Utbrenthet og trening

[Gjest ulvepopcorn]

Noen her som har vært utbrente (eller bare veldig slitne eller lignende) og som har slitt i forhold til trening?

Jeg liker å bevege meg, men etter at jeg gikk på en liten smell er all bevegelse et ork. Noen dager har jeg masse energi, men må da passe meg for å ikke være for ivrig på trening, da er jeg helt kjørt om kvelden. Andre dager greier jeg ikke å hente posten

Ser det anbefales fysisk aktivitet, men er det er must, når det faktisk gjør vondt verre?

[AnonymBruker]

Jeg er utbrent tror jeg. Jeg fikk i alle fall den diagnosen for noen år siden. Nå er jeg blitt mye bedre, men sliter fortsatt litt. For meg er det vanskelig å trene. Jeg prøver stadig, men det er så alt for lett å anstrenge seg for mye. Da får jeg feber og sykdomsfølelse, og kan bli sengeliggende i dagesvis. Jeg prøver å trene meg opp til å tåle mer, å bli mer utholdende. Jeg tror faktisk det skal fungere så lenge jeg klarer å trene lett nok. Men det er frustrerende å ikke tåle helt alminnelig aktivitet. Og litt flaut på treningssenteret når jeg løfter små pinglevekter og går sakte på tredemølla. Folk vet jo ikke at jeg er syk, og de tenker nok sitt.

 

Jeg ville ikke begynt med trening hvis du ikke har overskuddet til det. Da jeg først møtte veggen brukte jeg over et halvt år på å bare ligge i senga. Først da begynte kreftene å komme tilbake, og jeg kunne begynne å bevege på meg. Og først etter flere år med bare små gåturer kunne jeg begynne å tenke på trening. Så det viktigste tror jeg er å ta det gradvis, og å alltid gjøre litt mindre enn du tror at du klarer.

Anonymous poster hash: f8a28...77e

[AnonymBruker]

Er du trett, sliten har ME eller fatique eller andre lignende tilstander der fysisk tretthet er et enten der konstant eller svinger veldig fea dag til dag, skal du aldri tvinge kroppen til fysiske eller psykiske utfordringer. Da får du mer uttalt tretthet og slitenhet. Jeg har prøvd, og endt opp med å måtte ligge/sove i over 20 timer pr. Døgn i lang tid.

Snakk med legen din om du er i tvil.

Anonymous poster hash: 53071...10d

[Gjest ulvepopcorn]

Takk for svar begge to. Jeg har diskutert med legen min, og han sier at det er fint å prøve, men at jeg må "regulere det selv", noe jeg synes er så innmari vanskelig. Jeg føler den fysiske formen stuper, og at jeg ikke gleder meg over treningen mere. Får, som AB #1 beskrev, feber og sykdomsfølelse når jeg har tatt i for hardt. 

 

Vet jeg må lytte til kroppen, men det er så vanskelig =/

[Rainbow]

Det er ikke et must. Jeg har vært utbrent. VELDIG utbrent. Ute av stand til å jobbe i tre år, og jobbet bare femti prosent et år etter det også. Vi snakker om å gå på veggen gjentatte ganger, utvikle angst av slitenheten og bli på gråten av å skulle finne ut hva jeg skal ha til middag når jeg står i butikken.

 

Det er nå to år siden jeg anså meg selv som frisk. Nå jobber jeg hundre prosent og trener (hardt) hver dag! 

 

Leger og andre som anbefaler fysisk aktivitet har gjerne ikke vært utbrente selv. For meg var det sånn at hvis jeg trente på en mandag var jeg fremdeles sliten på fredag. Dette er fordi du som utbrent har et energilager som fylles opp veldig sakte. Mens det for veldig mange friske folk gir energi av å bruke energi (slik at du føler deg bedre av å trene - sånn har jeg det nå), vil det for en utbrent brukes energi fra et allerede veldig lavt og kanskje bortimot ikke-eksisterende lager når du trener. Du har ikke noe sted å hente energien fra. 

 

Jeg kunne ikke trene da jeg var syk. Jeg kunne jo knapt gå rundt i leiligheten. Jeg begynte på et treningsopplegg jeg måtte slutte på, og husker fremdeles nederlaget da jeg måtte gå hjem etter oppvarmingen fordi jeg ikke greide å løfte armene. (Og nå snakker vi at jeg trener HIIT og styrke hver dag og får masse energi av det - elsker å trene). 

