Mor-datter relasjon i voksen alder

[lille_frosk]

Helt supert.

Vi er langtfra bestevenninner, fordi hun er moren min, og vi er enig om at enkelte ting kan jeg snakke med venninner om og ikke henne og visa versa.

Men hun er en klippe i livet mitt, og ettersom jeg har vokst opp liker jeg å tro at jeg er en berikelse og støtte også i hennes liv. Vi snakker om de fleste ting, og både når verden er på sitt lyseste og på sitt mørkeste er det moren min som er nr 2 å ringe til (etter mannen), noen ganger er hun nok også nr 1.

 

Vi møtes for sjelden, men snakkes ganske ofte.

Jeg kan signere denne! 

[AnonymBruker]

 

Ikke-eksisterende. Jeg så meg nødt til å kutte henne ut fra livet mitt, hun er alkoholiker og mentalt syk, men nekter behandling for noen av delene, og hun ødela meg psykisk til slutt. Nå har jeg fått mitt første barn, og jeg er trist over at barnet mitt ikke får en bestemor (mannen sin mor døde et par år før vi ble sammen), men det er også det eneste jeg er trist over. Livet mitt er utrolig mye bedre uten henne.

Anonymous poster hash: 39e70...e5a

 

Min mor er også mentalt syk, og nekter behandling. Jeg ønsker å kutte henne ut, og er på god vei til å gjøre det. Jeg kjenner også litt på den følelsen du nevner mht at barna ikke får en bestemor. Men hva sier man til barna? Hva sier du? 

Anonymous poster hash: 49e79...1a1

[AnonymBruker]

Dårlig og overfladisk relasjon.. Kan ikke prate om annet enn helt overfladiske ting som mat og klær.. Har alltid vært sånn, har alltid vært redd for henne

Anonymous poster hash: fc656...308

[AnonymBruker]

Vi prater vel om det aller meste, har mye kontakt. Reiser på ferier sammen. Ikke veldig mye sammen i hverdagen, da ringes vi.

Anonymous poster hash: b7ff1...eac

[AnonymBruker]

Dårlig og overfladisk relasjon.. Kan ikke prate om annet enn helt overfladiske ting som mat og klær.. Har alltid vært sånn, har alltid vært redd for henneAnonymous poster hash: fc656...308

Aldri prøvd å prate om dypere ting?

Anonymous poster hash: 6f452...214

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri følt meg bra nok. 

 

Vi er ofte sammen, men ikke så lenge av gangen.

 

Hun føler at forholdet er godt, og det er bra.

Høres kjent ut. Kan du utdype? Hvorfor har du aldri følt deg bra nok?

Anonymous poster hash: 6f452...214

[AnonymBruker]

Jeg og min mor er bestevenner. Vi bor dessverre 9-10 timer unna hverandre, men besøker hverandre ofte.

Vi ringes hver dag, og snakker om alt. Eneste "tabu" er sex, men det er ikke et tema jeg synes mor og datter nødvendigvis trenger å dele.

Anonymous poster hash: d6d58...b9c

[AnonymBruker]

Eneste "tabu" er sex, men det er ikke et tema jeg synes mor og datter nødvendigvis trenger å dele.

Anonymous poster hash: d6d58...b9c

Ehhh... Det tror jeg ikke du er alene om, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 576a6...f4e

[AnonymBruker]

Ehhh... Det tror jeg ikke du er alene om, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 576a6...f4e

Hehehe, ja, tror det er mange som helst vil slippe det temaet

Men en god venninne snakker med moren sin om alt fra dildoer til sexen hun(venninnen) har med ektemannen. Jeg har til og med vært vitne til at moren fortalte en historie om hennes seksuelle erfaringer med sin ektemann, venninnen min sin far. Jeg satt og svettet, og de snakket uten det minste tegn til flauhet. Veldig fint for de at de har det forholdet, men kunne aldri gjort det samme med min egen mor, selv om vi har et veldig nært vennskap.

Anonymous poster hash: d6d58...b9c

[Berit]

Høres kjent ut. Kan du utdype? Hvorfor har du aldri følt deg bra nok?

Anonymous poster hash: 6f452...214

Blant annet fordi hun kommer alltid med noe hun kunne tenke seg at jeg gjorde annerledes. Hvis jeg har laget noe/prestert noe, så kan hun si det er bra, men legger alltid til at jeg burde jo også gjort noe mer......eller gjort noe annerledes for at det skulle bli bedre. Somoftest tror hun at hun har løsninger, svar på noe som hadde gjort det enda bedre.

