Hvordan glemme utroskap?

[AnonymBruker]

Kjæresten min har vært utro mot meg. Det skjedde én gang, vi var sammen på ferie i utlandet, vi var begge ganske fulle og hun fortalte meg det umiddelbart etterpå. Vi har alltid hatt det kjempefint sammen, og det å ikke tilgi henne er fullstendig utelukket. Hun har etter hendelsen gjort alt rett. Sannhet, anger, ømhet og masse kjærlighet og fantastisk sex. De siste elementene har hun alltid vært god på.

Problemet mitt er som tittelen antyder å glemme det eller legge det bak meg. Jeg klarer stort sett å unngå å vise henne bitterheten som følger med, og å unngå å ta det opp. Jeg føler et visst behov for å gjøre noe lignende, ikke for å hevne meg, men for å liksom være på likefot. Det virker ikke spesielt rasjonelt å såre den jeg elsker for å reparere egne sår, men det er vel en slags steinaldermannmentalitet som overstyrer det rasjonelle innimellom.

Det jeg lurer på er om det er noen her som har erfaringer med lignende situasjoner, og hvordan man kom seg videre og ikke minst hvor lang tid det tok.

Anonymous poster hash: a5ad0...510

[AnonymBruker]

Jeg har tilgitt utroskap (one night, kjempefull), for 2 år siden. Da hadde vi vært sammen 1,5 år. Det har vært utrolig tøft og vanskelig. Kjenner meg igjen i det du sier om å ha lyst til"ta igjen med samme mynt". Det har jeg selvfølgelig ikke gjort, og det vil jo være siste spikeren i kista vil jeg tro. Vi har snakket oss gjennom det, samboeren min har også angret veeeldig og virkelig vist at h*n elsker meg. H*n har også vært veldig tålmodig og forståelsesfull i de periodene jeg var langt nede pga dette. Det hjalp meg til å innse at det var verdt å kjempe for. I dag har vi det kjempefint! Skal man være sammen i 70 år må man dessverre være forberedt på litt av hvert. Jeg er ikke tilhenger å dumpe en person man elsker ved første motstands vei. Vi er mer forelsket enn noensinne, og utroskapet var på mange måter det som faktisk ble redningen, hvor sykt det enn høres ut. Jeg tenker på det h*n gjorde en gang i blant, men jeg stoler i dag 100 % på h*n, og jeg finnes ikke misunnelig hvis noen prøver seg på h*n. Det tok dessverre lang tid før jeg kom dit jeg er i dag da.

Kommunikasjon, anger fra hennes side og et felles og likeverdig mål om å være sammen er helt avgjørende for deg nå. Jeg unner ikke noen det du går igjennom nå, det er utrolig kjipt! Lykke til!

Anonymous poster hash: 04602...a0f

[Calleia]

Jeg tror ikke man glemmer jeg..

Jeg tror man kan klare å legge det bak seg, til og med kunne klare å tilgi.. Men ikke glemme.

Jeg tror det alltid kommer til å ligge i underbevisstheten!

 

Skal dere klare å ha et forhold igjen, er det viktig at dere jobber dere igjennom det.

Mange samtaler, sikkert endel sinne og frustrasjon som må ut.. 

 

Men når det har lagt seg, og dere har bearbeidet det ,er det viktig å legge det bak seg, og ikke bruke det i senere diskusjoner!

 

Dere må starte på nytt -med blanke ark, som LIKEVERDIGE!

[Florence]

Du kan ikke glemme det, du må godta hva som har skjedd og jobbe med å komme deg videre. Og du må legge fra deg alle tanker om 'hevn' 'komme deg på likefot' osv. Det nytter ikke. Jeg har egentlig ikke noen råd videre, da jeg tok tilbake kjæresten som hadde vært 'utro' (rotet med noen på fylla), men for meg fungerte det ikke i lengden så vi gjorde det slutt. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke blant de som mener at utroskap alltid må føre til ødelagt forhold og brudd, bare så det er sagt. Men jeg tror mye avhenger av hvordan det bearbeides i etterkant. Kanskje du ikke har fått "tømt" deg nok følelsesmessig ennå? Har du vært sint, rasende og uttrykt nok hvor skuffet, lei deg og tråkket på du føler deg?

 

Noen ganger tilgir vi partneren vår litt for fort, fordi vi elsker vedkommende og ikke orker tanken på alvorlig krangling og brudd. Det er ikke galt å tilgi, men ekte tilgivelse som man føler i hjertet er noe som kommer etter en lengre tanke- og følelsesprosess. I denne prosessen må man tillate seg alle mulige slags følelser og reaksjoner.

 

Etter tillitsbrudd trenger man tid og rom til å være sint, stille de samme spørsmålene om og om igjen, ha dårlige dager hvor man ikke ser veien videre, og å være trist. Selv om den utro partneren legger seg flat og er en angrende synder, må man ikke dermed stenge av denne følelsesprosessen. Det er viktig at diskusjonen får fortsette, selv om den utro er lei seg. Bare sånn kan man gjøre seg ferdige med saken, og unngå at den dukker opp i alle fremtidige konflikter.

 

Noen ganger kommer man seg ut av en slik prosess, styrket som par. Andre ganger smuldrer ting opp og man ser seg nødt til å gå videre alene. Sistnevnte er nok en stor risiko i tilfeller hvor man ikke klarer å forstå utroskapen. Hvis utroskapen skjedde i en periode hvor forholdet var dårlig, man hadde mistet nærhet med hverandre og var under stress, er det lettere å forstå, akseptere og tilgi. Men det er vanskelig i tilfeller hvor det skjer ut av det blå, og det ikke er noen forståelig forklaring på hvorfor partneren valgte å gjøre noe slikt.

Anonymous poster hash: 26f63...0fa

[AnonymBruker]

men du klarer det

Anonymous poster hash: 7f69d...377

[AnonymBruker]

Takk for svar og oppmuntrende kommentarer.

Jeg sliter med å vise sinne og frustrasjon til henne. Litt fordi livet er langt, og selv om jeg slår tanken om å gjøre det samme fra meg, så vil kanskje jeg også en gang trenge tilgivelse. Men mest fordi jeg er så glad i henne og jeg vet hvor lei seg og fortvilt hun blir. Lettelsen jeg får ved å få ut frustrasjonen går raskt over til tristhet ved å se hvor hardt det går inn på henne.

Alternativene fremover er slik jeg ser det enten å fortrenge eller å drukne hendelsen i å lage gode og nye minner sammen. Det første tror jeg ikke jeg klarer. Det andre tar tid, og det vil kanskje uansett ikke rette opp noe, bare flytte det lenger bak i bevisstheten. Når det gjelder å ende opp "likt" så var hun faktisk så raus at hun foreslo trekant. Hvor besnærende tanken enn er så tror jeg nok akkurat dét er særdeles mye bedre i teori enn i praksis, for ikke å snakke om at vinduet mellom for lite og for mye alkohol som skal til for å greie å gjennomføre det fremstår som rimelig trangt. Men tanken hjelper jo litt.

Anonymous poster hash: a5ad0...510