Hva krever barnehagene av vikarene?

[AnonymBruker]

Jeg jobber som vikar i noen barnehager, noe jeg aldri har gjort før. Jeg er generelt glad i barn, og vil gjerne utdanne med som førskolelærer i fremtiden. Jeg er 21 år gammel om det har noe å si.

 

Men så var det sånn da, at den ene barnehagen jeg har vært vikar hos mener jeg er for tiltaksløs ovenfor barna, for forsiktig og lite irettesettende. Jeg skjønner ikke helt hva de forventer av meg, som vikar, som ikke kjenner barna ordentlig. Jeg sier i fra til ungene hvis de ikke sitter ordentlig, eller maser og bråker. De andre ansatte nærmest kjefter på ungene, noe jeg aldri har likt å gjøre (selv om noen unger er mer sta enn andre, og vanskeligere å sette på plass). 

 

Jeg er av den oppfatning at akkurat den barnehagen ønsker at jeg skal være strengere med barna, men de ser ikke at barna faktisk respekterer meg hvis jeg ber dem om noe på en rolig måte og ikke kjefter. Det er godt mulig at de ikke tør å si meg i mot siden de ikke kjenner meg så godt enda (vært i den barnehagen to ganger), men de er veldig snille unger hele gjengen (jeg er i avdeling for 3-5 år). Jeg har liksom ikke den troa på at å kjefte på et barn er den rette løsningen.En bestemt tone, ja, men ikke direkte kjefting.

 

Så dere der ute som har vært barnehagevikarer, eller er barnehagelærere - hva forventes det at en vikar skal gjøre/hvordan en vikar skal oppføre seg? 

Anonymous poster hash: e2972...578

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig du burde snakke med daglig leder om dette?!

Anonymous poster hash: 8fbdc...782

[MissO]

Jeg studerer til å bli barnehagelærer. Jeg forstår veldig godt problemstillingen din. Noe jeg har merket meg via praksis er gjerne studenter og vikarer fort blir oppfattet som passive av de ansatte om vi/de havner i ukjente situasjoner. Forklar likevel din side av saken for ped. leder, de aller fleste vil forstå da :-) Ofte kan det gå litt i glemmeboken hvordan det er å være helt ny for de som har jobbet i yrket lenge.

Jeg personlig synes heller det ikke har noe for seg med kjefting hele dagen. Sett dine egne grenser, men slå ned på dårlig oppførsel. Om jeg observerer for eksempel bruk av vold, erting, stygt tilbakesnakk o.l slår jeg hardt ned på dette. Situasjonene du beskriver håndterer jeg på samme måte som deg, med en bestemt tone, men ikke kjefting. Har aldri fått innvendinger på dette i praksis, så det hørest litt rart ut at du får det.

Det er viktig å huske på at foreldre leverer fra seg det aller kjæreste de har i livet til barnehagen. Ellers er det din jobb å være en god rollemodell og en tydelig voksen for barna. Prøv og skap best mulig samspill mellom barn og voksne. Det viktigeste er å gi barna trygghet og en fin dag i barnehagen. Kontakten man får med barn er helt unik og gull verdt! :-)

[AnonymBruker]

Jeg studerer til å bli barnehagelærer. Jeg forstår veldig godt problemstillingen din. Noe jeg har merket meg via praksis er gjerne studenter og vikarer fort blir oppfattet som passive av de ansatte om vi/de havner i ukjente situasjoner. Forklar likevel din side av saken for ped. leder, de aller fleste vil forstå da :-) Ofte kan det gå litt i glemmeboken hvordan det er å være helt ny for de som har jobbet i yrket lenge.

Jeg personlig synes heller det ikke har noe for seg med kjefting hele dagen. Sett dine egne grenser, men slå ned på dårlig oppførsel. Om jeg observerer for eksempel bruk av vold, erting, stygt tilbakesnakk o.l slår jeg hardt ned på dette. Situasjonene du beskriver håndterer jeg på samme måte som deg, med en bestemt tone, men ikke kjefting. Har aldri fått innvendinger på dette i praksis, så det hørest litt rart ut at du får det.

Det er viktig å huske på at foreldre leverer fra seg det aller kjæreste de har i livet til barnehagen. Ellers er det din jobb å være en god rollemodell og en tydelig voksen for barna. Prøv og skap best mulig samspill mellom barn og voksne. Det viktigeste er å gi barna trygghet og en fin dag i barnehagen. Kontakten man får med barn er helt unik og gull verdt! :-)

 

Tusen takk for godt og utfyllende svar. Jeg skal i en annen barnehage i morgen for første gang og da tenkte jeg å spørre fra starten hva de forventer av meg og hva jeg skal gjøre/hvordan de ser for seg å irettesette barna. Det er vel tabben jeg gjorde i den andre barnehagen, jeg har aldri verken blitt fortalt eller spurt om hvordan jeg egentlig skal te meg i akkurat den barnehagen. 

