Hvordan avgjøre hvor vi skal flytte?

[AnonymBruker]

Vi er en familie med to barn og to voksne, som bor i en forholdsvis stor treroms i Oslo. Nå er barna 2 og 4 år, så på ikke så veldig lang sikt er vi nødt til å flytte. Vi vil helst ha enebolig, men litt stort rekkehus går også greit. Vi har ikke mer enn 2 mill i EK og tjener 1.2 mill tilsammen, så da kan vi jo dessverre ikke akkurat velge og vrake...!

Vi har grublet på flytting siden i våres, og har også vært på noen visninger. Problemet er bare at vi ikke greier å bli enige med oss selv i hvor vi egentlig skal flytte. Det vil si, mannen sier han kan bo hvor som helst, så lenge ikke reiseveien til/fra jobb (fra dør til dør) overskrider 45-60 min. Jeg, derimot, har en del flere tanker rundt dette.

For tiden bor vi i en østkantbydel som har et dårlig rykte, men som vi egentlig trives veldig godt i. Vi har bodd her i 8 år, har fått et godt nettverk her (jeg har bl.a. fått flere gode venninner etter å ha vært med i to barselgrupper her), vi liker naturen her ute, og det at vi har gangavstand til fjorden og flott badestrand. Fordelen med å kjøpe noe her ute er selvsagt at prisene er vesentlig lavere enn andre steder i byen, så her vil vi lett kunne få oss en fin enebolig uten å måtte betale det hvite i øyet. Vi kan da ha en god levestandard, med fine biler, fine ferier osv, og jeg kan dessuten jobbe litt redusert siden vi slipper å ta opp voldsomt mye i lån.

Ulempen er at det er et stort "mangfold" på skolene rundt her, med mellom 50 og 70 % innvandrere. Jeg er litt redd for at dette bare skal øke de kommende årene, slik at det kanskje er nærmere 90 % når våre barn går på skolen. Ser for meg at det kan bli vanskelig å finne venner osv når det er så få etnisk norske.

Et annet alternativ er å flytte litt ut av byen, til det området jeg opprinnelig er fra. Der er prisene bare litt høyere enn her vi bor nå, så der vil vi også kunne få en grei enebolig eller et fint rekkehus. Men da blir avstanden til jobb lengre, månedskortet blir dyrere- og vi blir boende i en kommune der skole ikke på langt nær er like høyt prioritert som i Oslo (tenker på alle tilbudene som finnes i Oslo med sommerskole, alle linjer på videregående innen kort rekkevidde, muligheter for å ta 2. klasse på videregående i Tyskland, Frankrike eller Italia helt kostnadsfritt osv).

Det siste alternativet er å flytte til en "bedre" bydel i Oslo enn den vi bor nå. Men da rekker jo dessverre ikke finansene våre så langt, ergo kan vi bare glemme enebolig, og må antakelig ta til takke med et rekkehus som er et oppussingsobjekt. Eventuelt kan vi kjøpe et fint rekkehus (eller en enebolig med dårligere standard), men da må vi låne så mye at vi vil måtte senke levestandarden vår noe. Ikke noe særlig ferieturer, kun én bil, ikke alltid kunne kjøpe akkurat den maten vi har mest lyst på i matbutikken osv.

Nå er jeg så sliten av å gruble på dette, og det å gå på visninger har dessverre heller ikke gjort det noe lettere for meg å bestemme meg... Noen som har noen tanker? Hva ville dere ha valgt?

Anonymous poster hash: 20379...cfd

[Frk.34]

Jeg ville ikke tenkt så mye på sommerskole og videregående. Kanskje de tilbudene er borte uansett innen dine barn er gamle nok.

Jeg ville definitivt flyttet ut av byen.

[AnonymBruker]

Flytt ut av byen. Hvorfor bo seg ihjel? Jeg har akkurat tatt med familien ut av storbyen og kjøpt hus i nabobyen, bare tre mil unna. Betalte mye mindre for et MYE større hus enn det vi hadde, og vi har råd til å ha to biler og den ferien vi vil ha. 

Anonymous poster hash: 1f01b...4b3

[AnonymBruker]

Hadde blitt boende i den bydelen dere bor nå.

Anonymous poster hash: 64351...22e

[AnonymBruker]

Jeg hadde også valgt å bli boende i den bydelen dere bor i.

Anonymous poster hash: 9550e...e6e

[AnonymBruker]

TS her; takk for innspill

Det er forsåvidt to faktorer til som jeg også glemte å ta med. Her vi bor nå, er vi veldig, veldig fornøyde med barnehagen barna går i, og det føles risikabelt å skulle bytte (stor fallhøyde...) Videre har jo barna, og da spesielt fireåringen, mange gode venner her, og det føles litt vondt å skulle rive dem opp fra nettverket sitt.