 

Det som gjorde meg frisk var HVILE. Helt sykt mye hvile. Kjede meg, hvile, slappe av, sitte stille. Gå små turer. Ikke planlegge flere anstrengende ting to dager på rad. Anstrengende kan være å ha en venninne på besøk eller å gå i matbutikken. Jeg måtte legge inn hviledag mellom hver "aktivitetsdag". Da jeg graaaadvis ble friskere kunne jeg gjøre noe hver dag, men måtte tilpasse dagene. Hvis jeg feks gikk tur på formiddagen orka jeg ikke møte venner på ettermiddagen.

 

Du må tenke på DIN form. Hva orker du, hva klarer du akkurat nå? Hvis noen forteller deg at du blir frisk av å trene mens du merker at du må hvile lenge etterpå er det jo ikke riktig for din kropp.

 

Jeg begynte faktisk ikke aktivt med trening før jeg begynte å bli frisk, som i..noensinne. Var veldig stillesittende før det, og lat. Men da jeg ble syk måtte jeg bli enda mer stillesittende. Da jeg ble frisk trente jeg meg gradvis opp til dit jeg er i dag. 

 

Ta hensyn. Det er ekstremt kjedelig og frustrerende, men jeg tenker som så: Den tiden du har brukt på å slite deg ut er den tiden du må bruke på å bygge deg opp. Nå kommer det også an på hvor sykmeldt du er, om du jobber i det hele tatt eller fortsatt er i det jeg vil kalle fornektelsesfasen der man bare roer ned litt eller tenker at det vil gå over av seg selv bare man sover litt mer. Jeg måtte si opp jobben og var utenfor arbeidslivet i mange år.

 

Legg merke til hva kroppen din sier til deg, signalene du får. De er der av en grunn!

[Gjest Overrasket]

Noen her som har vært utbrente (eller bare veldig slitne eller lignende) og som har slitt i forhold til trening?

Jeg liker å bevege meg, men etter at jeg gikk på en liten smell er all bevegelse et ork. Noen dager har jeg masse energi, men må da passe meg for å ikke være for ivrig på trening, da er jeg helt kjørt om kvelden. Andre dager greier jeg ikke å hente posten

Ser det anbefales fysisk aktivitet, men er det er must, når det faktisk gjør vondt verre?

 

 

Takk for svar begge to. Jeg har diskutert med legen min, og han sier at det er fint å prøve, men at jeg må "regulere det selv", noe jeg synes er så innmari vanskelig. Jeg føler den fysiske formen stuper, og at jeg ikke gleder meg over treningen mere. Får, som AB #1 beskrev, feber og sykdomsfølelse når jeg har tatt i for hardt. 

 

Vet jeg må lytte til kroppen, men det er så vanskelig =/

Ja, jeg har litt erfaring med dette. 

 

Jeg mener at det farligste du gjør er å unngå fysisk aktivitet nettop fordi du tror det kan gjøre vondt værre. 

Det nest farligste du gjør er å presse deg for hardt, og deretter gå på en smell. 

 

Begrenset fysisk aktivitet vil få deg ut av den negative spiralen basert på mine erfaringer. 

 

Jeg hadde maksimal effekt av halvtimes spasserturer. Kroppen min reagerte også veldig godt på å øke antall ganger jeg var på treningssenteret, men å redusere tiden per gang. 

 

Du må aldri (igjen prater jeg ut fra egne meninger, altså) bruke all energien en dag du føler deg litt ovenpå. Du må aldri bli værende i sengen en dag du føler at symptomene er ekstra harde. 

 

Alt handler om å bryte onder sirkler, og etablere nye vaner som gjør at du håndterer symptomene dine. 

 

Jeg sammenligner dette ofte med diabetes. De har selvfølgelig ikke noe med  hverandre å gjøre, bortsett fra én ting: I begge tilfeller må du aktivt lære deg å styre symptomene i det daglige. "Korrekt" fysisk aktivitet er en del av den håndteringen. 

