Normalt å aldri ha prøvd seg?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en mann på snart 19 år som aldri har prøvd seg på en jente i hele mitt liv, ei heller fått noe kontakt, verken fysisk eller verbalt. 

Nå er ikke dette noe jeg stresser med, for regner med det kommer, men jeg begynner å innse at tiden går fort og dette året kom jeg ikke inn på noen av studiene jeg ønsket (skjebnen skal ha det til at i år skulle det bli rekordtall  )
fester går jeg ikke på, da jeg trener mye mer enn snittet. Da sier det seg selv at jeg klarer å ta bra vare på meg selv.

 

Hvor skal jeg egentlig begynne for at det ikke skal gå enda ett år eller mer før jeg i det hele tatt snakker med noen? Jeg og kompisene drar kun på kino og sånt, noe som skjer ca. 5-8 ganger i året. Andre ensomme der ute?

Anonymous poster hash: 83caa...857

[AnonymBruker]

 

Hei, jeg er en mann på snart 19 år som aldri har prøvd seg på en jente i hele mitt liv, ei heller fått noe kontakt, verken fysisk eller verbalt. 

Nå er ikke dette noe jeg stresser med, for regner med det kommer, men jeg begynner å innse at tiden går fort og dette året kom jeg ikke inn på noen av studiene jeg ønsket (skjebnen skal ha det til at i år skulle det bli rekordtall  )

fester går jeg ikke på, da jeg trener mye mer enn snittet. Da sier det seg selv at jeg klarer å ta bra vare på meg selv.

 

Hvor skal jeg egentlig begynne for at det ikke skal gå enda ett år eller mer før jeg i det hele tatt snakker med noen? Jeg og kompisene drar kun på kino og sånt, noe som skjer ca. 5-8 ganger i året. Andre ensomme der ute?

Anonymous poster hash: 83caa...857

 

Kommer du ikke i kontakt med noen damer før og etter treningstimene dine? Litt small-talk til å begynne med?

Trener du på treningssenter?

Anonymous poster hash: 16c82...0cd

[AnonymBruker]

 

Kommer du ikke i kontakt med noen damer før og etter treningstimene dine? Litt small-talk til å begynne med?

Trener du på treningssenter?

Anonymous poster hash: 16c82...0cd

 

Jeg trener ikke på treningssenter... hva jeg driver med sier jeg ikke, vil ikke oute meg selv for mye.

Anonymous poster hash: 83caa...857

[AnonymBruker]

 

Jeg trener ikke på treningssenter... hva jeg driver med sier jeg ikke, vil ikke oute meg selv for mye.

Anonymous poster hash: 83caa...857

 

Forstår. Om dere er kun menn som trener der, kanskje du hadde kunnet begynt med en hobby som både menn og kvinner er med på? Kanskje turer gjennom en turforening kunne vært en fin arena for deg å bli kjent med noen? (Dersom du er glad i å gå tur)

Anonymous poster hash: 16c82...0cd

[Charmander]

Begynn å si hei til andre regulars på treningssenteret kan jo være en start. Du må ut i minefeltet å prøve deg, tinder, sukker? Må bare forsøke. Jenter flest vil bli tatt med på eventyr og da du trener virker det som du har det estetiske i orden, så få litt sosiale "skills" så har du mange strenger å spille på. 

 

Du kan ty til det mer ekstreme å åpne jenter på gaten, det er ikke mange gutter som gjør det og det krever baller. Jenter liker baller.

Endret 21. august 2015 av Charmander

[AnonymBruker]

 

Hei, jeg er en mann på snart 19 år som aldri har prøvd seg på en jente i hele mitt liv, ei heller fått noe kontakt, verken fysisk eller verbalt. 

Nå er ikke dette noe jeg stresser med, for regner med det kommer, men jeg begynner å innse at tiden går fort og dette året kom jeg ikke inn på noen av studiene jeg ønsket (skjebnen skal ha det til at i år skulle det bli rekordtall  )

fester går jeg ikke på, da jeg trener mye mer enn snittet. Da sier det seg selv at jeg klarer å ta bra vare på meg selv.

 

Hvor skal jeg egentlig begynne for at det ikke skal gå enda ett år eller mer før jeg i det hele tatt snakker med noen? Jeg og kompisene drar kun på kino og sånt, noe som skjer ca. 5-8 ganger i året. Andre ensomme der ute?

Anonymous poster hash: 83caa...857

 

Vil det si at du ikke har tid til å gå på fester?

 

Hva gjør du dette året? Kommer du til å jobbe? Det å jobbe vil også åpne muligheter for å komme i kontakt med flere. Om ikke betalt jobb, så kanskje frivillig arbeid?

Anonymous poster hash: 16c82...0cd

[AnonymBruker]

 

Vil det si at du ikke har tid til å gå på fester?

