Hvordan fortelle samboers sønn at det er slutt?

[Gjest Vinglepetra]

Hei, jeg har er sammen med en som har en 8 år gammel sønn, jeg er veldig glad i samboers sønn og anser han som mitt barn, gutten er også veldig glad i meg, jeg er som mamma for han. Han har lite kontakt med sin egen mor, så jeg vet at jeg betyr mye for gutten. 

 

Nå har jeg innsett at dette forholdet ikke kommer til å fungere, jeg har tenkt mye og lenge på hvordan jeg skal gjøre det slutt. Det som plager meg mest er hvordan dette kommer til å påvirke samboers sønn. Han er som sagt veldig knyttet til meg og har det tøft grunnet mobbing på skolen. Har dere noen tips og råd til hvordan jeg skal ta dette opp? Jeg har enda ikke snakket med samboer om at jeg vil ut av forholdet. Føler meg veldig skyldig, og har egentlig holdt ut ganske lenge uten å ha følelser for samboer grunnet sønnen hans. Men nå vil jeg ut av dette forholdet, føler at det tærer på meg innvendig. 

 

Håper dere har noen gode råd. Vær så snil å ikke døm meg!

[Carrot]

Hva tenker du egentlig? at du skal ha kontakt med barnet etter bruddet eller at vi som svarer her på noen måte skal kunne lette samvittigheten din i fht bruddet og hvordan det vil påvirke barnet? 

 

Du kan selvsagt som mange andre bil i et forhold pga barnet, men da må det bli et bevisst valg du tar, et jeg forøvrig ikke er tilhenger av uansett hvem som tar det. Eller du kan snakke med gutten og forsikre han om at uansett hva fremtiden bringer av utfordringer vil du alltid være en han kan komme til - uansett! På tross av at faren sansynligvis ønsker deg langt unna sønnen etter ett brudd, hvis han ikke er en person som setter sønnens behov foran egne og ser at du er bra for gutten osv osv.. Komplisert situasjon vil det uansett være - det beste du kan gjøre er vel å snakke med samboeren din om hvorfor forholdet ikke lengre fungerer for deg og så ta det steg for steg derfra? 

Greia med mange kvinner er at de veldig ofte har tenkt seg ferdig med forholdet før de sier noe til partneren, på den måten er mannen uten sjans til å endre utfallet! Mens hvis menn gjør det samme er de drittsekker tvert..

[Gjest Balian de Ibelin]

Det er nå hans jobb og fortelle sin sønn at det er slutt.

 

Det er ikke noe du trenger å gjøre

[AnonymBruker]

Hva med å prøve parterapi først? Kanskje dere klarer å finne tilbake til det dere en gang hadde?

Anonymous poster hash: afa64...5a0

[xinnia]

De ter jo dette som er det verste med å innvolvere barn inn i nye parforhold- barna får en god kontakt med ny partner- også plutselig forsvinner de ut av livet igjen.

 

Selv om du sier til barnet at hei, du kan kontakte meg any time- så er det veldig sjelden at det skjer, for så finner du ny partner osv....

 

Du må jo bare fortelle det.

[AnonymBruker]

Det er nå hans jobb og fortelle sin sønn at det er slutt.

Det er ikke noe du trenger å gjøre

Ts bryr seg om gutten, virker ikke som hun ser på ham som en jobb. Dust

Anonymous poster hash: d55e2...e8a

[Gjest Balian de Ibelin]

Ts bryr seg om gutten, virker ikke som hun ser på ham som en jobb. Dust

Anonymous poster hash: d55e2...e8a

 

Nemen så søt du er.

 

 

Prøver du å fornærme meg der du sitter bak en skjerm ?

[AnonymBruker]

Nemen så søt du er.

Prøver du å fornærme meg der du sitter bak en skjerm ?

Nei, ble irritert for at du ikke kan se at gutten er en ts bryr seg om. Hun har nok ett litt bedre hjerte enn du har

Anonymous poster hash: d55e2...e8a

[AnonymBruker]

De ter jo dette som er det verste med å innvolvere barn inn i nye parforhold- barna får en god kontakt med ny partner- også plutselig forsvinner de ut av livet igjen.

 

Selv om du sier til barnet at hei, du kan kontakte meg any time- så er det veldig sjelden at det skjer, for så finner du ny partner osv....

 

Du må jo bare fortelle det.

 

Hva er poenget med å gi TS dårlig samvittighet for å i det hele tatt å ha involvert seg? Selv biologiske foreldre går fra hverandre, og ikke alle har stor kontakt med barna i etterkant.

