Hjelp til to katter

[AnonymBruker]

Trenger litt råd og vink (og gjerne litt oppmuntring... ).

Jeg fikk en liten kattunge på 12 uker for ca. 4 mnd. siden, den er nå litt over 6 mnd.

Leste litt rundt omkring og leste at hvis man skal ha innekatter er det veldig fint med to (bor litt "skummelt til" med motorveier, togskinner og det ene og det andre så ville helst ha innekatt).

Så jeg skaffet meg en til for noen dager siden, det er et par tre måneder mellom dem, en gutt og en jente. Jenta er nylig kastrert.

Så til "problemet", jeg er så redd for at de ikke kommer til å gå overens!

De hadde den vanlige fresing/skyte rygg når jeg slapp katt nr. 2 ut av buret. I hvert fall fra henne (det var hun jeg fikk først.)

Så barket de sammen en gang på kvelden, men de roet seg igjen.

Nå har jeg hatt katt 2 i tre dager og de klarer i alle fall og være i samme rom uten og fly på hverandre.

De spiser av matskålene om hverandre og de kan ligge 10-20cm unna hverandre uten at det ser ut til og gjøre noe.

I går ga jeg dem våt for i hver sin skål som jeg satt 2 cm unna hverandre og de spiste av hver sin, når han ikke så, stjal hun fra han sin og omvendt. Ingen av dem brydde seg om det.

Når de sloss er det nesten alltid han som starter, noen ganger helt ut av det blå. Hun kan bare ligge der og han mååå liksom bort og bølle. Hun gidder ikke alltid og sloss og kommer seg unna. Tror det er litt mindre fresing nå, men det er sort sett hun som freser hvis det skulle være noe. Det virker som om hun sier fra at hun vil være i fred.

Vanligvis lar jeg dem holde på, for jeg har hørt at det er slik katter gjør og noen ganger leker de kanskje bare å. Men i går måtte jeg skille dem, hun sa klart i fra at hun ikke ville, men han løp etter og ville "bråke".

Når går egentlig kattebryting for langt? Ingen har skadet seg enda, hun kommer med klynk innimellom når han biter litt i øret, men hun er ikke skadet.

Hun er også en litt annen katt etter at han har kommet føler jeg... Nå har hun aldri vært noen utpreget kosekatt fra før av, men føler nesten hun er litt furten...

Hun kommer gjerne og skal kose midt på natta (tullekatt), men like vel. Er det noe som er forbigående?

Prøver og gi henne mye oppmerksomhet (nesten så jeg skriver logg her )

Han har forsåvidt vasket henne på hodet et par ganger og hun har godtatt det, og noen ganger er det hun som løper etter han og de jager hverandre, men da føler jeg mer at de leker?

Hvordan ser jeg forskjell på alvor og lek?

Er det potensiale til at det går bra?

Det virker som om de aksepterer hverandre etter et par dager i alle fall... Er det mulighet for at de noen gang kan bli venner?

Beklager langt innlegg, men de er jo "barna mine" og jeg vil bare det beste for begge... har blitt så uendelig glad i de begge

Anonymous poster hash: dfac8...c46

[Tvist]

Synes det høres ganske bra ut jeg, når den ene vasker den andre... Selv om de sloss innimellom.

 

Jeg ville skilt dem når den ene tydelig lager lyder som tilsier at den ikke vil mer. 

Tipper slossingen har å gjøre med at hun vil vise ham hvem som er sjefen.

 

Tror det vil gå seg til, og de kommer til å bli bestiser.

[Anglofil]

Vi fikk Gro (en maine coon på akkurat seks måneder nå i august) i mai. Da hadde vi fra før Kåre katt som da nettopp hadde fylt ett år og var vant til å være alene hos oss. Begge er i dag innekatter.

 

Den første dagen freste Kåre og virket svært misfornøyd, mens Gro var veeeeeldig nysgjerrig. Det kunne i starten gå ganske hardt for seg, men verken min samboer eller jeg valgte å bryte inn. De måtte finne ut av rangordningen og hvor de hadde hverandre av seg selv. Tror det var lurt av oss å la dem være i fred, for det tok ikke lang tid før de sov i samme sol og begynte å stelle hverandre. 

 

I dag er de verdens beste venner. Gro er ei skikkelig prinsesse som liker å erte Kåre, Kåre derimot steller Gro hele tiden og oppfører seg som "mamma". De holder seg stort sett alltid i nærheten av hverandre, og sover gjerne sammen. Jeg vil si de har blitt gode venner.

 

Gi dem litt tid. Og selv om det høres fælt ut, så er det nok egentlig ikke det, de bare prøver å teste grenser og finne ut hvor de har hverandre.

 

Mvh Yvonne

Endret 18. august 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Det er ikke alle katter som liker hverandre. Katter har ikke samme flokkmentalitet som f.eks hunder. Har selv to katter som har bodd sammen i over 6 år. De er ikke bestevenner, men de tolerer hverandre. De steller ikke med hverandre, men de kan ''bølle'' litt sammen.
Det gikk nesten 2 år før den eldste godtok den yngste. Det var mye fresing, knuffing og slikt den første tiden.
At dine katter allerede vasker hverandre er ett godt tegn!!!

Gi det tid De finner nok ut av det.

