Problem med tiltrekke jenter, selv om jeg har en fin personlighet

[Sagen12]

Ok!

Dersom du ikke gidder å lese hele innlegget, så synes jeg du skal gå klikke deg tilbake til forumet igjen.  

 

Greit..

Jeg skal prøve å fortelle litt om meg selv: Jeg er en mann tidlig i tjueårene, er 186 høy og normal av utseende. Jeg liker sport, fotball er gøy, og interesserer meg i helt normale ting ellers. For øyeblikket så er jeg student, og starter nå på min bachelor. 

 

Min sterke side er at jeg er sjelden sur, bruker ikke energi på å klage over ting, er tålmodig, er genuint interessert i andre når jeg møter dem, smiler ofte og er i godt humør, men alt dette er kanskje min svakhet også. Jeg er ikke den som brauter meg frem, det jeg mener er at jeg er en god lytter og stiller mye spørsmål, så man kan fint ha en samtale med meg. Jeg er vel litt av den rolige typen, men samtidig så er det ikke alltid slik jeg oppfattes heller. 

 

Jeg har fått høre av venninner som sier jeg har så fin personlighet, og det er jo noe jeg prøver å ta til meg. Vil si jeg har litt lik personlighet som fattern. Så takk til han!

Jeg prøver heller ikke å sammenligne meg med andre gutter, men heller "skape" meg selv og min identitet. 

 

I går var jeg ute på studentfest, det var hyggelig, man går jo rundt på utestedet og hilser på folk man kjenner til og slikt, jeg er meg selv; i godt humør, smiler og er glad, kjøper en øl, og ser ut til å kose meg. Jeg blir ikke mer en brisen, så jeg kan fint føre en skikkelig samtale og snubler ikke i meg selv..

 

Jeg smiler og er i godt humør, men byr for lite på meg selv tror jeg? Jeg møter andre jenter, hilser på de, er hyggelig, men jeg er av en eller annen grunn ikke interessant nok? 

 

Vil ikke dere damer ha en som smiler og er glad, er positiv, godt humør, fin personlighet, brauter ikke for mye og tar middel plass? Jeg skjønner ikke hva som er feil med meg! Er jeg ikke kul nok? Jeg er lett å omgås som person, og jeg klager svært sjelden. Jeg fatter det rett og slett ikke! Jeg er også empatisk som person! 

 

Med alle de gode kvalitetene jeg kan tilby en jente og som jeg viser frem, så er ikke de interessert i meg som person? Svært sjelden jeg legger ut om meg selv, jeg er heller den som er genuint interessert i den andre person og den er i fokus. 

Vil ikke dere jenter ha en som smiler? Hadde ikke det vært hyggelig å bli kjent med han, vist litt ekstra interesse? Har jeg for lite å fortelle selv? 

 

Det er sikkert så mye mer jeg kunne skrevet i dette innlegget, men det får kommer senere her.. Andre hadde kanskje droppet dette innlegget, ikke gjort noe med problemet sitt, men jeg velger å dele det her så jeg kan få hjelp å komme meg videre! 

 

[Gjest Mythic]

Det er umulig å svare på hvorfor du har problemer med å tiltrekke deg jenter ut fra dette innlegget. På papiret virker du som en kjempebra mann, og du har alle forutsetninger for å finne deg en kjæreste, og det gjør du sikkert en dag også Vandrer du mye rundt på fest/byen/studentfester og snakker med mange forskjellige jenter? Flørter du med mange forskjellige på en kveld? Da kan du framstå som overflatisk og lite interessert i en spesiell. Men nå bare gjetter jeg, da.

[Sofia123]

Ok!

Dersom du ikke gidder å lese hele innlegget, så synes jeg du skal gå klikke deg tilbake til forumet igjen.  

 

Greit..

Jeg skal prøve å fortelle litt om meg selv: Jeg er en mann tidlig i tjueårene, er 186 høy og normal av utseende. Jeg liker sport, fotball er gøy, og interesserer meg i helt normale ting ellers. For øyeblikket så er jeg student, og starter nå på min bachelor. 

 

Min sterke side er at jeg er sjelden sur, bruker ikke energi på å klage over ting, er tålmodig, er genuint interessert i andre når jeg møter dem, smiler ofte og er i godt humør, men alt dette er kanskje min svakhet også. Jeg er ikke den som brauter meg frem, det jeg mener er at jeg er en god lytter og stiller mye spørsmål, så man kan fint ha en samtale med meg. Jeg er vel litt av den rolige typen, men samtidig så er det ikke alltid slik jeg oppfattes heller. 

