om jeg dør i dag...

[AnonymBruker]

Nei, dette handler ikke om "jeg skal ta livet mitt blablabla". Jeg får bare rare tanker en gang i blant, ja jeg sliter med depresjon, nei jeg skal ikke ta livet mitt. 

 

Men, hvis jeg nå hypotetisk tar mitt eget liv. Det jeg tenker på er.. ingen i familien eller venner (de få jeg har) kommer til å gå ut i media eller står i begravelsen min og sier "hun var en fantastisk person, blid og glad hele tiden, alle likte henne". 

Altså, om det var mobbing som gjorde at jeg tok mitt liv, eller "bare" depresjonen, ingen hadde sagt noe slikt om meg da. 

 

"Hun var stille, sjenert og skadet i hodet. Satt mest for seg selv. La ikke stort merke til hun. Spiller ingen rolle om hun lever eller dør, merker ikke at hun er her allikevel". 

Det hadde de sagt om meg. 

Og det gjør ufattelig vondt. Dersom noen sa noe annet, så er det ren løgn. Det er ikke et eneste positive ting å si om meg. 

 

Så. når noen dør, ung eller gammel, alt det positive de sier, spesielt i media når det er om mobbing og slikt, er det sant? Fjerner de det negative og pynter på sannheten? Er de virkelig så fantastiske? Så snille, gode og godt likt som de skal ha det til? 

Anonymous poster hash: ced80...24b

[AnonymBruker]

Er selv syk, og tenker akkurat det samme.

Jeg prøver å tenke at hvis en av mine syke venner døde, ville jeg skrevet hvor godhjertet de faktisk var. 

Psykisk syke er de godeste menneskene jeg har møtt noen sinne. 

 

Selv forakter jeg meg selv, men har et godt og varmt hjertet for andre. 

Sykdomstanker: Vises sikkert ikke, er visst bare en egoist men uansett. Jeg vet at jeg har et varmt hjerte men sykdom stopper meg fra å vise det.

 

Hvor logisk er det egentlig at de etterlatte sier "endelig er hun død, hun som ødela livet vårt, nå skulle vi endelig begynt å leve, men jævelen som hun var ødela livet vårt"

 

 

Anonymous poster hash: e124d...b67

[Gjest Hummels]

If you dying, suddenly everybody loves you.

 

Så er det glemt. Kun dine nærmeste merker at du er borte. 

[Gjest Tekola]

Kjære trådstarter,

 

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. 

 

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. 

 

Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

 

 

Lykke til videre,

Tekola, admin.