Dersom vi flytter til mitt hjemsted, får vi imidlertid bonusen ved at store deler av min familie fortsatt bor der. Spesielt for barna hadde det nok vært flott å ha gangavstand til besteforeldre, onkler og tanter. (Men det må også legges til at dette stedet uansett bare er en 20 minutters kjøretur fra der vi bor nå, så det er ikke som om vi bor veldig langt unna nå heller).

Skjønner ikke at dette skal være så vanskelig... Og gang på gang tenker jeg "jo, sånn gjør vi det, vi går for DEN løsningen!" Men så, dagen etter tenker jeg plutselig motsatt igjen, og så begynner grubleriene på'n igjen

Anonymous poster hash: 3518b...ecc

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt boende i bydelen dere allerede er godt etablert i.

 

Vi er litt i samme situasjon som dere, og vi leter etter ett rekkehus rett bak blokka vi bor i nå, fordi vi nå har venner her, barna våre har venner her, og skoleproblematikken får vi bare ta når den kommer, for vi har ikke råd til å bo der der gode skolene er...

Anonymous poster hash: 74fe5...385

[Pinkee]

Man skal aldri kimse av venner, hverken for voksne eller barn. Hvis din familie bare er 20 min unna, klarer dere å ha forholdsvis god kontakt med dem likevel.

[AnonymBruker]

Hadde først og fremst tenkt på hvor vi ønsket å bo, nå og i framtiden, uavhengig av prisene. Er det Oslo (skoleargumentet er da et godt argument). Så hva slags bolig. Troner ønsket om enebolig over å bo i Oslo? Hvor jobber dere? Jeg vil ti ganger heller "bo meg ihjel" og ha god tid i hverdagen, enn å bo i en stor enebolig og bruke tiden min i rushtrafikk.

Slik som du legger det fram, ville jeg nok blitt boende i den bydelen dere er.

Anonymous poster hash: 6dc36...730

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det vil ikke bli vanskeligere for ditt barn å finne venner blant mennesker som ikke er etnisk norske med mindre du forhindrer at det skjer! Så lenge du utfordrer dine egne fordommer på det området, så burde den biten gå bra.

Endret 19. august 2015 av Mrs. Random Nick

[AnonymBruker]

Det vil ikke bli vanskeligere for ditt barn å finne venner blant mennesker som ikke er etnisk norske med mindre du forhindrer at det skjer! Så lenge du får utfordret dine egne fordommer på det området, så burde den biten gå bra.

Det handler ikke om at jeg har fordommer på det området (for ordens skyld kan jeg opplyse om at min mann også er innvandrer, fra et ikke-vestlig land- men et land det ikke kommer så mange innvandrere fra). Det handler mer om at barn fra enkelte etnisiteter dessverre veldig ofte "favoriserer" barn av sin egen etnisitet. Dette skyldes nok mye at disse familiene ofte har mye samkvem på fritiden, møtes i religiøse settinger osv, og at familiene derfor kjenner hverandre godt. Da blir det selvsagt enklere for barna å ha kontakt med hverandre- og dermed desto mindre behov for å ha kontakt med andre (og da ofte etnisk norske) barn. Det kan i sin tur gå ut over de etnisk norske barna dersom de er i veldig mindretall, for da vil det nødvendigvis bli vanskeligere å få seg venner.

Når dette er sagt, så er dette altså en situasjon jeg frykter at kan oppstå i fremtiden. P.t. er det som sagt 50-70 % innvandrere på skolene i området vårt, så alle skolene har med andre ord fortsatt 30-50 % etnisk norske elever. Da tenker jeg at det er såpass mange etnisk norske at det burde gå fint å skaffe seg venner- og i tillegg kan man jo håpe at noen av innvandrerne er av innvandrergrupper som "integrerer" seg mer, og ikke i like stor grad favoriserer "sine egne".

Uff, føler dette kom litt feil ut også. Som sagt trives vi jo godt her nå, så det er overhode ikke som om vi har noen problemer med å ha innvandrere om naboer, eller som venner for barna våre. Det handler altså mer om holdningene jeg ser at enkelte innvandrere dessverre har, og at jeg ser at enkelte grupperinger ønsker at deres barn skal ha så lite kontakt med norske barn som mulig. Disse holdningene er jeg redd for at vil kunne få konsekvenser for mine barn dersom vi blir boende.

TS

Anonymous poster hash: 3518b...ecc

[AnonymBruker]

Hadde først og fremst tenkt på hvor vi ønsket å bo, nå og i framtiden, uavhengig av prisene. Er det Oslo (skoleargumentet er da et godt argument). Så hva slags bolig. Troner ønsket om enebolig over å bo i Oslo? Hvor jobber dere? Jeg vil ti ganger heller "bo meg ihjel" og ha god tid i hverdagen, enn å bo i en stor enebolig og bruke tiden min i rushtrafikk.