 

Jeg har fått høre av venninner som sier jeg har så fin personlighet, og det er jo noe jeg prøver å ta til meg. Vil si jeg har litt lik personlighet som fattern. Så takk til han!

Jeg prøver heller ikke å sammenligne meg med andre gutter, men heller "skape" meg selv og min identitet. 

 

I går var jeg ute på studentfest, det var hyggelig, man går jo rundt på utestedet og hilser på folk man kjenner til og slikt, jeg er meg selv; i godt humør, smiler og er glad, kjøper en øl, og ser ut til å kose meg. Jeg blir ikke mer en brisen, så jeg kan fint føre en skikkelig samtale og snubler ikke i meg selv..

 

Jeg smiler og er i godt humør, men byr for lite på meg selv tror jeg? Jeg møter andre jenter, hilser på de, er hyggelig, men jeg er av en eller annen grunn ikke interessant nok? 

 

Vil ikke dere damer ha en som smiler og er glad, er positiv, godt humør, fin personlighet, brauter ikke for mye og tar middel plass? Jeg skjønner ikke hva som er feil med meg! Er jeg ikke kul nok? Jeg er lett å omgås som person, og jeg klager svært sjelden. Jeg fatter det rett og slett ikke! Jeg er også empatisk som person! 

 

Med alle de gode kvalitetene jeg kan tilby en jente og som jeg viser frem, så er ikke de interessert i meg som person? Svært sjelden jeg legger ut om meg selv, jeg er heller den som er genuint interessert i den andre person og den er i fokus. 

Vil ikke dere jenter ha en som smiler? Hadde ikke det vært hyggelig å bli kjent med han, vist litt ekstra interesse? Har jeg for lite å fortelle selv? 

 

Det er sikkert så mye mer jeg kunne skrevet i dette innlegget, men det får kommer senere her.. Andre hadde kanskje droppet dette innlegget, ikke gjort noe med problemet sitt, men jeg velger å dele det her så jeg kan få hjelp å komme meg videre! 

Jo, men de må også være tiltrukket av deg utseendetmessig. Spør du jentene ut?

[AnonymBruker]

Utseendet har en del å si, men en god personlighet drar inntrykket opp. For å være ærlig synes jeg du virker litt selvgod. Det er greit at du har gode egenskaper, men mange andre har jo også det.

Anonymous poster hash: 6b9ca...9b2

[avida30]

 

Vil ikke dere damer ha en som smiler og er glad, er positiv, godt humør, fin personlighet, brauter ikke for mye og tar middel plass?

 

Med alle de gode kvalitetene jeg kan tilby en jente og som jeg viser frem, så er ikke de interessert i meg som person? Svært sjelden jeg legger ut om meg selv, jeg er heller den som er genuint interessert i den andre person og den er i fokus. 

Vil ikke dere jenter ha en som smiler? Hadde ikke det vært hyggelig å bli kjent med han, vist litt ekstra interesse? Har jeg for lite å fortelle selv? 

Hei! Først og fremst så vil jeg si at du virker som en veldig reflektert person som er smart og åpen nok til å se deg selv fra utsiden siden du søker hjelp på den velformulerte og informative måten du gjør

Jo, vi kvinner (ihvertfall jeg) vil jo gjerne ha en som smiler og er i godt humør , men samtidig ikke brauter seg for mye frem. Å tone helt ned og kunne slappe av er også viktig. For meg høres det ut som at du har veldig gode egenskaper og personlighet, men det slår meg at du kanskje faller veldig inn i A4-rammen? At du tenker på å være prakteksemplar og svigermors drøm at det andre inni deg som er interessant, som du gjemmer (siden du liker å snakke lite om deg selv men spørre mest om andre) forsvinner i ditt hyggelige vesen? Å "bare" være hyggelig er nemlig ikke noe som fanger stor interesse.

Prøv å fortell litt mere om deg selv og ting som du føler definerer ditt indre, hva du tenker på og hva du liker og interesserer deg for! Engasjement og kunnskap for noe man brenner for er utrolig tiltrekkende syntes jeg, (på en dempet, ikke overentusiastisk måte) og må innrømme at jeg blir raskt skeptisk til personer som kun vil spørre og grave om meg uten å gi noe av seg selv. Husk at det bør gå to veier, at du også gir rom for at henne kan spørre deg om ting, og ikke bare lesse på med spørsmål på spørsmål til henne.

