og anklager. I USA derimot har man en generell oppfattelse av FN som svakt og lite handlekraftig. Det anses som en svakhet hos en president dersom han føyer seg for FN i for stor grad.

Diplomati forutsetter at begge parter er rasjonelle. Dette forstår ikke FN. Gjør man en liste over hvor mange liv som kunne vært spart omkring i verden dersom man hadde benyttet militær intervenering fremfor diplomati (I de tilfeller hvor diplomati har vist seg nyttesløst) ville den blitt lang. Sannsynligvis lengre enn man tør forestille seg. 15 år med diplomati og sanksjoner reddet ikke et eneste liv i Irak. Tvert imot. Olje-for-mat katastrofen taler for seg selv.

At vår sikkerhet utelukkende betales med amerikanske soldaters liv er en skam. De europeiske nasjoners statshoder floker seg inn i retorikk og populististisk fordømmelse av Irak-krigen. FN vingler og kviner, inkaller til ekstraordinæer møter hvor, big surprise, intet fremkommer.

Den snillistiske naiviteten som ligger bak FN's rolle som konfliktløser har nå kostet så mange menneskeliv at man snart må stille seg spørsmålet om FN i det hele fortjener noen som helst anerkjennelse som en rettskaffen institusjon.

Jeg vil følge FN's rolle i konflikter med argusøyne fremover.

[Gjest Valhalla]

Som om jeg skulle skrevet det selv

[Gjest Den utstøtte]

Riktige ord til rett tid. Food for Oilprogrammet i FN regi, var tidenes største svindeloperasjon. FN ved Kofi Annan mottok 2 cents pr. fat av oljen som Saddam eksporerte.

Saddam styrte hele prosjektet selv. Det engelske revisjonsselskapet som skulle overse programmet fikk sparken, og et sveitsisk selskap overtok revisjonen. Kofi Annans sønn var ansatt i dette selskap.

De kjemiske stridsmidlene som ble brukt i Darfur er neppe fremstilt i Syria. Sansynlig vis tilhører de Saddam.

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer på om det er på grunn av denne saken at Syria nå har kommet inn i det gode selskap. På nyhetene i dag kan vi høre om "hemmelige" forhandlinger mellom Syria og USA om grensekontroll mot Irak.

Klart, oss folkemordere imellom må det vel gå an å komme til enighet om et eller annet akkurat der...