[Wonderbitch]

Jeg vil tro at det kommer ann på hvor utslitt du er. Hvis trening idag gjør at du ikke får gjort noenting (husarbeid, gå til butikken, møte venner, jobb om du er i det) før neste uke tror jeg det er best å la være. Men det kommer jo ann på hvor hardt man trener òg. Om du blir utslitt av en joggetur men bare behagelig sliten av en gåtur kan du jo velge det siste. Tror det er bra å være i litt aktivitet uansett, men det må jo tilpasses energinivået. Om svetten siler av å støvsuge kan man jo anse det som dagens treningsøkt:-)

Forresten, jeg har ikke ME eller noe sånt, men har lavt stoffskifte, og i perioder er jeg heldig om jeg får dusjet en gang i blant og gjort bittelitt husarbeid. Kan ligge i sengen i timesvis å planlegge at jeg skal hente et glass vann, fordi jeg er så tørst, men såå sliten. Da sier det seg selv at trening i ordets rette forstand er uaktuelt. Nå er jeg inne i en god periode og jogger annenhver dag pluss styrke:) får absolutt ikke mer energi av det, men ser på det som en investering jeg kan nyte godt av i de dårlige periodene.

Endret 18. august 2015 av Wonderbitch

[AnonymBruker]

Her er det viktig å vite forskjell på ME og utbrenthet og andre utmatelsestilstander

Ved ME skal man absolutt ikke presse seg da dette gjør en sykere.

Er man utbrent er aktivitet viktig, men man må starte rolig

Anonymous poster hash: 86b0c...b3c

[AnonymBruker]

Det jeg gjorde var å trene litt styrke i hjemmet. Ta noen pushups, situps eller andre småøvelser som tar en 10minutt eller så. Etter hvert ble jeg bedre og kunne trene litt mer. Ble etter hvert såpass bra at jeg begynte å gå turer igjen

Anonymous poster hash: 47d20...0e9

[Gjest ulvepopcorn]

Takk igjen for alle svar. Jeg har ikke ME, har kun gått på en liten smell ifht. jobb o evne til å sette egne grenser. 

[Gjest Overrasket]

Her er det viktig å vite forskjell på ME og utbrenthet og andre utmatelsestilstander

Ved ME skal man absolutt ikke presse seg da dette gjør en sykere.

Er man utbrent er aktivitet viktig, men man må starte rolig

Anonymous poster hash: 86b0c...b3c

Faktisk er det ikke så viktig å skille lenger. F.eks. i England har man sluttet å skille mellom Me og kronisk utbrenthet, og samlet det i én betegnelse. Det er ikke navnet som er viktig, men å dele og utvikle vellykkede metoder for å håndtere tilstanden. Forskning viser at ingen fysisk aktivitet og for mye fysisk aktivitet kan forverre situasjonen. Litt fysisk aktivitet kan være prikken over i-en.

 

 

Det jeg gjorde var å trene litt styrke i hjemmet. Ta noen pushups, situps eller andre småøvelser som tar en 10minutt eller så. Etter hvert ble jeg bedre og kunne trene litt mer. Ble etter hvert såpass bra at jeg begynte å gå turer igjen

Anonymous poster hash: 47d20...0e9

 

Dette er et perfekt eksempel på hva jeg også har gode erfaringer med. Moderat aktivitet, finne de nye grensene sine, og jobbe seg videre. 

 

Takk igjen for alle svar. Jeg har ikke ME, har kun gått på en liten smell ifht. jobb o evne til å sette egne grenser. 

Grensesetting er det nye målet. Bevisst bruk av energien du har vil få deg til å føle deg friskere. 

 

En siste ting, som ikke går på trening: Be legen din om å ta en blodprøve for å titte nærmere må næringsstoffer i kroppen. En minimal ubalanse i viktige næringsstoffer kan gi en stor ubalanse i kroppen. 

Her er noen eksempler på næringsstoffer jeg eller folk jeg kjenner har korrigert, for så å bli raskt bedre: 

C-vitamin 

D-vitamin

B-vitamin

Proteiner

Jern

Salt (enten for mye eller for lite, kan være vanskelig å oppdage)

[AnonymBruker]

Faktisk er det ikke så viktig å skille lenger. F.eks. i England har man sluttet å skille mellom Me og kronisk utbrenthet, og samlet det i én betegnelse. Det er ikke navnet som er viktig, men å dele og utvikle vellykkede metoder for å håndtere tilstanden. Forskning viser at ingen fysisk aktivitet og for mye fysisk aktivitet kan forverre situasjonen. Litt fysisk aktivitet kan være prikken over i-en.

