Kommer vi til å greie det? Lang post..

[AnonymBruker]

Okei, jeg trenger egentlig å lufte tankene mine nå, og skal prøve å gjøre hele historien kort: Jeg er per dags dato i et avstandsforhold med min kjære. Jeg er 17 år og går på VGS, han er 21, går på høgskole og jobber deltidsjobb noen dager i uka. Vi har vært sammen i to år.

Jeg bor hjemme, og har det forsåvidt ganske fint her, men har de siste årene (egentlig før vi ble sammen) følt at jeg har behov for å komme meg bort fra denne bittelille bygda jeg bor på. Tenker ikke på en to-ukers ferie, men bortbort. 

 

Inntekt: 

Deltidsjobb: 8000

Stipend: 3700

Mamma/pappa (i og med at jeg er under 18): 2000

 

 

Utgifter:

Bolig: 7000

Mat: 3000

Transport: 1000

Husholdsningsartikler: 500

Strøm: 600

Internett: 400

Diverse andre ting(eventuelt sparing): 1000

 

Rest: 200

 

Dette er jo veldig cirka, da, men så tenker jeg itillegg at de fleste boligene jeg har sett på, har hatt enten strøm eller internett inkludert i leien. I tillegg har kjæresten min foreldre som har en god økonomi, og jeg regner med at hvis det en måned skulle bli krise, vil de kunne steppe inn. Jeg vil jo selvfølgelig også prøve å få meg en jobb, men i og med at jeg er under 18, tror jeg det kan bli litt vanskelig. Kjæresten min bor forøvrig i bofellesskap nå. 

Men jeg skulle gjerne fått noen andres synspunkter. Føler meg litt lost for tiden og trenger virkelig en form for forandre, og dette er som sagt noe jeg har tenkt på lenge. Men hvordan ser budsjettet ut, egentlig? Er jeg helt håpløs?   

Anonymous poster hash: a30a9...aca

[AnonymBruker]

mobiltelefon, forsikkringer, frisør, tannlege....

Anonymous poster hash: 85f48...b5d

[AnonymBruker]

 

mobiltelefon, forsikkringer, frisør, tannlege....

Anonymous poster hash: 85f48...b5d

 

Min mor betaler mobiltelefonregningen min (199,-) og kjæresten min betaler sin selv (199,-). Har ingen forsikringer som vi betaler selv, i og med at kjæresten min har en eller annen tannsykdom(..?), betaler moren hans for tannlegeregning frem til han er ferdig med utdanningen. 

Anonymous poster hash: a30a9...aca

[AnonymBruker]

Glemte forøvrig å si at kjæresten min også har studielån å ta penger fra 

Anonymous poster hash: a30a9...aca

[snusmumriken]

Hva med når du fyller 18, får du fremdeles penger fra foreldre da? du bør nok uansett vurdere en deltidsjobb, mtp. det er en del andre utgifter du ikke har inkludertv(som er nevnt før meg) - å belage seg på hjelp fra foreldre og kjæreste er et dumt utgangspunkt, syns nå jeg

[AnonymBruker]

Foreldre har forsørgeransvar til man er ferdig med VGs!

Alt går hvis man vil, kutt de utgiftene dere ikke trenger.

Anonymous poster hash: 42b2d...331

[AnonymBruker]

Hva med når du fyller 18, får du fremdeles penger fra foreldre da? du bør nok uansett vurdere en deltidsjobb, mtp. det er en del andre utgifter du ikke har inkludertv(som er nevnt før meg) - å belage seg på hjelp fra foreldre og kjæreste er et dumt utgangspunkt, syns nå jeg

Når jeg fyller 18, vil barnebidraget som min far betaler, gå rett til meg, i tillegg til at moren min fremdeles har ansvaret for meg til jeg er ferdig på VGS. Når jeg er ferdig på VGS, er kjæresten min ferdig utdannet, (han har allerede fått jobbtilbud), i tillegg til at jeg vil kunne ta opp studielån. 

Anonymous poster hash: a30a9...aca

[AnonymBruker]

Foreldre har forsørgeransvar til man er ferdig med VGs!

Alt går hvis man vil, kutt de utgiftene dere ikke trenger.