Anonymous poster hash: 94220...6c6

[AnonymBruker]

Hva tenker du egentlig? at du skal ha kontakt med barnet etter bruddet eller at vi som svarer her på noen måte skal kunne lette samvittigheten din i fht bruddet og hvordan det vil påvirke barnet?

Du kan selvsagt som mange andre bil i et forhold pga barnet, men da må det bli et bevisst valg du tar, et jeg forøvrig ikke er tilhenger av uansett hvem som tar det. Eller du kan snakke med gutten og forsikre han om at uansett hva fremtiden bringer av utfordringer vil du alltid være en han kan komme til - uansett! På tross av at faren sansynligvis ønsker deg langt unna sønnen etter ett brudd, hvis han ikke er en person som setter sønnens behov foran egne og ser at du er bra for gutten osv osv.. Komplisert situasjon vil det uansett være - det beste du kan gjøre er vel å snakke med samboeren din om hvorfor forholdet ikke lengre fungerer for deg og så ta det steg for steg derfra?

Greia med mange kvinner er at de veldig ofte har tenkt seg ferdig med forholdet før de sier noe til partneren, på den måten er mannen uten sjans til å endre utfallet! Mens hvis menn gjør det samme er de drittsekker tvert..

Jeg vil gjerne ha kontakt med samboers sønn etter bruddet. Han betyr såpass mye for meg og jeg for han, at noe annet vil vi aldri greie å leve med. Men er usikker på hva samboer vil.

Jeg har pratet med samboer nå, og han ble veldig lei seg, noe jeg hadde regnet med. Vi har ikke snakket med samboers sønn enda, vi har bestemt oss for å gjøre det sammen. Gruer meg veldig til dette.

Anonymous poster hash: 21f3e...ac1

[Gjest Vinglepetra]

Jeg vil gjerne ha kontakt med samboers sønn etter bruddet. Han betyr såpass mye for meg og jeg for han, at noe annet vil vi aldri greie å leve med. Men er usikker på hva samboer vil.

Jeg har pratet med samboer nå, og han ble veldig lei seg, noe jeg hadde regnet med. Vi har ikke snakket med samboers sønn enda, vi har bestemt oss for å gjøre det sammen. Gruer meg veldig til dette.

Anonymous poster hash: 21f3e...ac1

Det er meg, ikke meningen å poste ab

[Gjest Vinglepetra]

De ter jo dette som er det verste med å innvolvere barn inn i nye parforhold- barna får en god kontakt med ny partner- også plutselig forsvinner de ut av livet igjen.

Selv om du sier til barnet at hei, du kan kontakte meg any time- så er det veldig sjelden at det skjer, for så finner du ny partner osv....

Du må jo bare fortelle det.

Nå ventet vi veldig lenge før vi involverte sønnen hans. Og jeg er klar over at det er ubehagelig for barn å oppleve brudd, dette er ikke en situasjon jeg ønsker å utsette barnet eller meg selv for. Men når forholdet virkelig ikke fungerer, hva gjør man da? Skal jeg bli værende og føle meg ulykkelig ? Eller avslutte dette og slippe å leve med klump i magen og dårlig samvittighet ovenfor samboer? Jeg synes samboer fortjener en som elsker han av hele sitt hjertet, jeg har ikke følelser for han lenger, derfor er det ikke riktig at jeg blir i forholdet.

[Gjest Vinglepetra]

Hva med å prøve parterapi først? Kanskje dere klarer å finne tilbake til det dere en gang hadde?

Anonymous poster hash: afa64...5a0

Jeg tviler på at parterpi vil hjelpe, jeg har ikke hatt følelser for samboer i lang tid. Og sommerferien var dråpen som fikk begeret til å renne over for min del. Jeg føler meg svært ulykkelig og nedbrutt, orker ikke mer nå. Føler at jeg har holdt ut veldig lenge allerede, har ikke mer å gå på nå.

[Carrot]

Det som ofte er når man går tom for følelser er at det skjer gradvis og over tid, og den som bryter er ofte gjennom en prosess på forhånd som tar tid - hvis man i starten av dette involverer partneren og søker løsninger kan man nok bygge nytt fundament og finne en fremtid - men når man venter til det er tomt er det ikke så lett å gå videre sammen mot noe annet. Det blir aldri det samme, fortiden får man liksom ikke tilbake følelsesmessig heller - så spørsmålet er mer om det er muligheter for en ny fremtid selv om det er tomt nå i så fall, og for de fleste vil desverre svaret være "nei - nå er det over" når dette skjer på en slik gradvis måte..

