Kjekk mann på apoteket

[Cowboy Lotte]

Kjære kjekke muskuløse mann som solgte meg midler for irritabel tarm. Følte møtet vårt var helt spesielt, og selv om du aldri hadde møtt meg før, så følte jeg en dypere mening og sterke følelser i lufta... Kjente jeg fikk en varm følelse inni meg da du snakket med din mørke mandige stemme, den føltes naturlig og lite tilgjort, med en trygghet som kunne roet ned selv den gærneste kjerring... Kjente jeg fikk et stort dyrisk behov for å ha deg inni meg(i hjerte altså) Hvis Gud er nådig, så håper jeg han lar denne meldingen finne deg, og finne deg godt. Håper også du kontakter meg, slik at vi kan finne sammen. Jeg har besøkt apoteket flere ganger, men aldri sett deg igjen... så antar at du fikk sparken fordi sjefen er en sosialistisk ondskapsfull, sikkert sjalu type. Nå vet jeg at apoteket kanskje ikke er arena for romantiske sammenkomster, men velger likevel å søke etter deg her, da jeg er helt hodestups forelsket, klarer ikke tenke klart, kjenner meg helt vill og gal !!   

[Blomst92]

Hahhahhahhahaha sykkkkkkk

[AnonymBruker]

Du må nesten skrive hvilket apotek, hvilken dato du møtte han, og litt om hvordan denne mannen var da :-) Var han norsk for eksempel? :-) 

Anonymous poster hash: 3371a...f99

[Djungelvrål]

Av en eller annen grunn tviler jeg på at fascinasjonen er gjensidig. 

[AnonymBruker]

Følelsene er nok ikke gjensidige...

Anonymous poster hash: 41299...f81

[AnonymBruker]

 

Følelsene er nok ikke gjensidige...

Anonymous poster hash: 41299...f81

 

Var det derfor apotekmannen plutselig forsvant, mener du?

Anonymous poster hash: 86caf...149

[AnonymBruker]

Har du prøvd FODMAP?

Anonymous poster hash: 7ef2d...05c

[AnonymBruker]

Hvilke midler får du for irritabel tarm?

Anonymous poster hash: d3781...2ac

[Neket]

Hva har dette egentlig med forbruker og økonomi å gjøre? Fordi det var på apoteket?

[WallenStairs]

Har aldri sett en kjekk mann bak kassen på apoteket. Og det er merkelig nok helt sant.

Håper meldingen finner veien

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 96ab0...5b9

[AnonymBruker]

 Nå har jeg jaggu lest dette også....

Anonymous poster hash: 8b255...c09

[Gjest Dårris]

:hoho: :rofl:

[AnonymBruker]

Kjære kjekke muskuløse mann som solgte meg midler for irritabel tarm. Følte møtet vårt var helt spesielt, og selv om du aldri hadde møtt meg før, så følte jeg en dypere mening og sterke følelser i lufta... Kjente jeg fikk en varm følelse inni meg da du snakket med din mørke mandige stemme, den føltes naturlig og lite tilgjort, med en trygghet som kunne roet ned selv den gærneste kjerring... Kjente jeg fikk et stort dyrisk behov for å ha deg inni meg(i hjerte altså) Hvis Gud er nådig, så håper jeg han lar denne meldingen finne deg, og finne deg godt. Håper også du kontakter meg, slik at vi kan finne sammen. Jeg har besøkt apoteket flere ganger, men aldri sett deg igjen... så antar at du fikk sparken fordi sjefen er en sosialistisk ondskapsfull, sikkert sjalu type. Nå vet jeg at apoteket kanskje ikke er arena for romantiske sammenkomster, men velger likevel å søke etter deg her, da jeg er helt hodestups forelsket, klarer ikke tenke klart, kjenner meg helt vill og gal !!   

 

 Jeg lurer på hvordan dette gikk?

 Fant du din utkårede?

Anonymous poster hash: 8b255...c09

[Cowboy Lotte]

Jeg spurte sjefen på apoteket angående en mann som hadde solgt meg noe, prøvde å late som det var viktig å få tak i denne mannen, og klarte å lure meg til å få vite noen opplysninger... Han hadde kun jobbet som delvis sommervikar, og jobbet nå i et annet firma. Jeg fikk ikke hjemmeadressen, men klarte å skaffe adressen hvor han jobbet. Ringte så dette stedet som var et forsikringsselskap. Fikk tak i både navn og adresse, og tenkte at nå skulle jeg jammen slå til og besøke han!

 

Jeg ringte på døra hans i stor forventning, hadde med meg en bukket som gave. Mannen åpnet og spurte hvem jeg var. Forklarte hele situasjonen på biblioteket om at han hadde reddet livet mitt med de gode rådene hans. Til min store overraskelse kjente han meg ikke igjen, da han sa han hadde hatt så mange ulike kunder... Det gjorde da ingenting sa jeg, og gav han blomstene. Mannen så rart på meg, men takket og sa han måtte inn igjen. Jeg hadde ikke tenkt å gi meg, så spurte han rett ut hva jeg mente om han, hans kjekke muskuløse vesen og at jeg faktisk rett og slett var forelsket... Etter å ha hørt historien, sa mannen at han dessverre var opptatt. Jeg ble opprørt og sa at ingen kunne måle seg med meg, at han egentlig bare burde slå opp... Han ble fjern og irritert og ba meg vennligst gå hjem. Jeg nektet og ba på mine knær om en sjanse. Plutselig fikk han nok og begynte å skjelle meg ut, sa på en frekk måte at selv om han var singel, så var jeg noe av det siste han ville gå etter, ja kalte meg rett og slett overvektig og svært lite tiltrekkende. 