 

Hva gjør du dette året? Kommer du til å jobbe? Det å jobbe vil også åpne muligheter for å komme i kontakt med flere. Om ikke betalt jobb, så kanskje frivillig arbeid?

Anonymous poster hash: 16c82...0cd

 

Nope.

Drikker aldri alkohol, gjør mitt beste for å forbedre min fysiske form, slik at jeg om noen år kan klare å få noen resultater som gjør livet mitt mer suksessfullt enn det har vært

Skal nok prøve å få en jobb ja..

Anonymous poster hash: 83caa...857

[AnonymBruker]

 

Nope.

Drikker aldri alkohol, gjør mitt beste for å forbedre min fysiske form, slik at jeg om noen år kan klare å få noen resultater som gjør livet mitt mer suksessfullt enn det har vært

Skal nok prøve å få en jobb ja..

Anonymous poster hash: 83caa...857

 

Jeg ønsker deg lykke til med dine mål og fremtiden! Det blir nok sikkert positive resultater for deg. Du har mye pågangsmot og  styrke

Anonymous poster hash: 16c82...0cd

[AnonymBruker]

 

Nope.

Drikker aldri alkohol, gjør mitt beste for å forbedre min fysiske form, slik at jeg om noen år kan klare å få noen resultater som gjør livet mitt mer suksessfullt enn det har vært

Skal nok prøve å få en jobb ja..

Anonymous poster hash: 83caa...857

 

Du er jo også veldig ung, og det du spør om i trådtittelen er slett ikke unormalt.

Det kommer, skal du se

Anonymous poster hash: 16c82...0cd

[AnonymBruker]

Jeg falt ikke for noen før jeg ble 22 og prøvde heller aldri å flørte med noen som ikke interesserte meg. Så første gangen jeg sjekket opp noen var da. Han avviste meg da

 

Prøvde meg for andre gang 4 år senere og han er samboeren min idag

Anonymous poster hash: a1141...352

[AnonymBruker]

gå på fester alikevel, du trenger ikke drikke alkohol. jeg er over 30 nå, og tenkte som deg da jeg var 19. hadde aldri prøvd meg på noen, og ingen hadde vist meg interesse heller, kompisene begynte å få sine første og noen andre og tredje kjærester, og det virket som om de ikke hadde noe problem med å få jenter interessert i seg.

 

men tida går fort, du vil ikke ende opp som kysseløs jomfru og over 30, det kan jeg garantere deg, så gå ut på fester selv om du ikke drikker alkohol. om du trener så mye som du sier, så er også sosialisering som en muskel, den må også under press for å bli bedre. det hjelper ikke å kunne småprate, her er det snakk om helt andre ting. så kom deg ut mens du enda er så ung at du har ting å se framover mot.

Anonymous poster hash: fca2b...beb

[AnonymBruker]

Helt enig med post over! Jeg har selv gått på fester uten å drikke, kan bli litt kleint i starten, men det går helt fint. Eventuelt drikk veldig lite, sann en øl. Mye lettere å snakke med folk om man ikke er stupings. Jeg var litt sann som deg, men det har ordnet seg nå

Anonymous poster hash: b6e37...fdb

[AnonymBruker]

Har du andre hobbyer som du kan møte jenter gjennom da? har du prøvd nettdating?  

Anonymous poster hash: 5eb82...22d

[AnonymBruker]

 

gå på fester alikevel, du trenger ikke drikke alkohol. jeg er over 30 nå, og tenkte som deg da jeg var 19. hadde aldri prøvd meg på noen, og ingen hadde vist meg interesse heller, kompisene begynte å få sine første og noen andre og tredje kjærester, og det virket som om de ikke hadde noe problem med å få jenter interessert i seg.

 

men tida går fort, du vil ikke ende opp som kysseløs jomfru og over 30, det kan jeg garantere deg, så gå ut på fester selv om du ikke drikker alkohol. om du trener så mye som du sier, så er også sosialisering som en muskel, den må også under press for å bli bedre. det hjelper ikke å kunne småprate, her er det snakk om helt andre ting. så kom deg ut mens du enda er så ung at du har ting å se framover mot.

Anonymous poster hash: fca2b...beb

 

Det høres sikkert ikke så sannsynlig ut, men til tross for at jeg sjelden er på sosiale sammenkomster, har jeg i løpet av 2 år opparbeidet masse selvtillit og ståltro på meg selv at jeg med de fleste mennesker opplever null frykt. Dog, på dårlige dager, som på skolen da jeg hadde søvnunderskudd, kan jeg slite med mild angst og til tider negative tanker. 