At du ser for deg å ha kontakt med sønnen er fint, men - hva når far får ny partner? Det kan etterhvert bli mange relasjoner å "holde styr på"
Jeg skjønner at du vil det beste og at dine intensjoner er gode - men om ikke du og far er partnere; for å dra det lengre da, skal fars nye partner ved et evt brudd også ha en slik rolle? Hvis den også knyttes til hverandre, hvor går grensen for hvem som er og ikke er omsorgspersoner for et barn?

 

Vanskelig sak egentlig å ta stilling til syns jeg da det er mange motstridende vurderinger å ta.
 

[AnonymBruker]

Det som ofte er når man går tom for følelser er at det skjer gradvis og over tid, og den som bryter er ofte gjennom en prosess på forhånd som tar tid - hvis man i starten av dette involverer partneren og søker løsninger kan man nok bygge nytt fundament og finne en fremtid - men når man venter til det er tomt er det ikke så lett å gå videre sammen mot noe annet. Det blir aldri det samme, fortiden får man liksom ikke tilbake følelsesmessig heller - så spørsmålet er mer om det er muligheter for en ny fremtid selv om det er tomt nå i så fall, og for de fleste vil desverre svaret være "nei - nå er det over" når dette skjer på en slik gradvis måte..

At du ser for deg å ha kontakt med sønnen er fint, men - hva når far får ny partner? Det kan etterhvert bli mange relasjoner å "holde styr på"

Jeg skjønner at du vil det beste og at dine intensjoner er gode - men om ikke du og far er partnere; for å dra det lengre da, skal fars nye partner ved et evt brudd også ha en slik rolle? Hvis den også knyttes til hverandre, hvor går grensen for hvem som er og ikke er omsorgspersoner for et barn?

Vanskelig sak egentlig å ta stilling til syns jeg da det er mange motstridende vurderinger å ta.

Dette var det samboer argumenterte med, han mente at det vil bli for mange å forholde seg til. Og at kontakten med meg vil forvirre sønnen hans. Fikk mer eller mindre beskjed om å holde meg unna ungen, etter brudd. Det var veldig vondt å få den beskjeden, spesielt fordi jeg har engasjert meg såpass mye i livet hans at jeg anser han som min egen.

Men jeg turte ikke å argumentere imot ettersom det tross alt er hans sønn, og som fars samboer har jeg få rettigheter. Det er veldig vondt, men jeg var tross alt forberedt på dette.

Jeg flytter tilbake til meg selv i løpet av denne uken. Det er veldig vondt å bli kastet ut av livet deres på den måten, men det er et valg jeg har tatt selv.

Anonymous poster hash: 21f3e...ac1

[Gjest Vinglepetra]

Dette var det samboer argumenterte med, han mente at det vil bli for mange å forholde seg til. Og at kontakten med meg vil forvirre sønnen hans. Fikk mer eller mindre beskjed om å holde meg unna ungen, etter brudd. Det var veldig vondt å få den beskjeden, spesielt fordi jeg har engasjert meg såpass mye i livet hans at jeg anser han som min egen.

Men jeg turte ikke å argumentere imot ettersom det tross alt er hans sønn, og som fars samboer har jeg få rettigheter. Det er veldig vondt, men jeg var tross alt forberedt på dette.

Jeg flytter tilbake til meg selv i løpet av denne uken. Det er veldig vondt å bli kastet ut av livet deres på den måten, men det er et valg jeg har tatt selv.

Anonymous poster hash: 21f3e...ac1

Det er meg over, trykket på anonym bruker ved en feil

[AnonymBruker]

Kommer til å gå seg til etterhvert! Er jo ikke akkurat slik at du må gjemme deg for gutten om dere treffes ute.

Anonymous poster hash: c6c2a...eb5

[Carrot]

Alderen på barnet spiller selvsagt en rolle her, hvis barnet er 14 vil de kunne velge mer selv enn om de er 5 for eksempel, og igjen - en tenåring vil bli mindre forvirret enn et lite barn osv. Men jeg tror nok jeg som samboeren din ville ha betenkeligheter med å la en eks ha et nært forhold til et stebarn, men på den andre siden... Jeg klarer ikke helt bli enig med meg selv er jeg redd.. Og jeg skjønner godt at det er sårt for deg å "miste" barnet når du ender forholdet..

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det er flott at du bryr deg om barnet, men det er samboeren din som må fortelle barnet først om at dere har slått opp (når det har skjedd), med mindre dere bestemmer dere for å fortelle om det sammen. Det er jo også en mulighet.