 

Jeg følte at hele verden min raste sammen og spurte om han i det minste var interessert i sex, men han slamret døren foran meg. Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg lenger, jeg brast ut i stor fortvilelse, klarte ikke slutte å gråte. Satt utenfor døren hans til en politidame kom og opplyste om en plagsom kvinne i nærheten... Ja, nei, svarte at henne hadde jeg ikke sett... Gikk dypt såret hjem igjen og så på en trist kjærlighetsdrama, mens jeg fikk i meg litt trøste-mat. Hvorfor må kjærligheten være så komplisert og vanskelig?? Føler virkelig jeg fortjener bedre enn dette. Hva er galt med menn nå til dags? Virker som uansett hvor hardt jeg prøver, så får jeg meg ikke kjæreste... Fy f... for en kjip og verden... 

Endret 23. august 2015 av Cowboy Lotte

[AnonymBruker]

Jeg spurte sjefen på apoteket angående en mann som hadde solgt meg noe, prøvde å late som det var viktig å få tak i denne mannen, og klarte å lure meg til å få vite noen opplysninger... Han hadde kun jobbet som delvis sommervikar, og jobbet nå i et annet firma. Jeg fikk ikke adressen, men klarte å skaffe adressen hvor han jobbet. Ringte så dette stedet som var et forsikringsselskap. Fikk tak i både navn og adresse, og tenkte at nå skulle jeg jammen slå til og besøke han!

 

Jeg ringte på døra hans i stor forventning, hadde med meg en bukket som gave. Mannen åpnet og spurte hvem jeg var. Forklarte hele situasjonen på biblioteket om at han hadde reddet livet mitt med de gode rådene hans. Til min store overraskelse kjente han meg ikke igjen, da han sa han hadde hatt så mange ulike kunder... Det gjorde da ingenting sa jeg, og gav han blomstene. Mannen så rart på meg, men takket og sa han måtte inn igjen. Jeg hadde ikke tenkt å gi meg, så spurte han rett ut hva jeg mente om han, hans kjekke muskuløse vesen og at jeg faktisk rett og slett var forelsket... Etter å ha hørt historien, sa mannen at han dessverre var opptatt. Jeg ble opprørt og sa at ingen kunne måle seg med meg, at han egentlig bare burde slå opp... Han ble fjern og irritert og ba meg vennligst gå hjem. Jeg nektet og ba på mine knær om en sjanse. Plutselig fikk han nok og begynte å skjelle meg ut, sa på en frekk måte at selv om han var singel, så var jeg noe av det siste han ville gå etter, ja kalte meg rett og slett overvektig og svært lite tiltrekkende. 

 

Jeg følte at hele verden min raste sammen og spurte om han i det minste var interessert i sex, men han slamret døren foran meg. Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg lenger, jeg brast ut i stor fortvilelse, klarte ikke slutte å gråte. Satt utenfor døren hans til en politidame kom og opplyste om en plagsom kvinne i nærheten... Ja, nei, svarte at henne hadde jeg ikke sett... Gikk dypt såret hjem igjen og så på en trist kjærlighetsdrama, mens jeg fikk i meg litt trøste-mat. Hvorfor må kjærligheten være så komplisert og vanskelig?? Føler virkelig jeg fortjener bedre enn dette. Hva er galt med menn nå til dags? Virker som uansett hvor hardt jeg prøver, så får jeg meg ikke kjæreste... Fy f... for en kjip og verden... 

 

Skjønner ikke denne historien.

Du sier du er overvektig og ufør grunnet dette, trenger hjelp for å komme deg ut, men her er du oppsøker folk på EGENHÅND og til og med er på dine KNÆR og bønnfaller?

 

Er det sykdommen og overvekten som er oppspinn eller denne historien?

Anonymous poster hash: 42696...ad8

[Cowboy Lotte]

 

Skjønner ikke denne historien.

Du sier du er overvektig og ufør grunnet dette, trenger hjelp for å komme deg ut, men her er du oppsøker folk på EGENHÅND og til og med er på dine KNÆR og bønnfaller?

 

Er det sykdommen og overvekten som er oppspinn eller denne historien?

Anonymous poster hash: 42696...ad8

 

 

Jeg klarer å komme meg litt ut, men må ofte bruke scooter. Jeg er ikke ufør, går på aap, målet er selvsagt å bli frisk. Vel, jeg trenger en kjæreste, men menn er så kresne nå til dags føler jeg...

[Anglofil]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og persondebatt.

Yvonne (mod)

[Gjest Husmusa70]

Så irritabel tarm mener du er en ekte sykdom da eller? Merkelig at du da også har startet denne tråden: 

 

[Pal Fungi]

Hvilket apotek var dette?