Anonymous poster hash: 42b2d...331

Takk for et noenlunde positivt svar!  

Anonymous poster hash: a30a9...aca

[AnonymBruker]

Jobber ikke typen din?

Anonymous poster hash: 79c97...7b8

[AnonymBruker]

Min mor betaler mobiltelefonregningen min (199,-) og kjæresten min betaler sin selv (199,-). Har ingen forsikringer som vi betaler selv, i og med at kjæresten min har en eller annen tannsykdom(..?), betaler moren hans for tannlegeregning frem til han er ferdig med utdanningen.

Anonymous poster hash: a30a9...aca

Men dere trenger innboforsikring hva dere skal bo for dere selv, og reiseforsikring. Jeg syntes dere burde budsjettere med litt mer enn 1000 til diverse... Det dukker alltid opp noe når man bor alene. NRK lisens, en uventet høy strømregning, julegaver etc...

Anonymous poster hash: 85f48...b5d

[Travalo]

Jobber ikke typen din?

Anonymous poster hash: 79c97...7b8

Hun skriver jo at har jobber deltid

[AnonymBruker]

Hun skriver jo at har jobber deltid

Skal han betale for hennes leilighet?

Anonymous poster hash: 79c97...7b8

[Travalo]

Skal han betale for hennes leilighet?

Anonymous poster hash: 79c97...7b8

Det må du nesten spørre henne om. Hun får jo inn 5700, så er vel ett fett hvem sin inntekt som går til mat og hvem sin som går til leie

[AnonymBruker]

Bor du hjemme nå? Tenkte du å flytte sammen med typen?

 

Forstår ikke helt hva planen er utifra innlegget, annet enn planlagt budsjett...

Anonymous poster hash: ead3f...9f5

[AnonymBruker]

Bo hjemme til du er ferdig med VGS og konsentrer deg om skolen. Du må ut snart likevel, utsett det så lenge du kan, det er IKKE hyggelig å være fattig student. Kan du vente et år så gjør det.

Anonymous poster hash: 8d560...93b

[AnonymBruker]

Synes budsjettet og den økonomiske planen deres for framtiden ser bra ut jeg TS:)

Anonymous poster hash: 265d1...2d1

[AnonymBruker]

Det ser bra ut, men jeg er bekymret for at du ønsker å starte på i grunnen ganske kjedelige og veldig ansvarsfulle voksenlivet som samboer som 17-åring. Du kommer til å endre deg veldig mye de neste fem årene, og du mister mye av ungdomsfriheten med å etablere deg med samboer allerede nå. 

 

Jeg anbefaler alle å bo alene en periode, og ikke å flytte rett fra foreldrene og inn med partner. Det er så mye man skal lære, og man har så godt av å måtte stå på egne ben en stund for å lære seg selv å kjenne. Så jeg vil anbefale deg å heller finne deg en hybel/rom i bofellesskap. Voksenlivet, men alle dets sider kommer raskt nok allikevel.

Anonymous poster hash: ad912...c8e

[Pengebingen]

Som sagt over så går jo alt bare man vil. Blir det trangt må du bare jobber mer f.eks.

 

Men det er i hvertfall to ting som bekymrer meg, kanskje litt ut over det økonomiske. Det første er at det aldri er bra å ta valg for fremtiden basert på det man vil rømme fra. Jeg skulle mye heller sett at det sto at du ville flytte sammen med kjæresten din fordi du mener det er han du vil forbli sammen med, lenge. Så når argumentasjonen er at du vil bort fra bygda så blir jeg bekymret for at det kanskje ikke er rett grunnlag for å gjøre det du nå planlegger. 

 

Det andre er at du nå baserer mye av din økonomi på kjæresten din. Og du er bare 17 år. Jeg vet det ikke finnes logisk for deg akkurat nå at forhold kan ta slutt, men dessverre skjer det veldig ofte i deres alder. Sier ikke at det MÅ skje, bare at sannsynligheten er stor. Da er det dumt å ha basert deg på at hans familie har godt med penger. For din egen del bør du se din økonomi helt uavhengig av han og vite at du klarer deg selv om han forsvinner. For det skjer - hele tiden. Som kvinne er det spesielt viktig å ta vare på seg selv, og ikke så tidlig bli avhengig av en mann. For mannfolk kommer og går, tro meg, så de viktigste tingene i livet ditt (f.eks utdanning, økonomi og helse) bør du ikke gjøre avhengig av andre enn deg selv. Så er det fin bonus i perioder der du kan dele utgifter mer en kjæreste, men ikke krise hvis det tar slutt.

