Feirer dere høytider/avslutninger sammen med ekser og nye kjærester?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på hva praksisen er hos dere?

 

Har dere noen sammenkomster alle sammen?

Altså mamma, pappa og eventuelt nye kjærester?

 

Hvorfor eller hvorfor ikke, og hvordan opplever dere dette i forhold til dere selv og barna?

 

Er det noe dere vil anbefale andre å gjøre/ikke gjøre?

Anonymous poster hash: 2191a...793

[Millimani]

Det kommer vel helt eller delvis an på forholdet mellom mamma og pappa.

 

I min barndom etter skilsmissen feira jeg alltid jul med begge, inntil den dagen vi flytta 120 mil bort fra pappa. det samme med bursdag, da var som regel pappa tilstede sammen med mamma, hjalp iallfall til med barneselskapet Jeg kan ikke se det fra mammas eller pappas ståsted, men slik var det for meg...hva de selv syntes om å ha det sånn...det må jo ha vært greit for dem. Etter at vi flytta, og pappa året etter gifta seg på nytt, var det aldri snakk om å feire jul med pappa og stemora mi, og naturlig nok enda mindre snakk om at mamma og pappa feira julaften under samme tak. Men jeg vet om tilfeller hvor det fungerer for begge foreldre med nye kjærester at alle feirer jul sammen.

[Birdo]

Når jeg var liten feriet jeg annethvert år med mamma og pappa, dette fordi pappa feiret med besteforeldrene mine som ikke orket/klarte å dra noe sted. Når de begge gikk bort så feiret pappa med oss, heldigvis var mamma og pappa veldig gode venner hele veien. Selv med stefaren min, ofte han tok turen innom pappa for å ta en kaffe eller noe

[AnonymBruker]

Så uaktuelt :-) :-) :-)

Anonymous poster hash: c3967...213

[Engel]

Vel, vi har til intensjon å feire samlet (jul, bursdager, 17. mai), i alle fall til det kommer nye partnere inn i bildet, muligens også etter dette om det er mulig (blir jo veldig avhengig av situasjonen da, om ny partner også har egne barn m.m.) Har det med i samarbeidsavtalen. Men har ikke praktisert det ennå, da neste sammenkomst av sånn type ikke er før jula her... (bruddet var ikke offisielt ved sammenkomster i vår) Og den nye partneren er ennå ikke introdusert for ungene (x-ens nye dame). Jeg må si at jeg har blitt mer og mer usikker på om det lar seg gjennomføre. Dvs barnas bursdager er en selvfølge skal feires sammen, men resten.... Jeg vet ikke helt. Det blir som sagt veldig avhengig av nye partnere, og forholdet mellom oss foreldrene. Om alle klarer å oppføre seg voksent og være venner.

[Calleia]

Jeg lurer egentlig på om det er så "flott" jeg da..

Det at mor og far er sammen på slike dager..

Skaper ikke dette bare unødvendige forventninger til barna.

Nærmest å skape håp om at de skal finne tilbake til hverandre?

Jeg tenker nesten at det er bedre at barna SKJØNNER at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og derfor også en grunn til at ting ikke feires sammen..?

 

For å si det slik:

Jeg har vært i et par konfirmasjoner, der jeg virkelig skulle ønske at de hadde hatt en hver..

Forferdelig trykkende stemning, taler med sarkasme og bitterhet, og en konfirmant som var meget ukomfortabel..

 

Hadde det ikke vært koseligere med et selskap uten underliggende konflikter som blir FRYKTELIG tydelige (For tro meg, ungene merker alt...). 

Nei, det var veldig splittet selskap..  To familier som ikke snakket sammen overhode..

 

Nei, jeg er nok mest tilhenger av at mor og far får være overfladisk hyggelige når de MÅ møtes, og utover det.. La det være..!

[Birdo]

Jeg lurer egentlig på om det er så "flott" jeg da..

Det at mor og far er sammen på slike dager..

Skaper ikke dette bare unødvendige forventninger til barna.

Nærmest å skape håp om at de skal finne tilbake til hverandre?

Jeg tenker nesten at det er bedre at barna SKJØNNER at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og derfor også en grunn til at ting ikke feires sammen..?

