Adoptere stebarn?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en mann på 29 som har en to år gammel sønn med kjæresten min. Fra før av har hun en seks år gammel sønn fra et tidligere forhold. For et halvt år siden døde faren til stebarnet mitt. Frem til da hadde han sporadisk kontakt med sønnen sin, og jeg vet at de var veldig glade i hverandre.

 

Når det er sagt så er det nok jeg som har vært primær "farsfigur" ovenfor dette barnet. Far har hatt samvær, men ikke fast, og de siste årene aldri alene da faren slet med misbruk av narkotika.

 

Jeg og kjæresten min har snakket litt om at det kanskje hadde vært fint hvis jeg adopterte sønnen hennes. Vi har snakket mye om vår families fremtid og våre felles mål, og vi føler at disse kanskje er enklere hvis jeg har juridisk ansvar for begge barna (sammen med henne). Samtidig så vil vi ikke "ta i fra" dette barnet sin identitet. Han husker jo faren veldig godt, og han vet jo at jeg ikke er biologisk far, selv om han kaller meg for pappa og har gjort det i mange år (altså, han har kalt både meg og biologisk far for pappa).

 

Vet ikke helt hva poenget med tråden er, men vi ønsker å få litt innspill på hva som er best for vår familie.

 

Ting som vi har lyst til å vektlegge:

- At begge barna vokser opp som søsken, altså at både mor og jeg kan være like involvert i både byråkratiske ting i tillegg til kjærlighet og veiledning i hverdagen.

- Å sikre at begge barna stiller likt når det kommer til arv og liknende.

- Å respektere identiteten til det eldste barnet. Alså ikke prøve å frata han minnet om biologisk far, men samtidig ivareta at han føler seg som en del av familien.

 

Vi tror det er lurt å ikke vente for lenge med dette. Jeg ønsker ikke at mitt yngste barn skal føle at ting plutselig forandrer seg, dersom vi venter til guttene er i tenårene. Samtidig så er det litt vanskelig å be om samtykke fra den eldste sønnen når han egentlig ikke vet hva adopsjon er. Vi har valgt å ikke snakke med han om det før vi bestemmer oss for hva som er best for familien i fellesskap. Vil ikke at han skal bli skuffet over evt. utfall.

Anonymous poster hash: 8b834...290

[AnonymBruker]

 

Hei, jeg er en mann på 29 som har en to år gammel sønn med kjæresten min. Fra før av har hun en seks år gammel sønn fra et tidligere forhold. For et halvt år siden døde faren til stebarnet mitt. Frem til da hadde han sporadisk kontakt med sønnen sin, og jeg vet at de var veldig glade i hverandre.

 

Når det er sagt så er det nok jeg som har vært primær "farsfigur" ovenfor dette barnet. Far har hatt samvær, men ikke fast, og de siste årene aldri alene da faren slet med misbruk av narkotika.

 

Jeg og kjæresten min har snakket litt om at det kanskje hadde vært fint hvis jeg adopterte sønnen hennes. Vi har snakket mye om vår families fremtid og våre felles mål, og vi føler at disse kanskje er enklere hvis jeg har juridisk ansvar for begge barna (sammen med henne). Samtidig så vil vi ikke "ta i fra" dette barnet sin identitet. Han husker jo faren veldig godt, og han vet jo at jeg ikke er biologisk far, selv om han kaller meg for pappa og har gjort det i mange år (altså, han har kalt både meg og biologisk far for pappa).

 

Vet ikke helt hva poenget med tråden er, men vi ønsker å få litt innspill på hva som er best for vår familie.

 

Ting som vi har lyst til å vektlegge:

- At begge barna vokser opp som søsken, altså at både mor og jeg kan være like involvert i både byråkratiske ting i tillegg til kjærlighet og veiledning i hverdagen.

- Å sikre at begge barna stiller likt når det kommer til arv og liknende.

- Å respektere identiteten til det eldste barnet. Alså ikke prøve å frata han minnet om biologisk far, men samtidig ivareta at han føler seg som en del av familien.

