Fått en kattunge med en voksenpus i hus, er nesten krise her! HJELP

[AnonymBruker]

Jeg hadde fra før jeg møtte min samboer en katt. Hun ble adoptert fra et kattehjem for katter som ikke har det så bra og jeg elsker pusen høyere enn hva mine venner vil si er sunt, hehe.

 

Når vi flyttet sammen så passet vi godt på å flytte et sted hvor pus ville trives. Sånn sted hvor hun kan gå inn og ut som hun vil og det er godt med trær og skog rundt oss og ikke noe trafikk rundt huset. Hun får god mat og masse kos og har det veldig bra.

 

Når jeg fikk henne var hun veldig skeptisk til mennesker og det tok bortimot 2 år før hun ble en normal pus. Nå er hun kosete og oppmerksomhetsøkende og en veldig glad og fornøyd katt. Opp på fanget og liker å bli holdt.

 

Men, for to uker siden så var vi hos en venn av min samboer og han sa at han hadde funnet noen forlatte kattunger i et skur. Han hadde tatt de inn, men siden han nettopp hadde fått hundevalper og allerede hadde to katter fra før så hadde han ikke mulighet til å ta de. Han hadde tilslutt fått gitt vekk alle utenom 1, og det begynte å bli krise for han, for det ble for hektisk i hus med hundevalper, hundemamma, kattunge og voksenkatter. Det er jo forståelig da han ikke hadde tenkt på disse kattungene fordi det var ikke hans katt sine unger for den er sterilisert.
Han hadde prøvd å gi den vekk lenge, og jo eldre den blir jo vanskeligere blir det.

 

Så jeg tok den katten for jeg hadde ikke hjertet til å høre om skjebnen til lillepus hvis den ikke fikk et hjem snart.

 

Vi tenkte at det kom til å gå greit over tid med voksenpus, men til nå har det ikke gått så bra. 

Voksenpus freser og knurrer (noe som er vanlig) og er for det meste ute. Vi har gjort det sånn at voksenpus får sove med oss, og soveromsvinduet er oppe så hun får komme å gå når hun vil. Soverommet har dør til gangen og badet, så vi lukker bare døren til stuen/kjøkkenet så nå er leiligheten delt i to.

I går kveld så lå jeg i sengen og koste med voksenpus mens lillepus var på stuen. Plutselig freste voksenpus til meg (det har hun aldri gjort) og ble nesten aggressiv. Hun fikk store øyne og knurret. Og jeg ble litt redd for henne, for jeg har aldri sett hun være sånn mot meg før.

 

Så gikk hun ut og kom inn igjen og sov med oss i natt. Men hun har blitt mindre kosete, maler nesten aldri lenger og vil ikke bli holdt.

 

Har noen noe gode tips eller råd i en sånn situasjon?

 

Vi har forsøkt å ha døren oppe mellom de så de kan møtes i sitt eget tempo, og jeg har  også bevisst hatt de i samme rom en liten stund, og de slåss ikke, men de blir så redde for hverandre virker det som.

Anonymous poster hash: c868f...2e2

[AnonymBruker]

Det går seg til. Vi fikk nettopp en kattunge og har en voksenpus fra før av. Voksenpusen var veldig skeptisk i mange uker, mer ute enn vanlig, freste og skøyt rygg, men det gikk seg til etter hvert. De er ikke bestevenner enda da selv om kattungen veldig gjerne vil 

Anonymous poster hash: 6b0fc...215

[AnonymBruker]

 

Det går seg til. Vi fikk nettopp en kattunge og har en voksenpus fra før av. Voksenpusen var veldig skeptisk i mange uker, mer ute enn vanlig, freste og skøyt rygg, men det gikk seg til etter hvert. De er ikke bestevenner enda da selv om kattungen veldig gjerne vil 

Anonymous poster hash: 6b0fc...215

 

 

Ååh, så godt å høre! Er så redd for at det ikke funker og vi må kvitte oss med en av de  

 

TS forresten

Anonymous poster hash: c868f...2e2

[AnonymBruker]

Vi har en voksenkatt og en kattunge vi også, og kattungen henger rundt halsen til voksenkatten, så voksenkatter hveser, knurrer(!), stikker ut og kommer ikke inn igjen før neste måltid. Og sånn går no dagan  De har bare bodd sammen i 4 uker, så håper og tror det går seg til når hun blir litt mindre leken, for pr. d.d er hun høyt og lavt!

