Andre ensomme her i kveld?

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år, har datet de to siste årene uten hell.. Igår ble jeg dumpa av en fyr jeg hadde datet en god stund. Har ikke så mange venninner å finne på ting med lenger, de har unger og sitt å styre med. Har sittet hele kvelden med tårer i øynene og håpet at han skal ta kontakt og si at han angrer, føler meg helt sykt patetisk. Og det er vanskelig å ikke sende han mld, men jeg kan ikke synke så dypt. Har en skikkelig dårlig kveld ingen å snakke med og ingen å finne på noe med..

Anonymous poster hash: 01e9d...1eb

[AnonymBruker]

hei, er litt samme situasjon. kan gjerne skrive og snakke litt jeg..moden reflektert og aktiv mann 35+ her. vestlandet. sender deg en priv mld

Anonymous poster hash: c0cd0...72a

[AnonymBruker]

hei, er litt samme situasjon. kan gjerne skrive og snakke litt jeg..moden reflektert og aktiv mann 35+ her. vestlandet. sender deg en priv mld

Anonymous poster hash: c0cd0...72a

Hva slags situasjon er du i? Dumpet du også?

Anonymous poster hash: 01e9d...1eb

[AnonymBruker]

hvor bor du?

Anonymous poster hash: b8818...0f4

[AnonymBruker]

hvor bor du?

Anonymous poster hash: b8818...0f4

Oslo..

Anonymous poster hash: 01e9d...1eb

[Okapi]

Var forsåvidt ensom i går (og sikkert i kveld), men det er det man har distraksjoner til. I mangel av venner og kjæreste har man i det minste dyr, paraplydrinker og kreative hobbyer. Hjelper med lakris og.

[AnonymBruker]

Det er som jeg skulle skrevet det selv... Ikke så lenge siden jeg ble singel igjen, helt ut av det blå, og jeg jobber nå med å tilpasse meg en hverdag "alene" etter et over 4 år langt forhold og samboerskap. I begynnelsen føltes absolutt alt helt håpløst, og jeg bare gikk og ventet på en ny sjanse eller anger fra hans side. Det kom aldri, og jeg følte meg mer ensom enn noen gang. Jeg er like gammel som deg ts, barnløs og med et nettverk i rundt samme alder hvor nesten alle har etablert seg, fått barn og giftet/forlovet seg. Jeg bor ikke på samme sted som familien min, og kan liksom ikke bare svippe innom dem om jeg trenger selskap.

Noe av det som slår meg bare mer og mer for hver dag som går er hvem som faktisk virkelig er mine venner, og som ønsker meg alt godt. Selv de med en fullpakket og etablert hverdag har plass til meg, vi lager mat sammen, gjør ting sammen eller jeg kan komme innom for en kopp kaffe. Det er meg det står på, jeg må bare tørre å strekke ut hånda og spørre om hjelp til å takle dette, noe jeg aldri har turt å gjøre før (jeg er typisk den alle har kommet til med sine problemer). Da jeg oppdaget dette virket ikke hverdagen så ensom lenger, og jeg fikk ganske mye og veldig mange å være takknemlig for å ha i livet mitt. Dette er mennesker som mer enn gjerne vil tilbringe tid sammen med meg, skjønner hvordan det føles og stiller opp. I tillegg så har jeg både jobb og hobbyer å bruke tid på, hvor jeg også treffer på folk jeg liker å bruke tid med.

Har du noen du kan strekke ut en hånd til? Omså bare for å holde deg med selskap noen kvelder, ta en kaffe med eller gå en tur med? Jeg ble mer ensom av å stenge meg inne, og alt ble bare vondere jo mer jeg satt alene og tenkte på det. Har du hobbyer du kan bruke litt mer tid på fremover? Bøker du har hatt lyst til å lese eller turer du har lyst til å gå? Inviter folk med, de fleste er nok mer enn gjerne villig til å være sammen med deg :-)

Anonymous poster hash: e2c50...0a8

[AnonymBruker]

Daten min skulle komme i går kveld på middag. Jeg gledet meg veldig. Fikk melding 1 time før han skulle komme at han ikke kom likevel. Koselig. Så ja, ble sittende alene. Jeg ble jo veldig skuffet. Ikke sa han hvorfor. Var vel noe som kom i veien da..

Anonymous poster hash: 2228a...e86

[Gjest Linaria]

Jepp, litt ensom i dag. Har hatt en venn som jeg har snakket med masse hver dag. Vi har prøvd å date, men passet ikke sammen, og ble enige om at det var hyggelig å være venner. Mange like interesser som dataspill vi spiller sammen, osv. I natt var han ute på byen og ble ordentlig full og jeg fikk en LANG melding klokka fire i natt om at han fikk så vondt av at vi fortsatt hadde kontakt og han måtte komme seg videre i livet og vi må slutte å snakke sammen.

Jeg visste ikke at han følte det sånn, men jaja. Greit nok. Føles bare litt rart å miste en venn man har snakket med mye. 

[vannm75]

Hva slags situasjon er du i? Dumpet du også?

Anonymous poster hash: 01e9d...1eb hei, er mye ensom.. jeg ble i

 

hei, er i samme situasjon, med at j

 

Hei, er i samme situasjon, med tanke på at jeg tilbringer mye tid alene på kveldstid.. har få/ ingen nære venner e kan snakke med om alt.. savner veldig noen å dele tanker og meninger med,+ finne på ting sammen med… har vært singel i ett års tid, blitt noen dater, men det ingenting mer ut av det.. har delt omsorg for ei jente på 8, så er veldig i rykk og napp. Hvor aktiv jeg er.. har en del interesser,(trening, kajakk, campingvogn og  båt++)  så får dagene til å gå med å gjøre masse ting + jobber….e bor nord i rogaland. Du da?