Elsker man barnebarna like mye som sine egne barn?

[AnonymBruker]

Eller vil man alltid elske sine egne barn mest?

Anonymous poster hash: c92d9...a4b

[AnonymBruker]

Eller vil man alltid elske sine egne barn mest?

Anonymous poster hash: c92d9...a4b

Barnebarna elskes ofte mer.

Anonymous poster hash: b4d67...d0c

[Berit]

Barnebarna elskes ofte mer.

Anonymous poster hash: b4d67...d0c

Jeg synes også det virker sånn

[AnonymBruker]

Har en datter og to barnebarn. Må vel si at det eldste barnebarnet mitt har størst plass i hjertet mitt og som nr to kommer datteren min og det andre barnebarnet. Burde vel ikke si sånt, men det er det hjertet mitt sier. Mulig det kommer av at første barnebarn var mye hos meg tidlig da foreldrene pusset opp et hus. Nr to fikk jeg ikke låne før hun var over året. Synes jeg mistet en del av oppveksten til nr. to, så det er kanskje derfor det er sånn. 

Anonymous poster hash: bf587...244

[AnonymBruker]

Jeg kan si nesten 100% sikkert at både mamma og pappa er mer glad i datteren min enn meg

Anonymous poster hash: 425c1...f09

[Kattugla]

Jeg tror egentlig ikke det, men jeg tror kanskje at det kan virke/føles slik fordi det er snakk om barn og de fleste føler vel mer beskyttende over de. Pluss at med barnebarne er det ofte slik at man skummer fløten av toppen og får all kosen og ingen av de kjipe tingene.

[Gjest SykkelJenny]

Ja, jeg elsker barnebarna minst like mye som jeg elsker mine barn. Det føles ofte som jeg elsker barnebarna enda mer - men det tror jeg bunner i at jeg føler må beskytte dem siden de er så små ennå. 

 

Kjærlighet til barn og barnebarn kan ikke settes opp mot hverandre synes jeg. 

[solitary shell]

Vanskelig å sette dette opp mot hverandre...

Men jeg -tror- at man er mest glad i sine egne barn.

Men man får liksom et annet forhold til noen når de blir voksne, en når de er barn. Og barnebarn er jo ofte enda barn, og man er alltid veldig glad i barn i familien og får et annet forhold til dem en noen voksne i familien.

Grunnen til at jeg tror dette, er fordi jeg måler opp å miste et barn mot å miste et barnebarn. Jeg vet det høres helt absurd ut, og besteforeldre blir selvfølgelig helt knust, og får en ''dobbel sorg'' av å miste noen de er glade i, og at deres egne barn må få oppleve noe slikt. Men, det er nok foreldre som tar det alleraller hardest. Jeg vet at det kanskje høres ut som om en makaber måte å tenke på, men det var noe som satt spor i meg at ofte alle greier å gå videre bortsett fra foreldre som for alltid vil ''sitte litt fast''.

[Biloba]

Tror man elsker sine barn mer enn barnebarna. Så lenge barna er små elskes de jo på en spesiell måte pga sitt beskyttelsesbehov, barnslighet og sjarme, men når de vokser mer til virker det på meg som at forholdet til besteforeldre har til egne barn trer mer frem igjen.

[Gjest Runforit]

Vel, her ringer de nå kun for å spørre om hvordan mini har det... Såe

[AnonymBruker]

 

Eller vil man alltid elske sine egne barn mest?

Anonymous poster hash: c92d9...a4b

 

Jeg synes det virker rart hvis man elsker barnebarn mer enn egne barn. Egne barn har man tilbragt mye mer tid sammen med. Og man har elsket dem ubetinget fra de lå i magene våre.

Selv besteforeldre som har mye kontakt med barnebarna tilbringer jo ikke i nærheten av like mye tid som de har gjort med egne barn. De har i tillegg hatt forsørgerrollen, oppdrager rollen, omsorgsrollen i en helt annen grad med egne barn.

At man kan føle stor kjærlighet for barnebarn forstår jeg, og de er små, mens egne barn er voksne. Men egne barn, er og blir egne barn.

Anonymous poster hash: a764a...79e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke med min egen mor, tror hun elsker sin kjærste mest!