Anonymous poster hash: 65cf1...fe9

[AnonymBruker]

Tok nesten 2 måneder her. Gamlepus var skikkelig sur, men nå har hun ikke noe imot å vaske lillepus litt på hodet og kose med han. De leker ikke sammen da. Men noen katter passer aldri sammen.

Anonymous poster hash: 40412...3c8

[AnonymBruker]

Likt her. Fikk en kattunge for en mnd siden, og storepus på 2 år kommer kun inn for å spise nå, og så springer hun rett til døra og vil ut etterpå. Satser på at det går seg til, men det blir lenge til lillepus får gå ut ihvertfall ( og ja, han skal være inne i mange måneder til og steriliseres før han får gå ut) men sånn som det er mellom de nå vet jeg at hadde han vært stor nok til å gå ut og fått lov hadde storepus jaget han så han aldri fant veien hjem

Anonymous poster hash: 4d132...0d2

[Minya]

To uker er INGENTING i kattenes hierarkiverden. De må få tid til å bli kjent med hverandre og finne ut hvem som er mest sjef over hvilke ting/rom/mennesker, noe som er vanskelig mens lillepus fortsatt er så liten at den ikke har lært å være katt.

 

Les tråden om Bittelille, den vesle kattungen som ble funnet før den hadde åpnet øynene, hvor adoptivmenneskene hadde en voksen kjette fra før. Det er først i senere tid (tre måneder pluss) at den voksne katten har akseptert at Bittelille er en fullverdig kattepus.

 

Hos oss tok det bortimot et års tid før Gamlepus aksepterte at Minstepus var nærmere enn tre meter, det var fresing og slosskamper og gudene veit hva før de innfant seg med situasjonen og aksepterte hverandre. Nå kan de ligge ved siden av hverandre og slappe av, og Gamlepus kan til og med finne på å vaske Minstemann. Som for øvrig har blitt to og et halvt år.

[AnonymBruker]

 

 

Les tråden om Bittelille, den vesle kattungen som ble funnet før den hadde åpnet øynene, hvor adoptivmenneskene hadde en voksen kjette fra før. Det er først i senere tid (tre måneder pluss) at den voksne katten har akseptert at Bittelille er en fullverdig kattepus.

 

 

 

Hei! 

 

Mammaen til Bittelille her (tråden som det ble linket til). 

 

2 uker er altfor kort tid for at den eldste katten skal akseptere den nye, lille. 

 

Vi har nå hatt Bittelille i 3,5 måneder. Den første måneden (ca.) ville ikke Storepus engang komme inn i leiligheten mens Bittelille var der. Hun freste, og tilbrakte også endel tid ute på terrassen mens hun gråt og klagde.

 

Men nå spiser de mat av samme skål, og kan fint være alene hjemme (og inne) i flere timer. 

 

Bittelille bøller litt, men Storepus finner seg i ganske mye etterhvert. Blir Bittelille litt for ivrig, får han klar melding. 

 

Nå ligger de fredelig og sover i samme seng, inne på rommet til Bittelille. Før det, har de spist "middag" sammen - fra samme matskål - helt uten slåssing og fresing. 

 

Dere må rett og slett ta tiden til hjelp. Og la Storepus få styre dette litt selv. 

Anonymous poster hash: dc572...ae1

[AnonymBruker]

 

Hei! 

 

Mammaen til Bittelille her (tråden som det ble linket til). 

