Ikke invitert

[Berit]

 Å gratulere i en slik situasjon ville vært toppen av falskhet.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

Forstår at du tenker det som din oppfatning er.

 

Men utifra meg hadde det ikke vært falskhet. Jeg hadde tenkt at hun hadde sine grunner til hvorfor hun ikke ville ha kontakt mer. Hadde ment at det var dårlig gjort å ikke svare på meldinger eller invitasjoner, men hun om det. Hadde ønsket henne det beste for det, selvsagt.

[Biloba]

Mennesker som behandler meg som dritt vil jeg ikke ha som venn nei. Å gratulere i en slik situasjon ville vært toppen av falskhet.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

Kanskje derfor du har blitt skjøvet bort, at hun vet at du er så uenig i hennes avgjørelse om giftermål? Det er jo ikke så naturlig å feire et ekteskap man mener aldri burde blitt inngått. Hennes mann er kanskje også innforstått med at du vet mye, og oppfordrer henne til å holde seg unna deg. Synd, men det er ikke så mye du får gjort nå. Hun tror sikkert at bryllupet er til det beste, og må evt slite seg ut før hun lærer...

[AnonymBruker]

Dette er sikkert blitt nevnt allerede men jeg vil bare skrive det første som fallt meg inn. Det at hun hadde brukket nesen.. det tror jeg rett å slett var samboeren hennes som gjorde, det må ha vært bråk der, at mannen syntes hun tilbrakte for mye tid med deg. Mannen må være psykopat og kontrollfrik, og har nok bestemt seg for hvem hun kan tilbringe tid med å ikke. For er sikker på at hun vil ha kontakt med deg, men på grunn av mannens jerngrep, så styrer han muligens meldingene hennes å alt... veldig trist, du burde møte henne i virkeligheten å konfrontert henne, rett ut hva som skjer! Men om tilfellet skulle være ta hun ditchet deg på eget iniativ, det er jo virkelig slemt

Anonymous poster hash: 9f866...48d

[Gjest O.G.]

Den her venninnen og hennes mannfolktrøbbel er ikke lenger TS's problem, jeg synes TS skal bare være glad til. 

[Ava Mae]

Jeg tror ikke dette har noe som helst med hverken deg eller mannen hennes å gjøre, altså som i at det er han som har bedt henne holde seg unna. Jeg tror hun unngår deg fordi du vet for mye og ved å fortsette vennskapet meg deg må hun også kunne stå for og rasjonalisere det valget hun har tatt ved å gifte seg med noen som behandler henne så dårlig. Jeg tror hun innerst inne vet og skjønner at dette giftemålet er noe som ikke burde finne sted og sannsynligheten er stor for at hun er livredd for å høre akkurat det hun innerst inne selv vet fra noen andre. Da er det plutselig ikke like enkelt å skulle forsvare det valget hun har tatt... 

[Gjest O.G.]

Jeg tror ikke dette har noe som helst med hverken deg eller mannen hennes å gjøre, altså som i at det er han som har bedt henne holde seg unna. Jeg tror hun unngår deg fordi du vet for mye og ved å fortsette vennskapet meg deg må hun også kunne stå for og rasjonalisere det valget hun har tatt ved å gifte seg med noen som behandler henne så dårlig. Jeg tror hun innerst inne vet og skjønner at dette giftemålet er noe som ikke burde finne sted og sannsynligheten er stor for at hun er livredd for å høre akkurat det hun innerst inne selv vet fra noen andre. Da er det plutselig ikke like enkelt å skulle forsvare det valget hun har tatt... 

 

Høres sannsynlig ut.

[Gjest Blomsterert]

Dette er veldig vanskelig å skrive om. Vet ikke hvor jeg skal begynne egentlig.