Dette er et perfekt eksempel på hva jeg også har gode erfaringer med. Moderat aktivitet, finne de nye grensene sine, og jobbe seg videre.

Grensesetting er det nye målet. Bevisst bruk av energien du har vil få deg til å føle deg friskere.

En siste ting, som ikke går på trening: Be legen din om å ta en blodprøve for å titte nærmere må næringsstoffer i kroppen. En minimal ubalanse i viktige næringsstoffer kan gi en stor ubalanse i kroppen.

Her er noen eksempler på næringsstoffer jeg eller folk jeg kjenner har korrigert, for så å bli raskt bedre:

C-vitamin

D-vitamin

B-vitamin

Proteiner

Jern

Salt (enten for mye eller for lite, kan være vanskelig å oppdage)

Selvfølgelig er det viktig å skille ME som er en alvorlig fysisk sykdom som kan bli enda mer alvorlig av trening fra psykiske utmatelsestilstander.

Og jo forskning viser at ME forverres av trening.

Anonymous poster hash: 86b0c...b3c

[Gjest Overrasket]

Selvfølgelig er det viktig å skille ME som er en alvorlig fysisk sykdom som kan bli enda mer alvorlig av trening fra psykiske utmatelsestilstander.

Og jo forskning viser at ME forverres av trening.

Anonymous poster hash: 86b0c...b3c

Ingen skille. Forskning indikerer at frykten for å bevege seg kan være den værste fienden. 

Dersom du mener at skillet er så tydelig; 

Hvorfor er symptomene så overlappende?

Hvorfor er bakgrunnshistoriene så overlappende?

Hvorfor er metodene for å bli bedre så overlappende?

Hvorfor ble flertallet i en svær gruppe pasienter som ble behandlet uavhengig av navnet på diagnosen merkbart bedre fra moderat fysisk aktivitet?

Hvorfor var pasientene som mest unngikk fysisk aktivitet de som hadde flest symptomer lengst?

Du må huske på at det er ikke likhetstegn mellom "fysisk aktivtet" og å "presse seg". Faktisk er hele poenget det stikk motsatte. Nemlig å bevege seg, men ikke å slite seg ut. 

[AnonymBruker]

Ingen skille. Forskning indikerer at frykten for å bevege seg kan være den værste fienden.

Dersom du mener at skillet er så tydelig;

Hvorfor er symptomene så overlappende?

Hvorfor er bakgrunnshistoriene så overlappende?

Hvorfor er metodene for å bli bedre så overlappende?

Hvorfor ble flertallet i en svær gruppe pasienter som ble behandlet uavhengig av navnet på diagnosen merkbart bedre fra moderat fysisk aktivitet?

Hvorfor var pasientene som mest unngikk fysisk aktivitet de som hadde flest symptomer lengst?

Du må huske på at det er ikke likhetstegn mellom "fysisk aktivtet" og å "presse seg". Faktisk er hele poenget det stikk motsatte. Nemlig å bevege seg, men ikke å slite seg ut.

Du henger tydeligvis ikke helt med i forskningen

Anonymous poster hash: 86b0c...b3c

[Gjest ulvepopcorn]

Okei, kan dere diskutere utbrenthet vs ME i en annen tråd?

[Gjest Overrasket]

Du henger tydeligvis ikke helt med i forskningen

Anonymous poster hash: 86b0c...b3c

Det er jo en merkelig kommentar.

Det er alt for mye kvakksalveri knyttet til dette temaet, og bevisbaserte råd er det eneste jeg tror på. 

 

Men for å gå litt på personlige erfaringer. Har du noen gang hørt en med disse symptomene si "Nei, nå har jeg ikke beveget med på en uke, og jeg føler meg så mye bedre". Jeg har aldri hørt noen pasienter si det. Ikke én gang har noen hevdet at inaktivitet gjør dem friskere. 

 

For et år siden knekket jeg endelig koden på hva som er sunn og usunn fysisk aktivitet når man har denne tilstanden. En måned senere startet jeg virkelig å merke at jeg ble friskere for hver eneste dag jeg tok rette valg. 

 

I høst, ett år etter dette, skal jeg løpe halvmarathon for første gang.