 

Jeg har aldri hatt noe problem med å komme godt overens med barn, og kan fint innrømme at jeg ofte skaper tillit fordi jeg er en så rolig og balansert person. Jeg har enda ikke vært i en situasjon hvor ungene har ertet, brukt vold eller andre alvorlige ting, da hadde jeg lagt til den strenge siden og slått like hardt ned på det som du også gjør. 

 

Nå tror jeg egentlig bare at den avdelingen jeg var på har noen sære ansatte. Jeg kom overens med dem, men jeg merket veldig fort at dette ikke var helt "min type" mennesker. Allikevel gjorde jeg mitt beste for å bli kjent med dem, være utadvendt og hyggelig. 

 

Jeg ble bare sittende og tenke over det lenge, at jeg er "for forsiktig". Det var litt tungt å svelge akkurat den, fordi jeg kan jo være usikker i ukjente situasjoner, og jeg er mer observant enn jeg er deltaker i mange tilfeller. Jeg leker med barna naturligvis, finner på ting med dem og prater med dem, men for forsiktig? Jeg skjønner det liksom ikke... Skal be om utdypning neste gang.

 

Hilsen TS

Anonymous poster hash: e2972...578

[AnonymBruker]

Bruk ordet grensesetting istedetfor irettesette

Kjempefint å spørre om hva de forventer av deg på forhånd.

Jeg forventer av vikarer at de

- setter seg inn i rutiner og dagsrytme og følger den

- er god rollemodeller

- tar initiativ til lek og aktiviteter når det er tid og rom for det

- er med å skape ro på avdelingen (feks sitter stille under måltidene, ikke løper å skal hente noe titt og ofte)

- hilser på foreldre og barn

- legger igjen mobilen i garderoben

- har fokus på barna, ikke å snakke med de andre voksne

- ikke favoriserer barn

- engasjerer seg

Hilsen barnehagelærer

Anonymous poster hash: 12911...11b

[MissO]

Tusen takk for godt og utfyllende svar. Jeg skal i en annen barnehage i morgen for første gang og da tenkte jeg å spørre fra starten hva de forventer av meg og hva jeg skal gjøre/hvordan de ser for seg å irettesette barna. Det er vel tabben jeg gjorde i den andre barnehagen, jeg har aldri verken blitt fortalt eller spurt om hvordan jeg egentlig skal te meg i akkurat den barnehagen.

Jeg har aldri hatt noe problem med å komme godt overens med barn, og kan fint innrømme at jeg ofte skaper tillit fordi jeg er en så rolig og balansert person. Jeg har enda ikke vært i en situasjon hvor ungene har ertet, brukt vold eller andre alvorlige ting, da hadde jeg lagt til den strenge siden og slått like hardt ned på det som du også gjør.

Nå tror jeg egentlig bare at den avdelingen jeg var på har noen sære ansatte. Jeg kom overens med dem, men jeg merket veldig fort at dette ikke var helt "min type" mennesker. Allikevel gjorde jeg mitt beste for å bli kjent med dem, være utadvendt og hyggelig.

Jeg ble bare sittende og tenke over det lenge, at jeg er "for forsiktig". Det var litt tungt å svelge akkurat den, fordi jeg kan jo være usikker i ukjente situasjoner, og jeg er mer observant enn jeg er deltaker i mange tilfeller. Jeg leker med barna naturligvis, finner på ting med dem og prater med dem, men for forsiktig? Jeg skjønner det liksom ikke... Skal be om utdypning neste gang.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: e2972...578

Ingen årsak! Så flott du får kontakt med barna, da har du jo allerede et godt utgangspunkt :-) Jeg er enig i du burde spørre i morgen, ofte må man være litt "på" de ansatte for å få vite. Alle barnehager er forskjellige så sånn sett vil det alltid lønne seg å spørre mye uansett.

Jeg er akkurat som deg, mer rolig som person. For meg løsner dette dess bedre kjent jeg blir med barna og de ansatte. Å være rolig kan likevel lett oppfattes som å være passiv for andre. Jeg forstår så godt det kan være tungt å svelge når det aldri har vært ens intensjon å være passiv.

Utdypning er en god idé, spørr gjerne om helt konkrete eksempler på situasjoner. Da vil det være lettere for deg å se hvor du kan forbedre deg. Mitt beste tips til deg er å utfordre deg selv og gå ut av komfortsonen din så ofte som mulig. Du vil alltid oppleve barn som synes du er kjempefestlig, og de som synes du er kjemperar! Men pytt au, man vokser mye på alle erfaringer :-)