Jeg og bruden møtte hverandre da vi gikk gravide via svangerskapskurs for alenemødre. Vi fikk fort kontakt da vi bodde i samme nabolag. Hun hadde en datter fra før, og bodde sammen med barnefar (forholdet var ikke bra. Han var frekk, voldelig i form av at han holdt hardt i henne og dyttet henne, og dårlig far for barnet. Politiet hadde også blitt koblet inn et par ganger da hans aggresjon hadde skremt venninna mi, og hun var redd for at han skulle drepe henne).

Da vi fikk barna tilbrakte vi mye tid sammen. Turer med vogn, besøk hos hverandre og etterhvert ble det noen vinkvelder og turer på byen. Hadde også en weekend i London for ett år siden. Vi hadde et godt vennskap, og hun fortalte meg at hun var så glad for at hun hadde møtt meg.

Forholdet til hennes samboer var preget av mange dårlige perioder. Hun dro på byen med mål om å være utro. Dagen derpå tok hun og barna inn hos meg fordi helvete brøt løs.

Men samboeren tilga henne. Allikevel var forholdet dårlig. Hun snakket om ham som en fiende nærmest, og sa blant annet "den fyren skal jeg iallfall ikke gifte meg med". Hun sa hun var sammen med ham for barnas skyld.

Jeg ba henne aldri om å forlate ham osv, men når hun konkret ba meg om min mening sa jeg det som det var. At jeg ville blitt glad dersom det ordnet seg for de to, men at folk gjerne ikke forandrer seg så mye. Skulle hun leve med ham, måtte hun akseptere ham for den han var. En mann som prioriterte jobb, så på det å "passe ungene" som en belastning og som ikke viste henne noe kjærlighet.

Jeg pleide å være mye sammen med dattera hennes (den eldste), og hun var både med på fjellturer og på overnatting hos meg. Ble ordentlig glad i henne også.

Jeg synes vennskapet mitt til bruden var så bra at jeg ville spurt henne om å være min forlover dersom jeg skulle giftet meg.

Så begynner hun i januar å slutte å svare på meldinger og konkrete spørsmål om hun vil komme på besøk.

I mars får jeg dog svar. Men da er hun utenlands.. Får beskjed om at hun har det bra, men at hun har brukket nesen. (ifølge henne en skapdører).

Får gratulerer med dagen-melding på 17 mai, men da jeg spør om vi skal treffes i byen med barna og gå på kafé, svarer hun ikke.

Så er det stille. For to uker siden fikk jeg vite av en annen venninne av meg at hun skal gifte seg! Jeg har ikke hørt noe, og dum som jeg er regner jeg med at det må være bare en tilfeldighet.

Så i kveld... Det dukker opp masse "bride-to-be"-bilder på Facebook. Utdrikningslag, og jeg er ikke invitert. På bildene ser jeg mennesker som hun har sagt at hun ikke liker pga ditt og datt, og hun har konsekvent utelatt å ha kontakt med dem. Ser også at disse skriver at de gleder seg til bryllupet om to uker.. Hun som er forlover vet forresten godt hvem jeg er og at jeg er/var god venn med bruden.

Så jeg er verken invitert i bryllup eller utdrikningslag. Og henne ville jeg ha som min forlover.

Hva faen har jeg gjort henne?? Føler meg så jævla ydmyket :-(

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

Får med en gang følelsen av at du vet for mye,og at hun ikke føler seg bekvem med det når hun nå har valgt å gifte seg med han.Som at hun selv vet at det kanskje ikke er det beste valget.

Så kan det også hende at samboeren står bak.Jeg tror ikke det handler om at hun ikke liker deg lenger,men at hun faktisk kan savne deg,siden hun sender meldinger nå og da.

Skjønner godt at du både er skuffet/såret og forvirret dog.

[AnonymBruker]

Vil du virkelig være i det bryllupet? Smile og glede deg over at hun har giftet seg med en mann som behandler henne dårligere enn hun behandler deg nå?

Det er sikkert ikke poenget, for du er såret over å ikke bli invitert, men jeg ville synes det var ubehagelig. En ting er en venninne dom har fått seg en litt kjedelig kjæreste, en annen ting er en venninne son blir slått av mannen hun vil gifte seg med.