 

2 uker er altfor kort tid for at den eldste katten skal akseptere den nye, lille. 

 

Vi har nå hatt Bittelille i 3,5 måneder. Den første måneden (ca.) ville ikke Storepus engang komme inn i leiligheten mens Bittelille var der. Hun freste, og tilbrakte også endel tid ute på terrassen mens hun gråt og klagde.

 

Men nå spiser de mat av samme skål, og kan fint være alene hjemme (og inne) i flere timer. 

 

Bittelille bøller litt, men Storepus finner seg i ganske mye etterhvert. Blir Bittelille litt for ivrig, får han klar melding. 

 

Nå ligger de fredelig og sover i samme seng, inne på rommet til Bittelille. Før det, har de spist "middag" sammen - fra samme matskål - helt uten slåssing og fresing. 

 

Dere må rett og slett ta tiden til hjelp. Og la Storepus få styre dette litt selv. 

Anonymous poster hash: dc572...ae1

 

 

TS her

 

Dette kan høres litt rart ut, men ble nesten starstruck når du kommenterte   Har fulgt hele tråden din, forresten - utrolig god, vond og kjærlig lesning på samme tid. Takk for alt du gjorde for lille vesenet ditt!

 

Det er godt å høre at det som regel tar litt tid, får meg til å lette litt på trykket, for har så dårlig samvittighet for voksenpus som nesten ikke vil inn i det hele tatt. Eller hun vil ikke inn, hun står utenfor og mjauer og kommer når vi kommer hjem, men inn vil hun ikke. Må stenge lillepus på rommet og bære inn storepus sånn at hun får spise og kose litt i fred, før hun hopper ut igjen.

 

Men uansett, etterhvert vil det nok gå seg til. sikkert når lillepus blir litt større og lærer å være katt og ikke løper rundt som en turbo hele tiden 

Anonymous poster hash: c868f...2e2

[AnonymBruker]

Vi hadde også dårlig samvittighet når Storepus gråt og klagde, og ikke ville komme inn. Det var ikke lett. Det gjorde vondt at hun ikke ville inn, og ikke ville ha kos. At hun ikke lenger trivdes i hjemmet sitt, der hun var vant med å være sjefspus. 

 

Vår Bittelille har nok ikke helt lært hele kattespråket, og provoserer Storepus fremdeles. Men hun er veldig tålmodig, og tolerer mye - før hun stikker ut for å få litt fred og ro. Hun nesekoser Bittelille, men Bittelille er super-hyper og vil leke og "lekeslåss". 

 

Nå vil hun være mye inne, selv om det er fint vær ute - og selv om Bittelille herjer vilt med henne. Så hun har akseptert ham 100%, selv om han er så frekk at han går rundt med halen høyt hevet og stirrer henne i senk. (De to sistnevnte er ikke bra på "kattespråket"....) Men han får klar melding når han går for langt. Så det er litt slåssing her, men kun med "myke poter" (ingen klør). 

 

Så ta tiden til hjelp, dette ordner seg nok! 

 

Alle gode ønsker til deg og pusene fra oss i "Bittelille-land" 

Anonymous poster hash: dc572...ae1

[Gjest Tigress]

Vi har to katter som tidvis framleis kranglar. Hokatta er ei katte som eigentleg ikkje likar andre katter, og hannkatten er ein kar som elskar andre kattar, gjerne vil leikesloss og som generelt sett ikkje eig manerer. Det har gått seg greitt til, det har blitt ein del klabbing på han, men no er det som oftast greitt. Dei blir nok aldri direkte vener, men dei kan dele sofaen så lenge det er litt plass i mellom dei. Så det kjem litt an på, men sidan det er ein kattunge de har fått i hus, så går det seg nok til. Den uvørne hannkatten vår er på heile 6,5kg, så eg skjønar at frøkenpusa ikkje heilt stolar på han når han herjar. Ho er ganske svært sjølv, over 4 kg, men halvannan kilo katt i tillegg er ganske mykje!