 

Hvis jeg hadde hørt på deg for ett år siden, ja da tør jeg ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag. 

 

Tilbake til forskning. 

Kings College i London fastlo i resultater de offentliggjorde så sent som i januar i år (altså rimelig oppdatert) at mange pasienter reagerer med frykt for fysisk aktivitet. Pasienter som opplevde redusert frykt for å mosjonere opplevde reduserte symptomer.

 

Symptomenes natur gjør det helt naturlig å være redd for mosjon, fordi det føles som om du bruker energi du ikke har, og pådrar deg smerte. Men mye av denne lidelsen handler om å bryte negative spiraler og onde sirkler. En av de sirklene er nettop fravær av og frykt for mosjon. 

 

Så må man også ha et realistisk bilde av hva mosjon er. For de aller fleste som er midt oppi tilstanden er det mest sannsynlig ikke løping. Det er mest sannynslig ikke lange gåturer. For å ha et korrekt syn på spørsmålet må man også ha et bredt bilde av hva fysisk aktivitet kan innebære. 

 

Så skal man jo heller ikke legge skjul på at det å oppnå en spasertur på 15 minutter kan gi en mestringsfølelse, og at gleden over å endelige mestre noe, ett lite mål, kan medføre økt velvære, og økt følelse av at hverdagen har et innhold og en betydning. Så det er sikkert en relevant bieffekt av kontrollert mosjon.

 

Men frykten for å forsøke, er også veien til å feile. Står du stille, går du bakover. Bokstavelig talt.

 

 

Håper dette innlegget svarte til forventningene dine:

Okei, kan dere diskutere utbrenthet vs ME i en annen tråd? 

 

Endret 19. august 2015 av Overrasket

[AnonymBruker]

Du henger tydeligvis ikke helt med i forskningen

Anonymous poster hash: 86b0c...b3c

 

Forskningen tilsier at moderat trening i de fleste tilfeller er godt for både den psykiske og fysiske helsen. Du forebygger en rekke sykdommer, og det gjør det også mer resistent mot depresjoner.

 

Noe helt annet er det selvsagt å begynne treningen når man allerede er utbrent. Dette kan være hardt og bør tas i samråd med lege for at det ikke skal bli for mye. Men generelt er all trening du gjør før du møter veggen positivt med tanke på at mange greier å komme seg raskere. I flere tilfeller kan det også forebygge at man møter veggen i det hele tatt. 

Anonymous poster hash: b4fb0...ce0

[AnonymBruker]

Det er jo en merkelig kommentar.

Det er alt for mye kvakksalveri knyttet til dette temaet, og bevisbaserte råd er det eneste jeg tror på. 

 

Men for å gå litt på personlige erfaringer. Har du noen gang hørt en med disse symptomene si "Nei, nå har jeg ikke beveget med på en uke, og jeg føler meg så mye bedre". Jeg har aldri hørt noen pasienter si det. Ikke én gang har noen hevdet at inaktivitet gjør dem friskere. 

 

For et år siden knekket jeg endelig koden på hva som er sunn og usunn fysisk aktivitet når man har denne tilstanden. En måned senere startet jeg virkelig å merke at jeg ble friskere for hver eneste dag jeg tok rette valg. 

 

I høst, ett år etter dette, skal jeg løpe halvmarathon for første gang.

 

Hvis jeg hadde hørt på deg for ett år siden, ja da tør jeg ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag. 

 

Tilbake til forskning. 

Kings College i London fastlo i resultater de offentliggjorde så sent som i januar i år (altså rimelig oppdatert) at mange pasienter reagerer med frykt for fysisk aktivitet. Pasienter som opplevde redusert frykt for å mosjonere opplevde reduserte symptomer.

 

Symptomenes natur gjør det helt naturlig å være redd for mosjon, fordi det føles som om du bruker energi du ikke har, og pådrar deg smerte. Men mye av denne lidelsen handler om å bryte negative spiraler og onde sirkler. En av de sirklene er nettop fravær av og frykt for mosjon. 

 

Så må man også ha et realistisk bilde av hva mosjon er. For de aller fleste som er midt oppi tilstanden er det mest sannsynlig ikke løping. Det er mest sannynslig ikke lange gåturer. For å ha et korrekt syn på spørsmålet må man også ha et bredt bilde av hva fysisk aktivitet kan innebære. 