Slik som du legger det fram, ville jeg nok blitt boende i den bydelen dere er. Anonymous poster hash: 6dc36...730

Vi jobber i Oslo sentrum begge to, og har nå ca en halvtime reisevei fra dør til dør. Veldig enig i det med at jeg ikke har veldig lyst til å bruke hver morgen og ettermiddag i rushtrafikk...

Vi heller nok kanskje mest mot å bli boende i den bydelen vi bor nå- må jo si det frister veldig når vi ser hvor mye vi kan få for pengene her. Men så er det noe med et sosialt "stigma" også, innimellom kan jeg bli litt lei av å forsvare dette stedet når folk får høre hvor vi bor. (Selv om det selvsagt i bunn og grunn ikke burde bety noen ting..)

TS

Anonymous poster hash: 3518b...ecc

[Gjest Mrs. Random Nick]

Men har du personlig gjort noe for å bli kjent med innvandrere som du opprinnelig ikke kjenner?

[Gjest Haaploes]

Det handler ikke om at jeg har fordommer på det området (for ordens skyld kan jeg opplyse om at min mann også er innvandrer, fra et ikke-vestlig land- men et land det ikke kommer så mange innvandrere fra). Det handler mer om at barn fra enkelte etnisiteter dessverre veldig ofte "favoriserer" barn av sin egen etnisitet. Dette skyldes nok mye at disse familiene ofte har mye samkvem på fritiden, møtes i religiøse settinger osv, og at familiene derfor kjenner hverandre godt. Da blir det selvsagt enklere for barna å ha kontakt med hverandre- og dermed desto mindre behov for å ha kontakt med andre (og da ofte etnisk norske) barn. Det kan i sin tur gå ut over de etnisk norske barna dersom de er i veldig mindretall, for da vil det nødvendigvis bli vanskeligere å få seg venner.

Når dette er sagt, så er dette altså en situasjon jeg frykter at kan oppstå i fremtiden. P.t. er det som sagt 50-70 % innvandrere på skolene i området vårt, så alle skolene har med andre ord fortsatt 30-50 % etnisk norske elever. Da tenker jeg at det er såpass mange etnisk norske at det burde gå fint å skaffe seg venner- og i tillegg kan man jo håpe at noen av innvandrerne er av innvandrergrupper som "integrerer" seg mer, og ikke i like stor grad favoriserer "sine egne".

Uff, føler dette kom litt feil ut også. Som sagt trives vi jo godt her nå, så det er overhode ikke som om vi har noen problemer med å ha innvandrere om naboer, eller som venner for barna våre. Det handler altså mer om holdningene jeg ser at enkelte innvandrere dessverre har, og at jeg ser at enkelte grupperinger ønsker at deres barn skal ha så lite kontakt med norske barn som mulig. Disse holdningene er jeg redd for at vil kunne få konsekvenser for mine barn dersom vi blir boende.

TS

Anonymous poster hash: 3518b...ecc

 

Ikke lag fremtidsproblemer som egentlig ikke er problemer.

Skulle det bli sånn, så får dere gjøre en skikkelig innsats for å bli kjent med både barnas venner og foreldrene deres. Inviter til middag, bli med barna på besøk, inviter barna på besøk med foreldre...

I mine øyne virker det veldig rart å dra familien ut av et lokalsamfunn der dere i utgangspunktet trives veldig godt. Skulle skolegangen gå veldig skeis, så går det faktisk an å flytte igjen selv om det er stress.

[AnonymBruker]

Men har du personlig gjort noe for å bli kjent med innvandrere som du opprinnelig ikke kjenner?

Altså, vi har en del innvandrerfamilier i borettslaget. Mange av dem er veldig hyggelige, og deltar ofte på arrangementer i borettslaget o.l. Men det er ikke til å komme bort ifra at enkelte etnisiteter (og spesielt de som er litt "overrepresentert) i borettslaget) peker seg ut som å aldri dukke opp på arrangementer, aldri på generalforsamlinger, de er aldri ute og leker med barna, de svarer ikke når man prøver å hilse på dem ute (som er vanlig "kutyme" når man bor i borettslag) osv. De er med andre ord ganske vanskelige å bli kjent med, og jeg oppfatter dem som lite "tilgjengelige". Det er disse holdningene som skremmer meg litt og som gjør at jeg tenker at det hadde vært trist om mitt barn gikk i en klasse der det var mange barn av sånne foreldre.

