Kollega gravid, jeg sliter fortsatt etter en SA

[AnonymBruker]

Kollega1 annonserte nylig at Kollega2 er gravid (han eier ikke sosiale antenner). Jeg deler kontor med Kollega1.

Det har seg slik at jeg hadde en spontanabort for noen uker siden som jeg fortsatt synes det er vanskelig å forholde meg til. Jeg har ikke et spesielt nært forhold til noen av kollegaene mine, ingen av de vet om spontanaborten. Kollega2 er veldig avslappet mtp graviditeten, og er (foreløpig) ikke av typen som snakker om det hele tiden.

Kollega1 derimot - som jeg deler kontor med - han vil gjerne snakke om det hele tiden! "Hun er vel morgenkvalm igjen", "Ja, hun blir nok en sånn og sånn type mor", og jeg VET at det er irrasjonelt og teit, men det skjærer så innmari i hjertet mitt. Da han buste ut med at hun er gravid, så gikk jeg og gjemte meg på toalettet for å gråte etterpå.

 

Jeg er glad på min kollegas vegne, jeg er sikker på at hun og mannen kommer til å bli fantastiske foreldre til et nydelig barn. Det slutter ikke å gjøre vondt av den grunn.

Anonymous poster hash: 71785...3ee

[Gjest O.G.]

Kan du ikke bare be den du deler kontor med om å holde kjeft? Han har jo ingenting med å snuse rundt i den andres svangerskap. 

[Lilla-dings]

Skulle bli mamma på nytt nå, men mistet for 8 måneder siden. I et kvinnedominert yrke var jeg omgitt av ikke mindre enn tre vordende mødre i tiden etter aborten. Litt sårt, men jeg ble gravid 6 måneder etter aborten. Bare å bite det i seg!

[N85]

Det er nok ikke så mye annet å gjøre enn å bite det i seg dessverre. Men jeg forstår at det kjennes tungt. Du kan jo prøve å være bevisst på å bytte tema når muligheten byr seg, det har jeg selv blitt ekspert på.

 

Hadde selv en nær kollega med termin i samme uke som meg da jeg hadde min første SA. Hadde senere min andre SA mens hun fremdeles var gravid. Hun var mye kvalm og dårlig, men det var vanskelig å ha noe medfølelse for å si det sånn! "Ville" jo gjerne være kvalm selv også.. Måtte svelge klumpen i halsen flere ganger daglig når det ble babysnakk.

 

Men; det gikk bedre og bedre etter en stund, heldigvis.

[AnonymBruker]

Har vært der selv ja... jobber på en plass med mange kvinner i produserende alder. Min nærmeste kollega er ute i permisjon nå. Jeg ble gravid i oktober i fjor, men mistet i januar. Da var det intet mindre enn 6-7 høygravide som skulle føde denne våren rundt meg. Det var tøft... Hjalp da det var ei av de jeg kunne nevne det for, og fikk da vite at hun hadde mistet den hun var gravid med før den som nå lå i magen, og det er jo helt uvisst hvor mange andre som opplever akkurat det samme. Vet at to andre kollegaer har mistet i senaborter de siste årene...Kanskje ligger det mye sorg bak de struttende magene, og av en eller annen grunn hjalp det å føle seg mindre alene og bli påmint at alle har sitt i bagasjen...Lett å forestille seg at alle andre har hatt det mye lettere enn en selv.

 

Så prøv å husk at du helt sikkert ikke er alene om å miste, og at alle de som har opplevd det på din arbeidsplass følte det slik du gjør nå. Og så blir det snart din tur til å strutte rundt,og da er mye av det vonde glemt

Anonymous poster hash: 11b31...d18