 

Du kommer uansett til å gjennomføre dette, fordi du er 17 år
Men husk å sørge for å alltid kunne klare deg selv, så vil det gå greit uansett hva som venter rundt neste sving

[AnonymBruker]

Som sagt over så går jo alt bare man vil. Blir det trangt må du bare jobber mer f.eks.

 

Men det er i hvertfall to ting som bekymrer meg, kanskje litt ut over det økonomiske. Det første er at det aldri er bra å ta valg for fremtiden basert på det man vil rømme fra. Jeg skulle mye heller sett at det sto at du ville flytte sammen med kjæresten din fordi du mener det er han du vil forbli sammen med, lenge. Så når argumentasjonen er at du vil bort fra bygda så blir jeg bekymret for at det kanskje ikke er rett grunnlag for å gjøre det du nå planlegger. 

 

Det andre er at du nå baserer mye av din økonomi på kjæresten din. Og du er bare 17 år. Jeg vet det ikke finnes logisk for deg akkurat nå at forhold kan ta slutt, men dessverre skjer det veldig ofte i deres alder. Sier ikke at det MÅ skje, bare at sannsynligheten er stor. Da er det dumt å ha basert deg på at hans familie har godt med penger. For din egen del bør du se din økonomi helt uavhengig av han og vite at du klarer deg selv om han forsvinner. For det skjer - hele tiden. Som kvinne er det spesielt viktig å ta vare på seg selv, og ikke så tidlig bli avhengig av en mann. For mannfolk kommer og går, tro meg, så de viktigste tingene i livet ditt (f.eks utdanning, økonomi og helse) bør du ikke gjøre avhengig av andre enn deg selv. Så er det fin bonus i perioder der du kan dele utgifter mer en kjæreste, men ikke krise hvis det tar slutt.

 

Du kommer uansett til å gjennomføre dette, fordi du er 17 år

Men husk å sørge for å alltid kunne klare deg selv, så vil det gå greit uansett hva som venter rundt neste sving

Åh, takk for en kjempefint svar! Ja, hvis jeg flytter, blir jeg å prøve å få meg jobb så fort som mulig (har to deltidsjobber her hjemme), sånn at både vår felles økonomi blir mer stabil, og min personlige blir mer uavhengig.

Jeg lar selvfølgelig ikke kjæresten min være min billett hjemmefra; jeg flytter jo fordi jeg vil være sammen med ham, og syns at avstandsforholdet til tider er slitsomt. I tillegg tar jeg meg relativt ofte fri fra skolen for å kunne møte ham, og alt i alt tror jeg hele hverdagen min hadde blitt lettere.

 

 

Anonymous poster hash: a30a9...aca

[AnonymBruker]

Du har fått en del gode råd, som jeg er enige i. Ellers er jeg ikke i tvil; bo hjemme til du er ferdig med vgs. Spar så mye penger du kan. Når du skal studere er det uansett en naturlig tid å flytte på seg.

Ikke flytt med typen, men inn i kollektiv. Dette er det mange årsaker til, blant annet som nevnt at dette forholdet etter all sannsynlighet ikke er livsvarig, men også det at du skal velge studiested helt uavhengig av ham og at du trenger denne tiden til å erfare 'voksenlivet' på eget ansvar. Så og si alle alle forhold man har når man er 17 er midlertidige, og avstand på toppen av det hele (attpåtil som motivasjon for å flytte sammen) gir ett ekstremt dårlig grunnlag. Dersom du fortsatt har en litt "tenåringstankegang" vil du nekte å ta til deg en del av dette - er du moden for alderen kan du se det store bildet. 

Normen er å bo i kollektiv når man begynner å studere, og du vil angre på å ikke ha hatt dette "studentlivet" senere, og heller ha levd med en (midlertidig) samboer.

Anonymous poster hash: ead3f...9f5