Vil påstå at jeg er dyktig på å snakke om ulike temaer som jeg har interesse for. Begynte for eksempel med en ny hobby for 3 år siden, visste null og nada, idag kan jeg alt om denne, og omtrent hele historien. Selvtilliten min fikk seg en knekk på ungdomsskolen og deler av videregående, men når jeg idag tenker meg om og ser hvordan disse folka er, vet jeg at det ikke er meg det er noe feil med. Slikt skjer vel noen ganger, komme inn i en negativ sirkel med feil miljø og mennesker rundt deg, så finner man nye virtuelle venner og forfaller fysisk. Å komme ut av den sirkelen har ikke vært enkelt, og det har gjort meg mye sterkere. 

Andre folk (som tror de kjenner min personlighet) kan tro hva de vil. Men min familie og venner vet at jeg verken er uheldig utstilt fra naturens side, har mangel på talenter eller dårlige sosiale skills. 

Paradoksalt nok, virker det litt rart at jeg spør etter hjelp på et internettforum. Men jeg vet at jeg ikke tar skade i å lære av andre og høre hva andre mener.

Anonymous poster hash: 83caa...857

[AnonymBruker]

 

Har du andre hobbyer som du kan møte jenter gjennom da? har du prøvd nettdating?

Anonymous poster hash: 5eb82...22d

 

Skulle ønske jeg hadde vært like motivert i ung alder og satset på fotballen  Har nok ikke det, nei. Nettdating er ikke noe for meg dessverre, har ingenting imot de menneska som forsøker det, men for min del har jeg større tro på at jeg vil klare å finne den rette irl, og jeg må si jeg sikter høyt, og da er det usannsynlig at de(n) jeg jakter på finnes på en datingside. Altså, ikke det at det ikke finnes fantastiske mennesker på datingsider, men jeg må prøve face-to-face først.

Anonymous poster hash: 83caa...857

[AnonymBruker]

 

gå på fester alikevel, du trenger ikke drikke alkohol. jeg er over 30 nå, 

Anonymous poster hash: fca2b...beb

 

Jeg gidder forresten ikke å dra på fester i nærområdet da drikkekulturen er dårlig, og av de som oftest dukker opp på fester er det flere idioter, deriblant noen jeg kjenner som enten småmobbet meg litt eller ikke synes særlig om "mitt tidligere jeg". Jeg vet jeg ikke må tenke sånn, men jeg orker bare ikke flere nedturer nå. Hadde vært noe annet om det var et annet sted, noe det forhåpentligvis vil være om 1-2 år, da jeg stiller med blanke ark. Litt plagsomt at jeg ikke kan flytte vekk nå, men jeg synes livet er helt greit så det går nok fint en stund til.

Anonymous poster hash: 83caa...857

[AnonymBruker]

Det høres sikkert ikke så sannsynlig ut, men til tross for at jeg sjelden er på sosiale sammenkomster, har jeg i løpet av 2 år opparbeidet masse selvtillit og ståltro på meg selv at jeg med de fleste mennesker opplever null frykt. Dog, på dårlige dager, som på skolen da jeg hadde søvnunderskudd, kan jeg slite med mild angst og til tider negative tanker. Vil påstå at jeg er dyktig på å snakke om ulike temaer som jeg har interesse for. Begynte for eksempel med en ny hobby for 3 år siden, visste null og nada, idag kan jeg alt om denne, og omtrent hele historien. Selvtilliten min fikk seg en knekk på ungdomsskolen og deler av videregående, men når jeg idag tenker meg om og ser hvordan disse folka er, vet jeg at det ikke er meg det er noe feil med. Slikt skjer vel noen ganger, komme inn i en negativ sirkel med feil miljø og mennesker rundt deg, så finner man nye virtuelle venner og forfaller fysisk. Å komme ut av den sirkelen har ikke vært enkelt, og det har gjort meg mye sterkere. Andre folk (som tror de kjenner min personlighet) kan tro hva de vil. Men min familie og venner vet at jeg verken er uheldig utstilt fra naturens side, har mangel på talenter eller dårlige sosiale skills. Paradoksalt nok, virker det litt rart at jeg spør etter hjelp på et internettforum. Men jeg vet at jeg ikke tar skade i å lære av andre og høre hva andre mener. Anonymous poster hash: 83caa...857

Jeg skal utbrodere litt mer av hva jeg mener her. Sosial dynamikk handler ikke bare om prating, det meste av kommunikasjon er non-verbal, å lære seg tegn og signaler er alfa og omega. Å lære seg å lytte og kunne innhente informasjon om et annet menneske er uhyre vanskelig uten å øve seg, mæn kan ikke tenke seg til det. Det må erfares, ulike mennesker responderer på ulik stimuli og ulik fremgangsmåte, dette må oppleves i praksis, det kan ikke teoriseres over.

Det er viktig å komme seg ut, møte mennesker, lære seg blikkontakt, lære seg kroppsspråk, lære seg når mæn skal holde munn og når man skal

Anonymous poster hash: fca2b...beb