Mennesker som smiler absolutt hele tiden, til alt og ingenting, kan også desverre(!) oppfattes som litt dumme/likeglad, så om du virkelig aldri har et normalt annsiktsuttrykk så bør du kanskje øve på det. (Jeg måtte gjennom en sånn trening på meg selv, fordi jeg alltid oversmilte for å dekke over depresjonen min, men ble jo bare gjennomskuet og sett på som enten dopa eller dum/naiv)

Husk også på at de første studentfestene prater man litt med alle, og ikke nødvendigvis mye med få, og at det gjerne er de som har en avslappet holdning som andre syntes er behagelige å prate med. Noen som er veldig vennlige og intense kan være stressende eller merkelig, selvom personen bare er genuint snill og hyggelig. Jeg tenker og tror at om du demper deg litt, og heller ikke tenker så mye på hvordan du presenterer deg; at du liksom "Må" være hyggelig og interessant (det "må" du nemlig ikke, du må bare være deg selv, ikke figuren av hvordan du vil andre skal oppfatte deg), men heller slapper av litt og "go with the flow" at andre vil plukke opp at du er avslappet og bli avslappet i ditt nærvær selv

 

[AnonymBruker]

Du er ikke spennende nok ..jentene vil ha eventyr ikke en grei mann....

 

Hvis det hadde vært på den måten så ville verden hatt mange mindre drittsekker ..de fleste idag

er drittsekker med mindre det motsatte er bevisst ..og det er jo ene og alene grunnet eventyr tørsten til damene. 

 

Shania Twain hadde vel en ganske bra hit ang det der på slutten av 90tallet ...

Anonymous poster hash: a36b0...824

[AnonymBruker]

Du er ikke spennende nok ..jentene vil ha eventyr ikke en grei mann....

Hvis det hadde vært på den måten så ville verden hatt mange mindre drittsekker ..de fleste idag

er drittsekker med mindre det motsatte er bevisst ..og det er jo ene og alene grunnet eventyr tørsten til damene.

Shania Twain hadde vel en ganske bra hit ang det der på slutten av 90tallet ...

Anonymous poster hash: a36b0...824

Om så tilfelle, utrulig trist...

Anonymous poster hash: 94d76...14c

[Gjest Gjest_flabbycat]

Kanskje å møte jenter ute på byen ikke er riktig sted? Det er jo ikke på utesteder de dype og meningsfulle samtalene teller mest, dessverre. 

[AnonymBruker]

Vær frempå! Som jente synes jeg det er ufattelig vaskelig å ta kontakt, men dersom en mann tar kontakt blir jeg interessert uansett hvor mye/lite jeg er attraktert over hans utseende. Jeg liker også veldig godt menn som klarer å føre en samtale, uten pinlige pauser. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er de viktigste kvalitetene i en mann fra mitt ståsted, som en sjenert, enslig kvinne.

Anonymous poster hash: d42a1...805

[AnonymBruker]

 

Vær frempå! Som jente synes jeg det er ufattelig vaskelig å ta kontakt, men dersom en mann tar kontakt blir jeg interessert uansett hvor mye/lite jeg er attraktert over hans utseende. Jeg liker også veldig godt menn som klarer å føre en samtale, uten pinlige pauser. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er de viktigste kvalitetene i en mann fra mitt ståsted, som en sjenert, enslig kvinne.

Anonymous poster hash: d42a1...805

 

PS: Jeg foretrekker å møte menn i edru tilstand på jobb/studier, ikke halvveis nede i min andre vinflaske ute på byen. Dersom du flørter med meg åpent og i dagslys, er halve jobben gjort.

Anonymous poster hash: d42a1...805

[AnonymBruker]

Hei! Først og fremst så vil jeg si at du virker som en veldig reflektert person som er smart og åpen nok til å se deg selv fra utsiden siden du søker hjelp på den velformulerte og informative måten du gjør

Jo, vi kvinner (ihvertfall jeg) vil jo gjerne ha en som smiler og er i godt humør , men samtidig ikke brauter seg for mye frem. Å tone helt ned og kunne slappe av er også viktig. For meg høres det ut som at du har veldig gode egenskaper og personlighet, men det slår meg at du kanskje faller veldig inn i A4-rammen? At du tenker på å være prakteksemplar og svigermors drøm at det andre inni deg som er interessant, som du gjemmer (siden du liker å snakke lite om deg selv men spørre mest om andre) forsvinner i ditt hyggelige vesen? Å "bare" være hyggelig er nemlig ikke noe som fanger stor interesse.

