er så lettet...

[Gjest alene?]

Samboeren min og jeg har diskutert om jeg skal flytte tilbake til hjembyen min...

Han mener det er best for meg. Siden jeg kom hit, har jeg vært plaget av dype depresjoner, og mistrives rett og slett.

Men jeg elsker han utrolig høyt! Hvorfor er jeg da så lettet over at denne diskusjonen kom på banen? Hvorfor føles det så lett å flytte fra han?

Vi kommer fortsatt til å være sammen. Han kommer aldri til å flytte herfra, så da blir det et avstandsforhold. Går det i lengden da??

Først og fremst er dette for å finne ut om jeg får det bedre der oppe, og om jeg gjør det, må jeg finne ut om det er noen vits i å flytte tilbake til han.

Det må gjøres nå, for til neste høst skal datteren min begynne på skolen. Liker ikke tanken på at hun skal måtte skifte skole. Da er det bedre at hun begynner på skole der oppe, og så evt skifter til skole her hvor hun allerede kjenner mange unger.

Måtte bare få lufte meg. Er både glad og lei meg...

[Hillary]

Noen ganger kan vi gå å tenke på ting som er vanskelige å sette ord på. Så får vi aldri gjort noe med det. Så skjer det noe, kanskje noen sier de forløsende ord og ting skjer... Da kan man føle en enorm lettelse - fordi alt er så veldig riktig.

Du vil helt sikkert se hvor riktig dette er for deg etterhvert.

[Gjest Anonymous]

Avstandsforhold? Ikke mange som klarer det i lengden. På den annen side er det ikke mangesom klarer å være sammen med en deppa person i lenden heller.

Tror du gjør det riktige, jeg.

[Bitte]

Helsa kommer først - avstandsforhold ,eller ikke. Du har jo ei datter å ta vare på også.

HVis ikke mor har det bra...merker barne det-garantert.

Lykke til!

[Solskinnsbolla]

det er nok tøffere enn folk tror å flytte hjemmefra,selv om det er med kjæresten sin. ei jeg kjenner var smådeppa i to år før hun klarte å slå seg til ro der hun og mannen bodde. jeg vurderer nesten å slå opp når jeg tenker på at jeg må flytte til han for at forholdet skal få sin sjangs... det er ikke lett...

føler med deg

lykke til