 

Vi tror det er lurt å ikke vente for lenge med dette. Jeg ønsker ikke at mitt yngste barn skal føle at ting plutselig forandrer seg, dersom vi venter til guttene er i tenårene. Samtidig så er det litt vanskelig å be om samtykke fra den eldste sønnen når han egentlig ikke vet hva adopsjon er. Vi har valgt å ikke snakke med han om det før vi bestemmer oss for hva som er best for familien i fellesskap. Vil ikke at han skal bli skuffet over evt. utfall.

Anonymous poster hash: 8b834...290

 

Min mann adopterte min sønn da han var gammel nok til å samtykke og forstå hva han sa ja til. Sønnen min ble kjempeglad og valgte samtidig å ta min manns navn - selvom jeg som hans mor ikke hadde gjort det. 

Anonymous poster hash: 8280b...378

[AnonymBruker]

Spørsmålet har du reflektert over, grundig, virker det som?

Gutten er uten en far i jurdisk forstand, fordi biofar er død.

Det blir ikke tatt fra barnet noe ved å stebarnadoptere barnet, barnet blir "beriket" med en pappa som er opptatt av å ville barnet vel.

Synes barnet skal få vite om dette ønsket og uttale seg om det synes det er greit, før prosessen blir satt i gang. Kanskje sammen med andre voksne f.eks. Familievernkontor eller andre.

tanken er god, handlingen vil være god, er barnet ikke motstander av dette, så ser jeg bare positivt på stebarnsadopsjon her.

Anonymous poster hash: 75735...9ba

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres bra ut jeg.At du vil ta på deg ansvaret og ikke minst at sønnen får samme navn.Betyr mye for unger det ,å ha samhørighet og samme navn som alle andre i familien.

Jeg er selv adoptert fra fødsel av,klarer fint å skille mellom mamma og pappa og bio-foreldre.

Guttens far blir jo ikke mindre borte ved at du adopterer.Fint å ta frem bilder og snakke om pappaen som nå er borte. Inkludere han i familien selv om han ikke lengre er der.Så gutten kan føle seg trygg på at "nye " pappa ikke blir støtt og lei seg ,om gutten tar opp noe med bio-far.

Anonymous poster hash: 111f7...4cc

[GammelKaktus]

Synes det høres ut som en god ide når ting er som de er

[Florence]

Enig med de over her. Tror det er viktig å være åpen om det med barnet og snakke om muligheten i noen år framover nå før dere gjør det offisielt. Og som noen andre sa, la den avdøde faren være en del av livet med bilder og samtaler, her kan vel mor bidra mer enn deg om tiden før dere møttes. Lykke til videre

[Gjest SykkelJenny]

Nå vet ikke jeg hvordan familien til barnets biologiske far har kontakt med barnet - men man skal være klar over at ved en stebarnadopsjon så brytes alle juridiske bånd til biologisk far og hans familie. Tenker da blant annet på eventuell fremtidig arv ol. 

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill. Hører gjerne fra flere om det er ting vi ikke har tenkt på o.l. Fint å ha så mye info som mulig før vi eventuelt går videre med dette. Hører gjerne fra folk med erfaringer fra selve prosessen også. Vi har lest oss opp på Buf-etat, og skal selvfølgelig gjøre mer research, men er fint å få høre fra noen som har vært i situasjonen også.

 

 

 

Nå vet ikke jeg hvordan familien til barnets biologiske far har kontakt med barnet - men man skal være klar over at ved en stebarnadopsjon så brytes alle juridiske bånd til biologisk far og hans familie. Tenker da blant annet på eventuell fremtidig arv ol. 