 

For å si det slik:

Jeg har vært i et par konfirmasjoner, der jeg virkelig skulle ønske at de hadde hatt en hver..

Forferdelig trykkende stemning, taler med sarkasme og bitterhet, og en konfirmant som var meget ukomfortabel..

 

Hadde det ikke vært koseligere med et selskap uten underliggende konflikter som blir FRYKTELIG tydelige (For tro meg, ungene merker alt...). 

Nei, det var veldig splittet selskap..  To familier som ikke snakket sammen overhode..

 

Nei, jeg er nok mest tilhenger av at mor og far får være overfladisk hyggelige når de MÅ møtes, og utover det.. La det være..!

Vel, i mitt tilfelle som barn, så var stemningen mer enn fin nok. Jeg har alltid vært glad for at mamma og pappa ikke har vært sammen, for jeg har fått verdens beste stefar, noe pappa var helt enig i

[AnonymBruker]

Det er ofte en som sitter alene igjen på slike dager,etter en av partnere har funnet en ny.

Om det er lurt? Når skal man gå videre og ikke være avhengig av x på sånne dager?

Anonymous poster hash: b97e1...277

[Biloba]

De hadde ofte litt felles på 17. mai da barnet var yngre. Separate bursdagsfeiringer og høytider annenhver gang. Slik var det før min tid også. Bruddet var konfliktfylt og også svigerforeldrene har vært del i konfliktene.

Jeg ville ikke hatt et forhold med fellesjuler med moren og morens familie, og hun har hatt 3 seriøse partnere på de årene vi har vært sammen. Intimiteten i julefeiringen forsvinner da, og blir en høflighetsgreie. Nå skal vi også ha felles barn og halvparten av julene blir hos min familie langt unna. Stebarnet etterspør ikke fellesfeiringer, og såvidt jeg vet heller ikke moren.

[Florence]

Det varierte litt da jeg var liten. Det var som regel annenhver gang med mamma og pappa, men noen ganger passet det seg slik at vi feiret sammen fordi den ene ble alene hvis ikke og det ville ingen av oss vært komfortable med. Konfirmasjoner ble feiret med begge storfamiliene sammen. Bursdager ble som regel feiret med familiene hver for seg med mindre det var store bursdager, som 18-årsdagen o.l. Jeg vet nå at foreldrene mine ikke nødvendigvis var sykt glad for å være i samme rom hver gang, men alle gikk godt overens med hverandre og det var aldri noen dårlig stemning heldigvis

[AnonymBruker]

Mine barn har stort sett feiret julaften med meg og min familie, fordi de har ønsket det selv. Selvsagt var vi alle samlet med eks og nye kjærester i konfirmasjoner ol. Har et veldig dårlig forhold til min eks, men selvsagt var ikke dette noe jeg fokuserte på i konfirmasjonen.

Anonymous poster hash: 4f256...b8a

[Gjest SykkelJenny]

Jeg lurer egentlig på om det er så "flott" jeg da..

Det at mor og far er sammen på slike dager..

Skaper ikke dette bare unødvendige forventninger til barna.

Nærmest å skape håp om at de skal finne tilbake til hverandre?

Jeg tenker nesten at det er bedre at barna SKJØNNER at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og derfor også en grunn til at ting ikke feires sammen..?

 

For å si det slik:

Jeg har vært i et par konfirmasjoner, der jeg virkelig skulle ønske at de hadde hatt en hver..

Forferdelig trykkende stemning, taler med sarkasme og bitterhet, og en konfirmant som var meget ukomfortabel..

 

Hadde det ikke vært koseligere med et selskap uten underliggende konflikter som blir FRYKTELIG tydelige (For tro meg, ungene merker alt...). 

Nei, det var veldig splittet selskap..  To familier som ikke snakket sammen overhode..

 

Nei, jeg er nok mest tilhenger av at mor og far får være overfladisk hyggelige når de MÅ møtes, og utover det.. La det være..!

Da er det de voksne som må ta seg sammen. Hvis de holder sarkastiske konfirmasjonstaler til sine barn for å gi noen stikk til eksen så må man gå i seg selv og virkelig tenke gjennom hva man holder på med. 