Prøv å fortell litt mere om deg selv og ting som du føler definerer ditt indre, hva du tenker på og hva du liker og interesserer deg for! Engasjement og kunnskap for noe man brenner for er utrolig tiltrekkende syntes jeg, (på en dempet, ikke overentusiastisk måte) og må innrømme at jeg blir raskt skeptisk til personer som kun vil spørre og grave om meg uten å gi noe av seg selv. Husk at det bør gå to veier, at du også gir rom for at henne kan spørre deg om ting, og ikke bare lesse på med spørsmål på spørsmål til henne.

Mennesker som smiler absolutt hele tiden, til alt og ingenting, kan også desverre(!) oppfattes som litt dumme/likeglad, så om du virkelig aldri har et normalt annsiktsuttrykk så bør du kanskje øve på det. (Jeg måtte gjennom en sånn trening på meg selv, fordi jeg alltid oversmilte for å dekke over depresjonen min, men ble jo bare gjennomskuet og sett på som enten dopa eller dum/naiv)

Husk også på at de første studentfestene prater man litt med alle, og ikke nødvendigvis mye med få, og at det gjerne er de som har en avslappet holdning som andre syntes er behagelige å prate med. Noen som er veldig vennlige og intense kan være stressende eller merkelig, selvom personen bare er genuint snill og hyggelig. Jeg tenker og tror at om du demper deg litt, og heller ikke tenker så mye på hvordan du presenterer deg; at du liksom "Må" være hyggelig og interessant (det "må" du nemlig ikke, du må bare være deg selv, ikke figuren av hvordan du vil andre skal oppfatte deg), men heller slapper av litt og "go with the flow" at andre vil plukke opp at du er avslappet og bli avslappet i ditt nærvær selv

 

PS: meget enig. Hadde en romkamerat som smilte uansett hva du sa:

 

RK: Hvordan har din dag vært?

Meg: Forferdelig.

RK: Det var da hyggelig! Jeg har hatt en super dag (...)

 

Dumpet henne ganske fort. Det er ingenting som slår menneskelig engasjement eller følelser.

Anonymous poster hash: d42a1...805

[Sagen12]

Det er umulig å svare på hvorfor du har problemer med å tiltrekke deg jenter ut fra dette innlegget. På papiret virker du som en kjempebra mann, og du har alle forutsetninger for å finne deg en kjæreste, og det gjør du sikkert en dag også Vandrer du mye rundt på fest/byen/studentfester og snakker med mange forskjellige jenter? Flørter du med mange forskjellige på en kveld? Da kan du framstå som overflatisk og lite interessert i en spesiell. Men nå bare gjetter jeg, da.

 

Vel, det er ikke ofte jeg blir stående bare hos en person for å snakke, liker å gå rundt å snakke, men flørter ikke så mye, er bare hyggelig å fin fyr! Men kanskje jeg burde se meg ut en jente og gå for henne den kvelden? Drikke litt mer så blir det lettere? 

 

Dag sjekking hadde passet meg bra om anledningen var der! spennende

Endret 22. august 2015 av Sagen12

[Sagen12]

Jo, men de må også være tiltrukket av deg utseendetmessig. Spør du jentene ut?

Nei, jeg har vel aldri spurt en jente ut... Det kan virke som at alt handler om å møte en jente, deretter ha sex med engang... 

Endret 22. august 2015 av Sagen12

[Sagen12]

 

Utseendet har en del å si, men en god personlighet drar inntrykket opp. For å være ærlig synes jeg du virker litt selvgod. Det er greit at du har gode egenskaper, men mange andre har jo også det.

Anonymous poster hash: 6b9ca...9b2

 

 

Har et helt normalt utseende, og får høre at: ''du ser bra ut ****** '', men tar det ikke alltid til meg - da selvtilliten kanskje kunne vært bedre. Men dette jobber jeg med, og tenker at jeg er bra nok! 

 

Mulig at utseende har en del å si, men jeg ser ikke noe dårligere ut enn andre som har dame! Dessuten blir en mye mer attraktiv med et smil.

 

Kan forstå at du synes jeg er selvgod da jeg er så reflektert rundt min egen situasjon, men det må jeg avkrefte. Hadde kanskje hatt enda mer selvtillit om jeg var selvgod, og jeg er på ingen måte noe bedre enn alle andre. Jeg prøver å se folk for den de er, og synes det er interessant med mangfoldet. Prøver å være et godt medmenneske for de rundt meg, og ikke en kald person som driter i alle andre..  