 

Det er sant! Barnet har lite biologisk familie da biologisk far hadde null kontakt med sin far og et noe ustabilt forhold med sin mor. Kjæresten min har knapt møtt moren, og sønnen ikke i det hele tatt. Vi har prøvd å være litt frempå å tilby kontakt, men det har vært vanskelig å få til. Hun bor pr. nå i utlandet med en annen mann som hun har barn med. Hun kom ikke i sin sønns begravelse. Jeg tror ikke at det er noe å hente fra henne økonomisk, og jeg tror heller ikke at hun kommer til å være mer tilstede senere uavhengig av adopsjon eller ikke. Men det er selvfølgelig ikke lett å bare avskrive henne heller. Ønsker ikke at barnet skal sitte igjen med inntrykk av at vi har prøvd å frata han kontakt med henne.

TS

Anonymous poster hash: 8b834...290

[AnonymBruker]

Høres fint ut,men vær obs på den andre biologiske fam.

Ta kontakt via brev, og spør om de er intr I kontakt osv.

Hva sier din fam? Om du går bort så er dette barnet arving til dine foreldre. Hva sier dine søsken?

Det involverer ikke bare dere,men også din fam.

Har dine søsken og foreldre vært mot han som ditt biobarn?

Anonymous poster hash: 7dab0...4c1

[AnonymBruker]

Høres fint ut,men vær obs på den andre biologiske fam.

Ta kontakt via brev, og spør om de er intr I kontakt osv.

Hva sier din fam? Om du går bort så er dette barnet arving til dine foreldre. Hva sier dine søsken?

Det involverer ikke bare dere,men også din fam.

Har dine søsken og foreldre vært mot han som ditt biobarn?

Anonymous poster hash: 7dab0...4c1

Hele min familie er glad i barnet og har oppført seg som besteforeldre/tanter osv. siden dag én. De har ingen problemer med adopsjon.

 

Jeg skal snakke med kjæresten min om hva vi evt. gjør med resterende av biologisk familie. Litt vanskelig fordi ingen av oss kjenner dem. Vi har lyst til å trå litt varsomt for å ikke støte noen. Ikke at jeg tror at de er interessert i juridisk slektsskap i utgangspunktet da de ikke har vist noe interesse, men det er en litt spesiell familie, og vi ønsker ikke å skape en konflikt.

Anonymous poster hash: 8b834...290

[minister-mio]

Det høres ut som en god idé, den biologiske faren kan dere jo hjelpe gutten å minnes ved å se på bilder etc. Selvom du nå er juridisk sett faren (dersom du adopterer)

[Carrot]

Jeg ser noen nevner arv, er det egentlg et tema så sant det ikke er en formuende familie? 

 

Syns TS virker reflektert og ut fra dette ville jeg sagt at det bare var å kjøre på.

[AnonymBruker]

Høres fint ut,men vær obs på den andre biologiske fam.

Ta kontakt via brev, og spør om de er intr I kontakt osv.

Hva sier din fam? Om du går bort så er dette barnet arving til dine foreldre. Hva sier dine søsken?

Det involverer ikke bare dere,men også din fam.

Har dine søsken og foreldre vært mot han som ditt biobarn?Anonymous poster hash: 7dab0...4c1

For søsknene til TS har jo ikke dette noe å si, da han allerede har et barn som vil være arving dersom han går bort. Den eneste forskjellen blir da at TS sin del av arven blir delt mellom barna, i stedet for å tilfalle kun TS sin biologiske sønn.

Jeg syntes adopsjon høres ut som en fin tanke.

Anonymous poster hash: c88f4...313

[Gjest AryaKillie]

Far til mitt eldste barn er død og jeg har ny mann med nytt barn(samboere i 6 år). Barnet kaller han for pappa og han ser på barnet som sitt eget. Jeg vil derimot ikke gå med på noen adopsjon da barnet har god kontakt med biofars familie og jeg vil ikke la barnet "miste" sin identitet.

Jeg vil heller ikke la barnet gå glipp av arv og penger som mottas til barnet mndlig.

Dersom barnet selv ønsker å bli adoptert når det er større/vet mer så vil jeg kunne vurdere det.

[AnonymBruker]

Far til mitt eldste barn er død og jeg har ny mann med nytt barn(samboere i 6 år). Barnet kaller han for pappa og han ser på barnet som sitt eget. Jeg vil derimot ikke gå med på noen adopsjon da barnet har god kontakt med biofars familie og jeg vil ikke la barnet "miste" sin identitet.

