"Avklaringer" før man stifter familie

[AnonymBruker]

Hva ser du/dere nå i ettertid av en familieforøkelse at dere burde avklart/diskutert på forhånd?

Anonymous poster hash: f8bc3...41b

[AnonymBruker]

*Har jeg virkelig lyst på barn? Eller gjør jeg det fordi familien/samfunnet forventer det av meg/oss?

*Er vi (jeg og du i parforholdet) helt sikre på antall barn vi vil ha, eller er vi villige til å inngå kompromiss dersom fødselen skulle vise seg å være tøff fysisk sett for mor/dersom mor skulle få en tøff fødselsdepresjon etc.*Ansvar for barnet under nattevåk når det ikke er amming som trengs (ukedager vs. helger vs. hvem som skal jobbe)

*Hvor mye egentid skal man kunne få som voksen når man er forelder -> Hvor mange penger kan jeg regne med å kunne bruke med god samvittighet kun på meg selv i løpet av en måned?

*For de det er aktuelt for: Fordeling av permisjon.

*Hvilke produkter/ting må man ha når man har barn/hvilke bør man ha (søke etter konkrete råd)/hvor mye vil dette koste? Sjekke rimelige alternativer på Finn etc.

*Oppdragelse-godteri (ved hvilken alder skal man begynne med det; hvor strikte skal man være med når på dagen man skal gi det). Konsekvenser ved "ulydighet": Er man f.eks. for/mot bruk av husarrest/skammekrok/ og i hvilke tilfeller er det eventuelt greit?

 

 

Anonymous poster hash: df980...b53

[AnonymBruker]

Det meste av det AB over skriver, kan man da ikke avklare en gang for alle FØR man får barn. Jeg syns det blir meningsløst å bestemme seg hundre % for antall, for eksempel. Eller godteriregler? Man må ta ting som de kommer, ingen vet om det blir nattevåk.

Det man må avklare med seg selv er om den andre forelderen er den beste moren/faren du kunne valgt til ditt barn. Er han/hun ikke det, la vær.

Anonymous poster hash: e1184...663

[AnonymBruker]

Han har avklart at over 50% av arbeidet med barnet havner på meg. Jeg aksepterer det pga at det er krevende å bli far i hans alder (mer enn 10 år eldre enn meg), og jeg vil ikke at millimeterrettferdighet skal gå ut over energien hans og dermed også forholdet vårt. Jeg føler meg helt trygg på at han vil stiller opp så mye som det er behov for, dersom barnet er mer krevende eller formen min blir dårligere enn antatt. Han er en fantastisk far for sitt barn fra tidligere, så jeg vet at han ikke løper fra ansvaret når han trengs.

Barneoppdragelse har vi ikke diskutert. Han vil være mer ettergivende enn meg. Det er ikke noen katastrofe. Han er opptatt av å respektere barnets integritet og se det, det liker jeg.

Det viktigste for meg er at vi har mange grunnverdier til felles, og at jeg vet at han vil gjøre sitt beste for barna og meg. Vi kommer sikkert til å være uenige om mange småting, men han har et barn som vet at det har pappas kjærlighet og ryggdekning alltid og uansett, og det er også det som er viktigst for meg at vårt barn også får. Vi er uenige om godteri, men det ser jeg på som bagateller.

Anonymous poster hash: 85ef5...c0f

[AnonymBruker]

Vi diskuterte egentlig svært lite før vi fikk barn. Etter over ti år som kjærester var mye snakket om helt eller delvis tidligere uansett, selv om det ikke nødvendigvis var samtale ol egne barn.

Men, vi avklarte:

- hvilken trosretning barnet skal oppdras i. Dåp eller ikke osv

- litt generelt om barneoppdragelse

- litt om forventer mye den enkelte skal kunne forvente av egentid til trening, hobbyer, venner, byturer osv

- økonomi

Anonymous poster hash: a6846...bf5

[Gjest Kaffelattn]

Hva ser du/dere nå i ettertid av en familieforøkelse at dere burde avklart/diskutert på forhånd?

Anonymous poster hash: f8bc3...41b

-ansvarsfordeling i huset - hvem gjør hva

-hvordan gi hverandre fri

-hvis en ikke er gift: ønsker å gifte seg først?

[AnonymBruker]

For meg er det viktig å få avklart at jeg ikke bare forventer, men forlanger, at barnet og hus og heim er like stort ansvar for oss begge. 

 

Vi diskuterer også hvordan vi skal endre vår egen fritid. Hvor mye tid skal vi ha til egne aktiviteter uten partner og barn og slikt. Dette er nok det jeg har hatt mest angst for, siden jeg bedriver en idrett hvor jeg har sett flere forhold gå i dass fordi mannfolkene jeg trener med kommer på trening tre kvelder i uken, to timer hver kveld, sånn typisk i leggetid-tid, så moren til barna må ta alt av leksehjelping, legging, kveldsmat, osv helt alene, uten at de selv fikk mulighet til å gå ut og trene eller slikt. Ikke ok.. 

 

Prinsipper for oppdragelse synes vi også er greit å ha avklart, at den ene ikke er for fri oppdragelse mens den andre vil ha stålkustus og praktisere ris og skammekrok. 

Anonymous poster hash: 595fb...093