[Gjest Runforit]

Jeg skjønner ikke. Du lurer på hvorfor du ikke får dame, men du fokuserer ikke på en dame om gangen og du inviterer ikke noen på date.

Hvordan mener du et kjæresteforhold skal starte uten intiativ?

[Sagen12]

Hei! Først og fremst så vil jeg si at du virker som en veldig reflektert person som er smart og åpen nok til å se deg selv fra utsiden siden du søker hjelp på den velformulerte og informative måten du gjør

Jo, vi kvinner (ihvertfall jeg) vil jo gjerne ha en som smiler og er i godt humør , men samtidig ikke brauter seg for mye frem. Å tone helt ned og kunne slappe av er også viktig. For meg høres det ut som at du har veldig gode egenskaper og personlighet, men det slår meg at du kanskje faller veldig inn i A4-rammen? At du tenker på å være prakteksemplar og svigermors drøm at det andre inni deg som er interessant, som du gjemmer (siden du liker å snakke lite om deg selv men spørre mest om andre) forsvinner i ditt hyggelige vesen? Å "bare" være hyggelig er nemlig ikke noe som fanger stor interesse.

Prøv å fortell litt mere om deg selv og ting som du føler definerer ditt indre, hva du tenker på og hva du liker og interesserer deg for! Engasjement og kunnskap for noe man brenner for er utrolig tiltrekkende syntes jeg, (på en dempet, ikke overentusiastisk måte) og må innrømme at jeg blir raskt skeptisk til personer som kun vil spørre og grave om meg uten å gi noe av seg selv. Husk at det bør gå to veier, at du også gir rom for at henne kan spørre deg om ting, og ikke bare lesse på med spørsmål på spørsmål til henne.

Mennesker som smiler absolutt hele tiden, til alt og ingenting, kan også desverre(!) oppfattes som litt dumme/likeglad, så om du virkelig aldri har et normalt annsiktsuttrykk så bør du kanskje øve på det. (Jeg måtte gjennom en sånn trening på meg selv, fordi jeg alltid oversmilte for å dekke over depresjonen min, men ble jo bare gjennomskuet og sett på som enten dopa eller dum/naiv)

Husk også på at de første studentfestene prater man litt med alle, og ikke nødvendigvis mye med få, og at det gjerne er de som har en avslappet holdning som andre syntes er behagelige å prate med. Noen som er veldig vennlige og intense kan være stressende eller merkelig, selvom personen bare er genuint snill og hyggelig. Jeg tenker og tror at om du demper deg litt, og heller ikke tenker så mye på hvordan du presenterer deg; at du liksom "Må" være hyggelig og interessant (det "må" du nemlig ikke, du må bare være deg selv, ikke figuren av hvordan du vil andre skal oppfatte deg), men heller slapper av litt og "go with the flow" at andre vil plukke opp at du er avslappet og bli avslappet i ditt nærvær selv

 

 

Ja du har rett i det at jeg kanskje er litt for mye A4, men synes likevel jeg skiller meg litt ut at folk stort sett (kanskje gutter da) er mer opptatt av å snakke om seg selv, og ikke være så interessert i andre. Mulig dette er en typisk egenskap hos gutter flest..

 

Ja, burde kanskje gi uttrykk for hva jeg tenker på og liker. Men er redd for å virke for egoist og bare snakke om meg selv, mer interessant å høre andre. Men tar til meg det du skriver, har absolutt noe å forbedre der!

 

Grunnen til at jeg smiler når jeg møter folk er at det er min måte å møte andre på, og føler at når jeg lager et vanlig ansiktsuttrykk så kan jeg oppfattes som sur.. Dette har alltid vært min måte å møte andre mennesker på, så litt rart å endre, men tar budskapet ditt der!

 

Takk for svar Du har rett i veldig mye der!

Endret 23. august 2015 av Sagen12

[Wolfmoon]

Ja du har rett i det at jeg kanskje er litt for mye A4, men synes likevel jeg skiller meg litt ut at folk stort sett (kanskje gutter da) er mer opptatt av å snakke om seg selv, og ikke være så interessert i andre. Mulig dette er en typisk egenskap hos gutter flest..

 

Ja, burde kanskje gi uttrykk for følelser og mitt indre, og hva jeg tenker på og liker. Men er redd for å virke for egoist og bare snakke om meg selv, mer interessant å høre andre. Men tar til meg det du skriver, har absolutt noe å forbedre der!