Jeg vil heller ikke la barnet gå glipp av arv og penger som mottas til barnet mndlig.

Dersom barnet selv ønsker å bli adoptert når det er større/vet mer så vil jeg kunne vurdere det.

Skjønner. Akkurat det med identitet er en merkelig greie. Akkurat nå, så tror jeg nok at barnet identifiserer seg som min sønn på lik linje med mitt andre barn.

 

Men hva han kommer til å tenke når han blir eldre er det jo ikke godt å vite. Det kan jo hende at han etterhvert blir mer interessert i biologisk familie på farssiden, særlig fordi han aldri har hatt kontakt med de. Det er nok ganske naturlig å være nysgjerrig på biologisk opphav uavhengig av om man trives godt i sin familie eller ikke.

 

Når det kommer til penger og økonomi, så er jeg ganske sikker på at gutten tjener på å bli adoptert. Det økonomiske skal jo kanskje ikke være hovedgrunnen til en adopsjon, men jeg ønsker at begge barna skal stille likt dersom noe skjer med meg/kjæresten min. Vi har heller ikke lyst til å risikere at familien splittes dersom noe skulle skje med henne.

 

Takker for alle innspill, hører gjerne fra flere. Første skritt er planlegging av giftemål, og deretter får vi se hvordan vi går frem videre. Etter å ha lest litt rundt, så forstår jeg at det er lettere å få gjennomslag på prosessen jo eldre barnet er, så det er mulig at vi venter 1-2 år før vi starter. Da vil vi jo også ha vært gift en stund (selv om vi har bodd sammen i mange år, så har jeg forstått det slik at det fra offisielt hold betraktest som mer stabilt dersom man har vært gift en stund).

 

TS

Anonymous poster hash: 8b834...290

[Gjest SykkelJenny]

 

Skjønner. Akkurat det med identitet er en merkelig greie. Akkurat nå, så tror jeg nok at barnet identifiserer seg som min sønn på lik linje med mitt andre barn.

 

Men hva han kommer til å tenke når han blir eldre er det jo ikke godt å vite. Det kan jo hende at han etterhvert blir mer interessert i biologisk familie på farssiden, særlig fordi han aldri har hatt kontakt med de. Det er nok ganske naturlig å være nysgjerrig på biologisk opphav uavhengig av om man trives godt i sin familie eller ikke.

 

Når det kommer til penger og økonomi, så er jeg ganske sikker på at gutten tjener på å bli adoptert. Det økonomiske skal jo kanskje ikke være hovedgrunnen til en adopsjon, men jeg ønsker at begge barna skal stille likt dersom noe skjer med meg/kjæresten min. Vi har heller ikke lyst til å risikere at familien splittes dersom noe skulle skje med henne.

 

Takker for alle innspill, hører gjerne fra flere. Første skritt er planlegging av giftemål, og deretter får vi se hvordan vi går frem videre. Etter å ha lest litt rundt, så forstår jeg at det er lettere å få gjennomslag på prosessen jo eldre barnet er, så det er mulig at vi venter 1-2 år før vi starter. Da vil vi jo også ha vært gift en stund (selv om vi har bodd sammen i mange år, så har jeg forstått det slik at det fra offisielt hold betraktest som mer stabilt dersom man har vært gift en stund).

 

TS

Anonymous poster hash: 8b834...290

 

Du trenger ikke adoptere ham for å gi ham arverett etter deg - dette kan ordnes med et testamente. Dersom noe skulle skje før du eventuelt adopterer ham.

[Ulven]

Barnet vil miste retten til barnepensjon ved adopsjon. Dette utgjør en større sum fram til barnet blir voksen. Les også litt inne på lånekassen om adopsjonen kan medføre at barnet mister stipend.

Adopsjon er et flott tiltak, men kikk litt på det økonomiske først slik at alle tall er på bordet. Som SykkelJenny skriver, kan dere sikre barnet arverett ved testament.