Utestenging - hvordan takle det best mulig?

[AnonymBruker]

Tiåringen min fikk en hard start på skoleåret i går, da han regelrett ble utestengt av bestekameraten sin og klikken denne tilhører. Ingen tvil om at det var overlagt, da det ble lovet flere ganger utover ettermiddagen at de skulle komme hit, men at de aldri dukket opp. Min gutt ble heller ikke invitert med dit de andre var. Jeg er ikke egentlig overrasket over at dette skjedde, det har vært en del tegn de siste månedene på at min gutt ikke har vært en naturlig del av denne gruppa, og at den gutten min sønn anser som sin beste venn, ikke tenker sånn tilbake. Sønnen min vil ikke helt ta innover seg (eller forstår kanskje ikke) at han blir dårlig behandlet og at gode vennskap handler og å gi og ta. I går lagde han den ene unnskyldningen etter den andre på disse guttenes vegne for å "forklare" for seg selv hvorfor dette skjedde.

Dessverre faller sønnen min mellom alle stoler i den klassen han går i nå, da den er delt i to veldig markerte klikker. Ingen andre står utenfor slik han gjør nå. Den ene klikken har helt andre interesser, og er heller ikke spesielt interessert i å ha med min gutt, mens denne han forsøker å få innpass i overhodet ikke er interessert.

Hvordan takler man dette som voksen? Det gjør skikkelig vondt for mammaen å se hvordan han prøver og prøver, men ikke får det til:-(

Anonymous poster hash: 81bdf...043

[Vampen]

Jeg ville ha tatt kontakt med læreren i hvert fall. Dette går også på klassemiljøet. Det å sørge for at det er et felles ansvar at ingen blir stående utenfor er noe man kan jobbe med på skolen.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha tatt kontakt med læreren i hvert fall. Dette går også på klassemiljøet. Det å sørge for at det er et felles ansvar at ingen blir stående utenfor er noe man kan jobbe med på skolen.

Det skal jeg gjøre. Virker ikke som om problemet hadde vært like stort gjennom selve skoledagen i går, men at det var først etter skoletid at han ble fryst ut skikkelig. Slik har det også vært før sommerferien, han opplever ikke selv (og heller ikke lærer) at han er alene i skoletida, men når han kommer hjem blir det veldig tydelig at han selv må jobbe iherdig for å ha noen å leke med. Han blir aldri spurt først av noen andre, og så godt som aldri kommer noen og spør etter han på døren. Jeg har forsøkt gjentatte ganger å finne på aktiviteter med en eller flere av guttene det gjelder for å se om det kan hjelpe, men han blir aldri invitert tilbake på noe.

TS

Anonymous poster hash: 81bdf...043

[AnonymBruker]

jeg har hørt fra andre at læreren kan hjelpe til her, i vår klasse blandet de grupper som var forskjellige fra dag til dag for at de skulle bli bedre kjent med hverandre, jeg skjønner hvordan du har det, min ble utestengt av daværende bestekompis men han var så populær blant de andre likevel at det ordnet seg fort med nye venner (jeg visste ikke at han var det, hadde skikkelig vondt i flere dager og visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre for å trøste) 

Anonymous poster hash: 6192e...4c2