 

Så skal man jo heller ikke legge skjul på at det å oppnå en spasertur på 15 minutter kan gi en mestringsfølelse, og at gleden over å endelige mestre noe, ett lite mål, kan medføre økt velvære, og økt følelse av at hverdagen har et innhold og en betydning. Så det er sikkert en relevant bieffekt av kontrollert mosjon.

 

Men frykten for å forsøke, er også veien til å feile. Står du stille, går du bakover. Bokstavelig talt.

 

 

Håper dette innlegget svarte til forventningene dine:

 

Nettopp. Jeg har heller ikke hørt om noen som ikke har bevegde seg på en uke eller to, og som sier de føler seg bra. Faktum er at trening tilpasset nivået man er på (enten man er topptrent eller syk) som regel gir deg energi over tid. 

Anonymous poster hash: b4fb0...ce0

[AnonymBruker]

Det er jo en merkelig kommentar.

Det er alt for mye kvakksalveri knyttet til dette temaet, og bevisbaserte råd er det eneste jeg tror på.

Men for å gå litt på personlige erfaringer. Har du noen gang hørt en med disse symptomene si "Nei, nå har jeg ikke beveget med på en uke, og jeg føler meg så mye bedre". Jeg har aldri hørt noen pasienter si det. Ikke én gang har noen hevdet at inaktivitet gjør dem friskere.

For et år siden knekket jeg endelig koden på hva som er sunn og usunn fysisk aktivitet når man har denne tilstanden. En måned senere startet jeg virkelig å merke at jeg ble friskere for hver eneste dag jeg tok rette valg.

I høst, ett år etter dette, skal jeg løpe halvmarathon for første gang.

Hvis jeg hadde hørt på deg for ett år siden, ja da tør jeg ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag.

Tilbake til forskning.

Kings College i London fastlo i resultater de offentliggjorde så sent som i januar i år (altså rimelig oppdatert) at mange pasienter reagerer med frykt for fysisk aktivitet. Pasienter som opplevde redusert frykt for å mosjonere opplevde reduserte symptomer.

Symptomenes natur gjør det helt naturlig å være redd for mosjon, fordi det føles som om du bruker energi du ikke har, og pådrar deg smerte. Men mye av denne lidelsen handler om å bryte negative spiraler og onde sirkler. En av de sirklene er nettop fravær av og frykt for mosjon.

Så må man også ha et realistisk bilde av hva mosjon er. For de aller fleste som er midt oppi tilstanden er det mest sannsynlig ikke løping. Det er mest sannynslig ikke lange gåturer. For å ha et korrekt syn på spørsmålet må man også ha et bredt bilde av hva fysisk aktivitet kan innebære.

Så skal man jo heller ikke legge skjul på at det å oppnå en spasertur på 15 minutter kan gi en mestringsfølelse, og at gleden over å endelige mestre noe, ett lite mål, kan medføre økt velvære, og økt følelse av at hverdagen har et innhold og en betydning. Så det er sikkert en relevant bieffekt av kontrollert mosjon.

Men frykten for å forsøke, er også veien til å feile. Står du stille, går du bakover. Bokstavelig talt.

Håper dette innlegget svarte til forventningene dine:

Og min og tusen andres erfaring er totalt motsatt. Helt klart ulike sykdomer det er snakk om.

Orker ikke noe mer ME diskusjon. Sannheten er like om hjørnet uansett

Anonymous poster hash: 86b0c...b3c

[AnonymBruker]

Min erfaring er en annen selv om jeg har utbrenthet og ikke ME. Årsaken til at jeg ble utbrent var sannsynligvis psykisk, men selve utbrentheten er i høyeste grad fysisk. Jeg har smerter, dårlige hukommelse, dårlig konsentrasjon, problemer med temperaturregulering, hyppige infeksjoner, avvikende lever og nyreverdier, overfølsomhet for medisiner, matvarer, lys og lukter og ortostatisk hypotensjon blant annet.

 

Min erfaring er at om jeg har vært for aktiv så må jeg hvile (ligge) for å bli bedre. Så jeg har ofte opplevd å føle meg bedre av å ikke bevege meg på en uke eller to. Det er nettopp det som er så vanskelig med utbrenthet, at du må gjøre helt motsatt av det som fungerer for andre.

Anonymous poster hash: f8a28...77e