 

Jeg og min mann var separerte noen år for lenge siden og da feiret vi alltid jul og fødselsdager sammen. Vi reiste også på ferier sammen - så det var kanskje litt spesielt for noen - for oss var det helt normalt og som vi ønsket å ha det. Det ble heller aldri noen skilsmisse hos oss - vi valgte å satse videre sammen på full tid igjen .. heldigvis. 

[Calleia]

Da er det de voksne som må ta seg sammen. Hvis de holder sarkastiske konfirmasjonstaler til sine barn for å gi noen stikk til eksen så må man gå i seg selv og virkelig tenke gjennom hva man holder på med. 

 

Jeg og min mann var separerte noen år for lenge siden og da feiret vi alltid jul og fødselsdager sammen. Vi reiste også på ferier sammen - så det var kanskje litt spesielt for noen - for oss var det helt normalt og som vi ønsket å ha det. Det ble heller aldri noen skilsmisse hos oss - vi valgte å satse videre sammen på full tid igjen .. heldigvis. 

 

Men siden dere ble sammen igjen, er dette en annen side, mener jeg. Da viste dere dere fra deres beste side begge to...

 

Det jeg mener er folk som faktisk krangler så busta fyker.... Og om de da IKKE klarer å holde seg for gode til å ødelegge slike store dager.. Da bør de heller ikke feire sammen..

Etter min mening!

[Gjest SykkelJenny]

Men siden dere ble sammen igjen, er dette en annen side, mener jeg. Da viste dere dere fra deres beste side begge to...

 

Det jeg mener er folk som faktisk krangler så busta fyker.... Og om de da IKKE klarer å holde seg for gode til å ødelegge slike store dager.. Da bør de heller ikke feire sammen..

Etter min mening!

Nei, det er sant. Hvis de ikke klarer å holde en normal tone seg imellom så bør de ikke feire sammen 

[peppermyntete]

Jeg er skilsmissebarn. Alt i regi av skolen kom alle som ville på, inkludert nye kjærester. Så var jeg hos mor og far enten juleaften eller nyttår annethvert år. Var aldri noen storfeiring med ekser og greier. Det hadde vært kleint!!

[AnonymBruker]

Vi har store barn, og har ikke feiret høytider sammen, min ekssamboer ønsker ikke noe samarbeid- ergo blir det rart å feire feks 18 års dagene til barna våre. Min samboer og jeg har derimot feiret hans barns 18 års dag, hatt juleselskap osv. Vi vet at hans barn setter stor pris på det, og at mine barn ønsker at far var litt mer rund i kantene...

Anonymous poster hash: c34c0...9f0

[AnonymBruker]

Vi feirer ikke noe sammen. Jeg ønsker ikke å ha hans kjæreste i mitt hjem, derfor dropper han meg og sønnen for henne. De feirer barnets bursdag når han er på samvær, da.

Anonymous poster hash: c0efe...81b

[AnonymBruker]

Vi feirer ikke noe sammen. Jeg ønsker ikke å ha hans kjæreste i mitt hjem, derfor dropper han meg og sønnen for henne. De feirer barnets bursdag når han er på samvær, da.

Anonymous poster hash: c0efe...81b

Forstår jeg godt! :-)

Foreldre som har avtalt delt bosted og 50/50 må samarbeide godt ellers kan de ikke ha denne ordningen.

Barnas far og jeg feirer høytider sammen med barna og vi reiser på ferie sammen :-) Vi er naboer og alle har det fint i familien.

Vi har begge vært single siden bruddet og begge har mer enn nok med vårt. Hvis det på et tidspunkt skulle komme inn en "fars kjæreste" så er det helt uaktuelt for min del å være tilstede. Mine foreldre har også nær kontakt med barnas far og vi har alle av og til middager sammen. Der ville absolutt ikke en ny kjæreste ha fått plass.

Konstruktiv og positiv hilsen gjest :-) :-) :-) :-)

Anonymous poster hash: c3967...213

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan fungere så lenge begge er enslige. Når en velger å få ny partner, velger h*n også bort å "leke familie" med eksen.

Anonymous poster hash: d0a02...7b6

[Gjest O.G.]

Jeg tror det kan fungere så lenge begge er enslige. Når en velger å få ny partner, velger h*n også bort å "leke familie" med eksen.

Anonymous poster hash: d0a02...7b6

 

Like greit egentlig. Det er jo bare tull.