 

Grunnen til at jeg smiler når jeg møter folk er at det er min måte å møte andre på, og føler at når jeg lager et vanlig ansiktsuttrykk så kan jeg oppfattes som sur.. Dette har alltid vært min måte å møte andre mennesker på, så litt rart å endre, men tar budskapet ditt der!

 

Takk for svar Du har rett i veldig mye der!

Men hvordan forventer du at de skal bli interessert i deg, når de ikke vet noe om deg. Jeg har vært på et par dater der fyren har syntes det går kjempebra, mens jeg føler at jeg ikke vet noe som helst om ham. En viktig egenskap for meg, er at fyren kan snakke uoppfordret om ting som engasjerer han.

 

I tillegg til det noen andre skriver her, det kan godt hende du fremstår som en som synes det er hyggelig å snakke med folk, og ikke en som er interessert i noe mer.

[gjest 321]

Hei,

 

etter å ha lest gjennom tråden din. Så syntes jeg kanskje du er litt for opptatt av å være sånn man "bør være". Du virker på en måte ikke ekte.

 

Det virker nesten som om du smiler uansett humør? Og hele tiden gjør det du "skal" gjøre for å framstå som en bra person. Et smil som kun er påtatt uten å være ekte er noe folk flest gjennomskuer fort.

Jeg vil kanskje tro at folk opplever deg som litt grunn. Altså som en trivelig type, som er litt vanskelig å få en dypere, ekte kontakt med.

 

Du bør kanskje konsentrere deg litt mindre om hvordan du bør framstå, og heller jobbe med å finne en person du genuint klikker med, by litt mer på deg selv - på godt og vondt.

Det er også en idè å ikke bare prate med "alle" i rommet, men heller finne en jente du genuint interesserer deg for, og kan vise litt engasjement og initativ ovenfor.

Endret 22. august 2015 av gjest 321

[Marie90]

Det som slår meg umiddelbart er de positive egenskapene du legger frem om deg selv. 

 

sjelden sur, bruker ikke energi på å klage over ting, er tålmodig, er genuint interessert i andre når jeg møter dem, smiler ofte og er i godt humør

 

Dette virker som prosjektering og ser mer ut som en beskrivelse av hva en typisk mann ser etter hos en kvinne enn motsatt. 

 

Jeg sier ikke at dette ikke er ting som er positive, eller ting kvinner ikke setter pris på. Jeg sier bare at det ikke skiller deg ut på noen måte. At en person er sur er negativt, men dersom det beste man kan si om seg selv er at man sjelden er sur, så er ikke det så mye å vise til. Det er bare fravaer av en negativ egenskap. 

 

Kvinner ser etter menn som har andre ting å by på enn det de selv har. Alle kan gå rundt og smile hele tiden.

 

Det er forskjell på å 'braute' og å ta plass. Bare det at du bruker ordet 'braute' vitner litt om at du vil distansere deg fra mennene som tar mye oppmerksomhet, som om din approach er betyr at du er en bedre person. Dette er litt typisk for menn som ikke har den sosiale selvtilliten til å ta plass. 

Du er ikke mer sympatisk som person bare fordi du ler med moderat lydnivå eller ikke forteller historier foran hele rommet. Du er bare litt mindre synlig. 

 

Vaer litt oppriktig med deg selv - hvis du ville "ta plass", kunne du? Test det ut. Sliter du med det så ligger dette mest på den sosiale selvtilliten, ikke at du er så snill og grei.

Endret 22. august 2015 av Marie90

[AnonymBruker]

Flere andre her har nevnt der også, det virker som TS er for opptatt av å passe inn i boksen 'bra mann', og derfor ikke er seg selv..

Dette er ganske lett gjennomskuelig for oss damer når vi er på byen, jeg synes i alle fall det er fryktelig turn off med menn som åpenlyst prøver for hardt! 

 

Det er også avskrekkende dersom en samtale med en mann jeg nettopp har møtt BARE skal handle om meg, TS virker så opptatt av at alle andre menn er selvopptatte og i at dette ikke er det damer er ute etter. 

Men man må vise hvem man er for at den andre part skal kunne danne seg et inntrykk av din person. 

Det er viktig at du også byr på deg selv, at samtalene ikke blir ens vinklet mot damene du møter, da kan det fort føles som et jobb intervju, og det er kleint! 

 

 

Mitt råd er: 

Slapp av 

Finn ut hvem du egentlig er (ikke hvem du tror alle andre synes det er best at du er)

Se deg ut en dame og konsentrer på henne, ikke flørt med halve lokalet på en kveld 

 

 

Anonymous poster hash: 9042b...0a0