Når det kommer til farmoren til barnet mitt så vet jeg at barnet "mitt/vårt" trumfer alle hennes egne barn og andre barnebarna..! Det har hun sagt til sønnen sin et par ganger fordi hun blir så overveldet av kjærlighet og måtte dele det med noen.   De har det spesielle båndet fleste drømmer om

Anonymous poster hash: 182a8...a0b

[Gjest chiki]

Jeg vet ikke med min egen mor, tror hun elsker sin kjærste mest!Når det kommer til farmoren til barnet mitt så vet jeg at barnet "mitt/vårt" trumfer alle hennes egne barn og andre barnebarna..! Det har hun sagt til sønnen sin et par ganger fordi hun blir så overveldet av kjærlighet og måtte dele det med noen.   De har det spesielle båndet fleste drømmer om Anonymous poster hash: [acronym="Full hash:

182a8f09784a24fed742c5b73ade5a0b"] 182a8...a0b

Sann er det med moren og broren min med eldste datteren min. De har ett helt spesielt forhold til henne, blir ikke helt det samme med lillebroren hennes. Tror det er fordi de var mye mer med henne som baby. Men blir nok mer med sønnen min også, han er enda bare ett år.

Broren min har sagt at han trenger ikke egne barn for han har jo henne;) håper han ombestemmer seg etterhvert

[AnonymBruker]

Jeg elsker mine nieser veldig høyt, men det føles garantert som om mine foreldre elsker barnebarna mest. I iallefall min mor. Jeg har jo ikke barn selv og er fremdeles ganske ung og vil ha litt tid med henne jeg også, så jeg må innrømme at det føler ganske surt å bli dyttet til side for de små og min brors småbarnsfamilie. Jeg kan til tider bli ganske bitter selv om jeg ikke sier noe. 

Hvis mine foreldre viste noe som helst interesse for mitt liv så hadde det kanskje ikke føltes sånn.

 

 

Anonymous poster hash: aec21...ea8

[frk91]

Tror mange elsker barnebarna mer. Merker spesielt at pappa er mer glad i barnebarna sine enn meg og søsteren min. Trist å tenke på da han aldri har vært en tilstedeværende far for meg, utenom å nærmest kaste penger etter meg, men han har alltid hatt lyst på en sønn, så er nok derfor han liker barnebarna sine. 

[Gjest Chloe87]

Vel, her ringer de nå kun for å spørre om hvordan mini har det... Såe

Runforit!! Så bra du er tilbake! (PS: kanskje du kom tilbake for lenge siden, men jeg oppdaget det først nå )

[sonush]

Eller vil man alltid elske sine egne barn mest?

Anonymous poster hash: c92d9...a4b

Nei, man elsker ikke barnebarna LIKE mye som egne barn, man elsker de DOBBELT så mye som egne barn.

[AnonymBruker]

Nei, man elsker ikke barnebarna LIKE mye som egne barn, man elsker de DOBBELT så mye som egne barn.

Det synes jeg faktisk er litt trist... Det betyr jo at selv om man har kjent sine egne barn all den tiden, så er den likevel ikke så mye verdt når barnebarna kommer. Lett å erstatte med andre ord.

Anonymous poster hash: c92d9...a4b

[Gjest Runforit]

Det synes jeg faktisk er litt trist... Det betyr jo at selv om man har kjent sine egne barn all den tiden, så er den likevel ikke så mye verdt når barnebarna kommer. Lett å erstatte med andre ord.

Anonymous poster hash: c92d9...a4b

Det er en annen type kjærlighet. Før elsket jeg mannen min mer enn alt. Og jeg var hele verden hans.

Ærlig talt elsker vi sønnen vår høyere enn hverandre. Vi ville begge dødd for han.

At foreldre nå er mer opptatt av det første barnebarnet enn oss og kjærligheten de viser når de ser på han er helt ok for oss. De elsker ikke oss barna mindre enn før, men de elsker barnebarnet som vi gjør; en helt annen type kjærlighet enn vi har opplevd før. Det er noe magisk med barna til ditt eget barn.

[AnonymBruker]

Jeg tror moren min elsker barnet mitt mer enn meg. Men hun har selv et barn som fremdeles er veldig ungt, og hun elsker nok aller mest dette barnet.

Det synes jeg er helt greit og fint, og ikke noe jeg tenker over

Anonymous poster hash: 6a4ec...fdf