Anonymous poster hash: 3518b...ecc

[AnonymBruker]

TS over her

Anonymous poster hash: 3518b...ecc

[strawberry]

Det handler ikke om at jeg har fordommer på det området (for ordens skyld kan jeg opplyse om at min mann også er innvandrer, fra et ikke-vestlig land- men et land det ikke kommer så mange innvandrere fra). Det handler mer om at barn fra enkelte etnisiteter dessverre veldig ofte "favoriserer" barn av sin egen etnisitet. Dette skyldes nok mye at disse familiene ofte har mye samkvem på fritiden, møtes i religiøse settinger osv, og at familiene derfor kjenner hverandre godt. Da blir det selvsagt enklere for barna å ha kontakt med hverandre- og dermed desto mindre behov for å ha kontakt med andre (og da ofte etnisk norske) barn. Det kan i sin tur gå ut over de etnisk norske barna dersom de er i veldig mindretall, for da vil det nødvendigvis bli vanskeligere å få seg venner.

Når dette er sagt, så er dette altså en situasjon jeg frykter at kan oppstå i fremtiden. P.t. er det som sagt 50-70 % innvandrere på skolene i området vårt, så alle skolene har med andre ord fortsatt 30-50 % etnisk norske elever. Da tenker jeg at det er såpass mange etnisk norske at det burde gå fint å skaffe seg venner- og i tillegg kan man jo håpe at noen av innvandrerne er av innvandrergrupper som "integrerer" seg mer, og ikke i like stor grad favoriserer "sine egne".

Uff, føler dette kom litt feil ut også. Som sagt trives vi jo godt her nå, så det er overhode ikke som om vi har noen problemer med å ha innvandrere om naboer, eller som venner for barna våre. Det handler altså mer om holdningene jeg ser at enkelte innvandrere dessverre har, og at jeg ser at enkelte grupperinger ønsker at deres barn skal ha så lite kontakt med norske barn som mulig. Disse holdningene er jeg redd for at vil kunne få konsekvenser for mine barn dersom vi blir boende.

TS

Anonymous poster hash: 3518b...ecc

 

Jeg skjønner iallafall dette godt. Samtidig tenker jeg at dette heller får bli et problem dere tar hensyn til senere? Kanskje går det kjempefint! Og om det ikke skulle gå fint kan dere jo evt vurdere å flytte ved en senere anledning. 

[Gjest Mrs. Random Nick]

Altså, vi har en del innvandrerfamilier i borettslaget. Mange av dem er veldig hyggelige, og deltar ofte på arrangementer i borettslaget o.l. Men det er ikke til å komme bort ifra at enkelte etnisiteter (og spesielt de som er litt "overrepresentert) i borettslaget) peker seg ut som å aldri dukke opp på arrangementer, aldri på generalforsamlinger, de er aldri ute og leker med barna, de svarer ikke når man prøver å hilse på dem ute (som er vanlig "kutyme" når man bor i borettslag) osv. De er med andre ord ganske vanskelige å bli kjent med, og jeg oppfatter dem som lite "tilgjengelige". Det er disse holdningene som skremmer meg litt og som gjør at jeg tenker at det hadde vært trist om mitt barn gikk i en klasse der det var mange barn av sånne foreldre.

Anonymous poster hash: 3518b...ecc

 

Det høres litt rart ut. Vi har ganske mange innvandrere her i nærheten av her vi bor også. Barna deres kommer gjerne på besøk når vi inviterer dem, og vice versa. De er ofte ute og leker (det eneste jeg har reagert på der er at en del av de ikke later til å ha en fast leggetid for barna). Men det er klart, det er jo snakk om en stor mengde befolkning med ulike variasjoner. Jeg tror egentlig at så lenge man er hyggelig mot de, så er de hyggelige tilbake også. Sier de ikke hei til deg første gangen du sier det, så kan det hende de sier hei til deg neste gang de ser deg. 

Endret 19. august 2015 av Mrs. Random Nick

[AnonymBruker]

Jeg ville definitivt blitt boende. Du vet jo at dere trives, og problemer kan oppstå på så mange vis i framtiden, uansett hvor man bor. Dessuten går tiden fort, med en fireåring er ikke sommerskole noe dårlig argument, dere vil kunne bruke det snart, og Oslo har et uovertruffent tilbud til barn og unge.

Anonymous poster hash: 2972f...d28

[Gjest]

Hvis dere skal flytte, så gjør det så fort som mulig!

Det er mye enklere med unger på 2 og 4 enn unger på 6 og 8, eller eldre. 

 

Det er mange fine områder utenfor Oslo med mulighet for tog, om dere jobber veldig sentrumsnært. 

 

Med 2 millioner i EK og 1,2 i årslønn har dere mye å velge imellom av eiendommer!