Anonymous poster hash: 1e165...3c8

[AnonymBruker]

Vil du virkelig være i det bryllupet? Smile og glede deg over at hun har giftet seg med en mann som behandler henne dårligere enn hun behandler deg nå?

Det er sikkert ikke poenget, for du er såret over å ikke bli invitert, men jeg ville synes det var ubehagelig. En ting er en venninne dom har fått seg en litt kjedelig kjæreste, en annen ting er en venninne son blir slått av mannen hun vil gifte seg med.

Anonymous poster hash: 1e165...3c8

Selvfølgelig vil jeg ikke være der nå som jeg ser hvor lite jeg faktisk betyr for henne.

Hadde jeg blitt invitert ville jeg kommet og vært der for henne uansett. Som sagt har jeg aldri fortalt henne at hun må ditt eller datt når det kommer til samboeren. Jeg har vært der og lyttet og ytret min mening de gangene hun har bedt om det.

Er så forbanna rart at hun for ett år siden sa at hun ikke skulle gifte seg. Mens nå skal bryllupet stå.

Det tar vel litt tid å planlegge bryllup, så hun må jo ha forandret mening så og si like etter de bastante uttalelsene.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dette har noe som helst med hverken deg eller mannen hennes å gjøre, altså som i at det er han som har bedt henne holde seg unna. Jeg tror hun unngår deg fordi du vet for mye og ved å fortsette vennskapet meg deg må hun også kunne stå for og rasjonalisere det valget hun har tatt ved å gifte seg med noen som behandler henne så dårlig. Jeg tror hun innerst inne vet og skjønner at dette giftemålet er noe som ikke burde finne sted og sannsynligheten er stor for at hun er livredd for å høre akkurat det hun innerst inne selv vet fra noen andre. Da er det plutselig ikke like enkelt å skulle forsvare det valget hun har tatt...

Takk for innspill!

Mulig det er noe i det du sier. Men hvorfor i alle dager ikke bare si ting som det er! Hun kan jo umulig tro at jeg ikke vil stusse over dette og at jeg ikke skal bli såret.

Å la folk gå rundt i uvisshet er skikkelig slemt! Og spesielt når du vet at vedkommende (jeg) alltid har en tendens til å klandre seg selv.

Sa jeg eller gjorde jeg noe galt den siste kvelden vi pratet sammen ordentlig?

Har noen andre sagt noe fælt om meg som gjør at hun ikke vil ha noe mer med meg å gjøre?

Skammer hun seg over meg og vil av den grunn ikke ha meg i bryllupet? Tror hun at jeg vil skape drama og ødelegge bryllupet mtp det jeg vet om forholdet deres?

Er jeg rett og slett en person som er hatet av alle?

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

[Gjest O.G.]

Hvordan gikk dette?

[AnonymBruker]

Takk for innspill!

Mulig det er noe i det du sier. Men hvorfor i alle dager ikke bare si ting som det er! Hun kan jo umulig tro at jeg ikke vil stusse over dette og at jeg ikke skal bli såret.

Å la folk gå rundt i uvisshet er skikkelig slemt! Og spesielt når du vet at vedkommende (jeg) alltid har en tendens til å klandre seg selv.

Sa jeg eller gjorde jeg noe galt den siste kvelden vi pratet sammen ordentlig?

Har noen andre sagt noe fælt om meg som gjør at hun ikke vil ha noe mer med meg å gjøre?

Skammer hun seg over meg og vil av den grunn ikke ha meg i bryllupet? Tror hun at jeg vil skape drama og ødelegge bryllupet mtp det jeg vet om forholdet deres?

Er jeg rett og slett en person som er hatet av alle?

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

Jeg tror svaret her er veldig enkelt, du vet rett og slett alt for mye.

Anonymous poster hash: 1030b...1e1