Er vi for "snille" med barn og unge?

[AnonymBruker]

En påstand jeg har møtt et par ganger i det siste er at vi er for "snille" med barn og unge mtp å få fram viktigheten av å jobbe med utdanning. Et par eksempler som har vært nevnt er at barn som ikke har knekt lesekoden relativt tidlig i grunnskoleløpet aldri vil bli funksjonelle lesere. Eller at de som går ut med 3 eller lavere i snitt fra grunnskolen har mindre enn 20% sjanse for å fullføre VGS. Og i det lange løp vet vi også at utdanning påvirker alt fra levealder, til livskvalitet og inntekt.

Hva synes du? Kommuniserer vi alvoret godt nok til barn og unge? Eller er vi for opptatt av å skjerme dem fra realitetene i frykt for at noen kan bli lei seg, og fortelle dem at alle kan bli det de vil?

Anonymous poster hash: ba5e7...1da

[AnonymBruker]

Tror det er helt andre ting som gjør at barna ofte sliter på skolen. Har ingenting med snillhet å gjøre, foreldre SKAL være snille de... da blir også barna mer empatiske, fornuftige og kloke.

Anonymous poster hash: f7523...f1c

[AnonymBruker]

Jeg tror heller vi er for dårlige på å lære barna å takle kjipe følelser når de først opplever dem. Vel, foreldre flest er selv dårlige på å takle følelser.

Anonymous poster hash: 4c309...836

[Summers]

Er vel ingen tvil om at mange foreldre feiler, barn som sliter med skole, få venner, depresjoner, overvekt,osv. 

Endret 15. august 2015 av Summers

[AnonymBruker]

 Og i det lange løp vet vi også at utdanning påvirker alt fra levealder, til livskvalitet og inntekt.

 

Handler vel mer om at det ikke finnes nok arbeidsplasser til folk.

 

Men ja jeg synes foreldre er for snille med barna enkelte ganger. En kompis av meg hadde faktisk fått en jobb, men så fikk han en telefon fra sjefen at han ikke få jobben alikevel, fordi sønnen hans kom plutselig hjem og trengte en jobb... jeg er lei av familier som kun ansetter sine egne, kan de ikke lære barna sine å finne en jobb selv uten foreldrenes hjelp?

Anonymous poster hash: ba094...871