Anonymous poster hash: 47f01...b9f

[AnonymBruker]

Når man skal få et nytt dyr er det lurt å venne dem til hverandres lukt først. 

Her tok vi to vaskekluter som vi klappet kattene med på hvert sitt rom. Deretter byttet vi vaskekluter og lot kattene lukte på hverandres vaskeklut. Den ene katten satte i å frese med en gang den kjente lukta, men etter noen ganger med pause mellom var det greit. Når de møtte hverandre for første gang gikk det meget greit.

Anonymous poster hash: 8ac53...b37

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen! Dere har lettet hjertet mitt mye

De har ikke hatt noen voldsomme kamper i dag, virker mest som jaging og leking. Hva de holder på med mens jeg er på jobb, det vet jeg ikke. Men det man ikke vet det har man ikke vondt av har jeg hørt

Krysser fingre for at det går bra til skutt og at jeg bare er litt hysterisk kattemamma

Anonymous poster hash: dfac8...c46

[Auri]

Dette her kommer til å gå over! Ingen grunn til bekymring. Katter bruker alltid litt tid til å bli vant til hverandre og bli trygge på hverandre. Vi har hatt mye fosterkatter, og har sett alt fra to uker til to måneder. Det har gått kjempebra når de er trygge på hverandre så fort! Så dette her kommer til å gå helt fint!

 

Slossingen skal du ikke bry deg med. Vi har hatt minstepusa i to år, og hun er en bølle med fluffypusen; hun jager henne rundt og de slenger hverandre i gulvet, og fluffypusen hviner og brummer og klager som bare det. Men det skal mye til før de skader hverandre, det har ikke skjedd her sålangt! Det er maktkamp rett og slett, for å finne ut av rangstigen og teste hverandre. Og det bør du ikke bryte inn i helst Det er ikke noe gøy når det står på og de skriker og klager, men det er bare sånn de må få gjøre.

[AnonymBruker]

Dette her kommer til å gå over! Ingen grunn til bekymring. Katter bruker alltid litt tid til å bli vant til hverandre og bli trygge på hverandre. Vi har hatt mye fosterkatter, og har sett alt fra to uker til to måneder. Det har gått kjempebra når de er trygge på hverandre så fort! Så dette her kommer til å gå helt fint!

Slossingen skal du ikke bry deg med. Vi har hatt minstepusa i to år, og hun er en bølle med fluffypusen; hun jager henne rundt og de slenger hverandre i gulvet, og fluffypusen hviner og brummer og klager som bare det. Men det skal mye til før de skader hverandre, det har ikke skjedd her sålangt! Det er maktkamp rett og slett, for å finne ut av rangstigen og teste hverandre. Og det bør du ikke bryte inn i helst Det er ikke noe gøy når det står på og de skriker og klager, men det er bare sånn de må få gjøre.

Tusen takk for svar Da skal jeg ikke bryte inn mer Det gir jo egentlig litt mening også, da kan vel det fort bli enda mer anspent...

Godt å høre det ikke bare er min yngste pus som er bøllete! Snill som dagen er lang mot matmor og alle andre som gir han oppmerksomhet, men elsker og plage "storesøster"

Anonymous poster hash: dfac8...c46

[AnonymBruker]

Liten oppdatering

Nå har det gått 1,5 uke og tror de begynner allerede og komme seg litt altså! De spiser av samme matskål og kan være ved siden av hverandre uten at det gjør noe.

Hun skriker litt og lager noen rare lyder når de holder på med brytinga si da... Men hørte et sted at det er ganske vanlig at jentene skriker litt mer.. Kan det stemme?

Ingen virker skadet og ingen sår, så tror ikke hun får vondt.

Det ser også ut som om hun jager litt mer etter han også nå, det går litt begge veier men han er fortsatt en liten bølle!

Herlige krek <3

Anonymous poster hash: dfac8...c46

[Auri]

Når de spiser fredelig av samme skål, det er det ultimate beviset på at de har godtatt hverandre Katter er beskyttende ovenfor maten sin og deler kun med flokken sin.

 

Som sagt, ikke bry deg om skrikinga. Minstepusa mi er ei skikkelig bølle med fluffypusen, og de slåss flere ganger om dagen. Sånn det høres ut på fluffypusen, så høres det ut som om hun blir drept... Men hun har aldri en eneste skramme. Hun er bare en drama queen Jeg har sett henne hyle når minstepusa ikke er nærat henne engang.

[AnonymBruker]

Når de spiser fredelig av samme skål, det er det ultimate beviset på at de har godtatt hverandre Katter er beskyttende ovenfor maten sin og deler kun med flokken sin.

Som sagt, ikke bry deg om skrikinga. Minstepusa mi er ei skikkelig bølle med fluffypusen, og de slåss flere ganger om dagen. Sånn det høres ut på fluffypusen, så høres det ut som om hun blir drept... Men hun har aldri en eneste skramme. Hun er bare en drama queen Jeg har sett henne hyle når minstepusa ikke er nærat henne engang.

Godt og høre

Haha! Herlig!!

Mulig jeg har ei litta dramaqueen selv gitt. Det er som du sier, lillegutt er knapt nok borti storesøster og hun kommer med noen klage-skrik

Anonymous poster hash: dfac8...c46