 

I oppveksten var dette veldig sårende og følte spesielt at jeg ikke var god nok i det hele tatt i forhold til andre. Men i ungdomsårene fikk jeg oftere og oftere erfare at mamma har sine psykiske problemer og sliter med mange ting, og jeg har måttet ordne mange ting egentlig. Dermed lærte vel det meg også at jeg var bra nok, selvom mamma ikke uttrykte det direkte. Hun har et stort behov for å være den beste, i hvert fall det at hun er veldig flink, snill og god. Nå lar jeg henne bare tro det og prøver selv å heve meg over det. Ikke ta det innover meg. Men noen ganger er det sårende for det. Men det nytter ikke å få henne til å forstå mine følelser, eller få henne til å forandre seg. Så jeg har det best med å bare la henne "vinne". Da føler jeg at det egentlig er jeg som "vinner". Det er ikke snakk om å vinne, men tror du forstår?

[AnonymBruker]

For meg forholdet til min mor oppsummeres som følger:

 

Hvorfor er det så lett å elske sin familie, men så vanskelig å like dem?

 

Jeg elsker min mor av hele mitt hjerte, men jeg misliker henne som person.

Anonymous poster hash: f6f13...b8e

[Rosaboble15]

Jeg har et veldig godt forhold til min mor. Hun er fantastisk, og hun forstår meg alltid. Hun er kanskje ikke enig i alle valg jeg tar, men hun forstår hvorfor jeg gjør dem.

Vi snakker sammen ofte, selv om det går litt i perioder. Vi møtes ca. en gang per uke

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig godt forhold til min mor. Hun er fantastisk, og hun forstår meg alltid. Hun er kanskje ikke enig i alle valg jeg tar, men hun forstår hvorfor jeg gjør dem.

Vi snakker sammen ofte, selv om det går litt i perioder. Vi møtes ca. en gang per uke

Akkurat det er viktig. Så heldig du er!

Det at en er enige om alt er ikke så viktig som det å bli forstått i de valg en tar.

Anonymous poster hash: 576a6...f4e

[-Missi-]

njæ på en måte bedre som voksen, vi snakker et par ganger i uka, men kan fort gå et par uker uten at vi snakker også. Møtes 1-2 ganger per år. Hun bor langt unna og oppveksten har satt sitt preg på relasjonen. Er glad i mamman min, i noen sider av henne.Alle mennesker har noen gode sider og prøver å tenke på dem.  Sier litt at jeg hadde som mål når jeg var lita at jeg aldri skulle bli som mamma... de negative sidene er veldig negative for å si det sånn        

 

Hun er en o.k mormor de gangene vi møtes, noen ganger ser jeg at hun anstrenger seg skikkelig for å være "normal" og gjøre de dagene vi har sammen fine, det gjør meg glad. Andre ganger har jeg mest lyst til å ta sønnen min og løpe min vei, som voksen har jeg lært meg noen tegn å se etter når det er på tide å være stille eller gå seg en tur så hun roer seg ned før hun "klikker". I år skal vi sees 2 ganger, sommer og jul, kan bli hyggelig, kan og bli grusomt. søstra mi med dame kommer og til jul så da er vi vertfall flere voksne til stede, det hjelper

[AnonymBruker]

Mamma har alltid og vil alltid være min stødige klippe. Jeg er 32 og vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten mamman min <3

Anonymous poster hash: 29916...6f0

[Gjest O.G.]

Jeg har et godt forhold til mora mi.

[AnonymBruker]

njæ på en måte bedre som voksen, vi snakker et par ganger i uka, men kan fort gå et par uker uten at vi snakker også. Møtes 1-2 ganger per år. Hun bor langt unna og oppveksten har satt sitt preg på relasjonen. Er glad i mamman min, i noen sider av henne.Alle mennesker har noen gode sider og prøver å tenke på dem.  Sier litt at jeg hadde som mål når jeg var lita at jeg aldri skulle bli som mamma... de negative sidene er veldig negative for å si det sånn        

 

Hun er en o.k mormor de gangene vi møtes, noen ganger ser jeg at hun anstrenger seg skikkelig for å være "normal" og gjøre de dagene vi har sammen fine, det gjør meg glad. Andre ganger har jeg mest lyst til å ta sønnen min og løpe min vei, som voksen har jeg lært meg noen tegn å se etter når det er på tide å være stille eller gå seg en tur så hun roer seg ned før hun "klikker". I år skal vi sees 2 ganger, sommer og jul, kan bli hyggelig, kan og bli grusomt. søstra mi med dame kommer og til jul så da er vi vertfall flere voksne til stede, det hjelper

Hvordan klikker hun?

Anonymous poster hash: 6f452...214

[-Missi-]

Hvordan klikker hun?

Anonymous poster hash: 6f452...214

 fysisk og/eller mentalt.

[Fandenivoldsk]

Har et veldig bra forhold til mamma. Hun kan gå meg på nervene i blandt og det er klart vi kan krangle, men hun støtter meg i alt, hjelper meg når jeg trenger det og vi kan prate og tulle om det meste. Hun har alltid gjort sitt beste for meg. Hadde ikke vært der jeg er i dag om det ikke var for mamma`n min

Endret 20. august 2015 av Fnisu

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig god relasjon til min mamma, hun var varm og full av omtanke. Savner henne uendelig!

Anonymous poster hash: 05099...925