Savner noen, men ikke klar for å gå videre

[pompdelux]

Jeg merker mer og mer at jeg virkelig savner noen å dele hverdagen min med..

Jeg er ensom, og jeg mistrives.

Samtidig så er jeg på ingen måte desperat og egentlig føler jeg meg ikke klar til å gå videre enda..

Testet ut Tinder, sukker, møteplassen og div annet men jeg faller liksom ikke til ro med denne nettdatingen, kjennes ikke ut som om det er det rette for meg.

På jobb treffer jeg ingen jeg KAN involvere meg med (privat helseforetak), og byen...vel.. Det må bli byen da..

Har egentlig generelt liten tro på at jeg finner noen, 3 barnsmor som jeg er... Exen fikk seg dame tvert.

Burde vel blitt hos ham.. 😖

[Sannerlig]

Har egentlig generelt liten tro på at jeg finner noen, 3 barnsmor som jeg er... Exen fikk seg dame tvert.

Burde vel blitt hos ham..

Send ungene over til ham oftere, så skal du se hvor singel han er om en stund.

 

Du, du tar tid til å bli kjent med deg selv, og lærer å slappe helt av. De du skal møte, møter du når du er klar for det.

 

Slutt å stress, men se an.

 

Ja, og,,,byen har mange menn, hehe:)

 

Og vil legge til, alle menn jeg har møtt elsker barn. Aldri egentlig en hindring, mer om mor er komplett eller uten rimelige uten grenser ovenfor dem, da trekker de fleste menn seg unna.

Endret 20. august 2015 av Sannerlig

[pompdelux]

Send ungene over til ham oftere, så skal du se hvor singel han er om en stund.

Du, du tar tid til å bli kjent med deg selv, og lærer å slappe helt av. De du skal møte, møter du når du er klar for det.

Slutt å stress, men se an.

Ja, og,,,byen har mange menn, hehe:)

Og vil legge til, alle menn jeg har møtt elsker barn. Aldri egentlig en hindring, mer om mor er komplett eller uten rimelige uten grenser ovenfor dem, da trekker de fleste menn seg unna.

Vi har barna like mye, og hans nye har 2 barn..

Jeg vet. Det kommer, men er sånn merkelig rastløs.. Har ett rart savn, og er skikkelig ensom, det liker jeg ikke.

Grenser har jeg heldigvis, så det ska ikke by på de store problemene. Problemet er heller å finne en person jeg liker, på alle måter - og som liker meg.

[Sannerlig]

Vi har barna like mye, og hans nye har 2 barn..

Jeg vet. Det kommer, men er sånn merkelig rastløs.. Har ett rart savn, og er skikkelig ensom, det liker jeg ikke.

Grenser har jeg heldigvis, så det ska ikke by på de store problemene. Problemet er heller å finne en person jeg liker, på alle måter - og som liker meg.

Nei, sånt er ikke så lett alltid.

 

Kanskje en kontaktannonse ville fungert`? Min venninne gjorde det, og fikk mange svar fra fantastiske menn. Kjekke, varme og med alt på stell. Hun ser helt ordinær ut, lavlønnet og har to barn.

 

Er så mange menn der ute som vil se ærlighet og oppriktighet. Noen har barn selv og ville nok satt pris på at du har, og kanskje ikke skal ha flere?

 

Når man har et oppbrudd mister man mye. Ikke bare den man delte livet med, men også så mye identitet. Man må forsøke finne ut av det med hvem man er, hva man egentlig vil og ikke være så redd for ensomheten. Det er den følelsen som faktisk gjør at du kan lære å avgjøre hvem du er.

 

Det seksuelle kan alltids løses med en tur på byen, men langsiktig tenking, både når det gjelder menn og seg selv vil gi de beste resultater.

 

[Engel]

Har du vært singel lenge da? Singel med 3 barn selv, og kjenner på savnet samtidig om jeg ikke er helt klar for noe nytt heller. Men så har jeg bare vært offisielt singel et par mnd også da, selv om det i praksis er lengre (et halvt år). Så jeg trenger å bruke litt tid alene.

[pompdelux]

Flyttet fra exmannen min mars -14, men flyttet en kort periode sammen m han igjen i fjor.. Til og fra i 17 mnd, men helt siden desember -14 da.